Bygger nye master på kryss og tvers i Norge – naturvernere er «sterkt bekymret»

250 kilometer med kraftlinjer bygges nå mellom Trøndelag og Møre og Romsdal. Bredden på kraftgaten er opptil 50 meter på det meste og mastene ruver høyt. Tankene bak dem er ambisiøse.

Kraftgate nær Vinjeøra i Hemne

Statnett bygger ut 250 kilometer med hovedledningsnett i Trøndelag og Møre og Romsdal. Dette spennet går over dalføre nær Vinjeøra i Hemne kommune og er satt opp i fjor sommer.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

– Vi står midt oppi en viktig investeringsbølge der vi bygger nytt nett i store deler av landet, sier konserndirektør for teknologi- og utvikling i Statnett, Håkon Borgen.

I Midt-Norge betyr det fem milliarder kroner i investeringer og 25 mil med nye kraftgater fra den nordlige delen av Trøndelag ned til Møre og Romsdal.

Utbyggingene kommer samtidig med at Europas største landbaserte vindkraftanlegg settes opp på Fosen.

– Vår jobb er å legge til rette for både strømproduksjon og forbruk. Men dette handler også om utvikling av kraftsystemet i området mellom nord og sør og forsyningssikkerheten til kundene, sier Borgen.

Fiksdalsvatnet og fjellheim i Rissa, Indre Fosen

Disse fjellene ved Salan i Indre Fosen hører til siste byggetrinn av hovedkraftlinja som skal gå mellom Namsos og Surna. Konsesjonen går ut i 2028. Linja kommer til å krysse vannet Fiksdalsvannet midt i bildet.

Foto: Jørgen Sannan

Skal få vindkraften på nettet

Kraftlinjene i Trøndelag skal frakte til sammen 1057 MW strøm ut fra de nye vindanleggene på Fosen, når alle turbinene er på plass i 2020.

Statnett står for kraftlinjene, mens Statkraft er største eier i selskapet Fosen Vind som bygger ut for 11 milliarder kroner i vindindustrien på Fosen.

Men prisen for å bygge ut for vindkraft til lands strekker seg lengre enn kroner og øre. Både kraftlinjene og anleggsveiene legges i stor grad i det som kan kalles inngrepsfri natur.

Det får miljøbevegelsen til å reagere.

– Vi er svært bekymret for den verdifulle trønderske naturen som nå er truet av en omfattende vindkraftutbygging, og er redd man ikke ser den totale belastningen, sier leder i Norges Naturvernforbund, Silje Ask Lundberg.

Oppføring av vindmøller i Haraheia, Roan

Oppføring av vindmøller i Haraheia i Roan sommeren 2018. Dette anlegget er nå i drift, og strømmen fraktes nordover til Namsos hvor den går videre inn på nettet.

Foto: Ole Martin Wold / Ole Martin Wold

Drukner i søknader om utbygging

Fire nye konsesjoner ble gitt til vindkraftutbygging i Trøndelag kun i januar.

Pågangen fra utbyggingsselskaper er ekstrem.

– Det har vært veldig mange planer om vindkraft og veldig stor interesse. Bare på Fosen var det 27 prosjekter som ble lagt fram for NVE før vi plukket ut de fire som fikk konsesjon, sier direktør for konsesjonsavdelingen hos NVE, Rune Flatby.

Norges Naturvernforbund mener utbyggingsplanene er ute av kontroll.

– Det vi ser i vindkraftsaker er at naturhensyn tillegges lite vekt. Egentlig burde langt flere av prosjektene som har fått konsesjon ha fått avslag, basert på de naturfaglige hensynene. Hver park utgjør store inngrep med både anleggsveier og kraftlinjer. Men dette vektes ikke, sier Ask Lundberg.

Tre kraftlinjer møtes på Hofstad i Roan

Hofstad transformatorstasjon i Roan. Her kommer kraftlinja nordfra fra Namsos og møter den lokale linja som går opp til Roan vindpark. Den tredje linja er hovedlinja som fortsetter ut fra transformatorstasjonen og går videre sørover. Alt dette, inkludert vindparken, er nybygd.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

Vil være en del av veksten i verden

Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til 40 prosent mindre utslipp av CO₂ innen 2030.

– Det er en vekst av fornybar energi i verden. Vi forventer at mellom 50 og 70 % av all strømforsyning globalt vil være fornybar om 20 år, sier konsernsjef i Statkraft Christian Rynning-Tønnesen.

Han mener Statkraft kan bli viktig for å nå dette målet.

– Vi er en av de større utviklerne av fornybar energi i Europa, Sør-Amerika og India. Vi kan faktisk spille en rolle i den utviklingen vi er en del av, sier Rynning-Tønnesen.

Petter Davik er en av dem som har meldt seg inn i Norges Naturvernforbund i protest mot utbyggingene.

– Jeg er ikke enig i at vi skal ofre vår natur her for at Mellom-Europa skal få kjøpe det de oppfatter som grønn kraft. Konsekvensen er at naturen vår blir bygd ned og industrialisert, sier Davik.

Kraftlinje

Her er det ryddet skog for å sette opp mastene da man startet opp arbeidet i Namsos i 2017. Bare for de første 120 kilometerne i Trøndelag settes det opp 319 master. 2250 tonn betong må til for å bygge fundament.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Mener NVE gjør naturen til taper

NVE har fått i oppdrag av Olje- og energidepartementet å lage en overordnet plan for vindkraftutbygginga i Norge. Den skal legges ut for høring 1. april.

– Hele Europa trenger å få tak i mere fornybar energi. Norsk vindkraft er en av de billigste teknologiene man kan velge for tiden og vi ser lønnsomme prosjekter som klarer seg uten støtteordninger. Da er det mange som er interesserte i å være med og bygge. Arbeidet med nasjonal ramme og de politiske avveiningen skal gi en styring på hvor mye dette blir, sier Flatby.

Kart over utbygging av linjenett i Norge

Dette kartet viser hvor det bygges nye kraftlinjer i Norge.

Foto: Statnett

Miljøbevegelsen frykter at der hvor det tilrettelegges med kraftlinjer, vil det også bli bygd ut for mer vindkraft.

– Det som er vanskelig er når det ene blir et argument for det andre. Man må la naturen være premisset for hva som skal bygges eller ikke. Men det hensynet har man helt tilsidesatt i Trøndelag. Det har ført til at mye viktig natur har gått tapt, sier Ask Lundberg.

– Vi tar miljøhensyn, og vil se på totalbelastningen for naturen blant annet på Fosen hvor det er bygd såpass mye, sier Flatby.

Turbindel opp til Roan vindpark sommeren 2018

Turbindel på vei opp til Roan vindpark i fjor sommer. Anlegget er i drift og krafta fra denne vindparken fraktes nå til Namsos hvor den går videre på hovedledningsnettet.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Skal gå både til oss selv og eksport

Statnett mener at kraften som produseres fra vindmøllene vil gå både til å dekke økt etterspørsel etter strøm innenlands og til eksport.

Stort sett brukes 90 prosent av norsk kraft i Norge, overskuddet som går til eksport varierer.

– Vi ser at elktrifiseringen av samfunnet går stadig raskere. Vi ser at kraftsystemet er i endring. Hvor mye nytt nett vi trenger å bygge senere vil bli drevet av den elektrifiseringen vi har framfor oss, men den store utbyggingsperioden vi har vært gjennom nå, forventer vi ikke skal gjenta seg på kort sikt, sier Borgen.

Vindmølleanlegg i regi av Fosen Vind DA

Rød strek viser traseen til ny 420 kV hovedkraftlinje i Trøndelag og Møre og Romsdal. Blå områder er vindindustri under utbygging. Det nye hovedledningsnettet skal ifølge Statnett bidra til bedre forsyningssikkerhet mellom nord og sør, i tillegg til å transportere kraft fra vindindustrien på Fosen ut på nettet.

Foto: Fosen Vind DA