Regjeringen foreslår et nytt regelverk for konkurransefremmende tiltak i meierisektoren.
Tiltakene hjelper mindre meierier å konkurrere med Tine, som er landets desidert største meieriprodusent med 74 prosent av markedsandelen på melk.
I Hurdalsplattformen varslet Regjeringen at de ville fase ut disse tiltakene.
– Prisutjevningsordningen for melk er viktig for at vi skal ha et aktivt landbruk over hele landet. I Hurdalsplattformen sier vi at vi vil bevare ordningen, men gradvis fase ut de konkurransefremmende tiltakene fra ordningen.
Det sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).
Utfordringer med finansiering
Grunnen til at det nå gjøres endringer er utfordringer knyttet til finansiering av ordningen.
Dette er regjeringens forslag:
- Øke satsen for differensierte avgifter og tilskudd fra 27 øre til 30 øre per liter. Det innføres et totalt tak på 90 millioner kroner på denne ordningen.
- Fjerne distribusjonstilskuddet. I forbindelse med jordbruksoppgjøret vil staten komme med forslag rettet mot økologisk melk.
- Videreføre den særskilte kapitalgodtgjørelsen, men den ekstra stimulansen på fem øre per liter fjernes.
– Forslagene balanserer godt hensynene til konkurranse og det å ha melkeproduksjon i hele Norge, sier hun.
Regjeringen vil sende forslaget på høring med ordinære høringsprosesser. Målet er at endringene skal tre i kraft 1. januar 2024.
– En skuffende dag
– Dette er en skuffende dag for alle som er opptatt av lavere priser på dagligvarer. Det regjeringen i praksis nå gjør, er å strupe konkurrentene til Tine.
Det sier Høyres næringspolitiske talsperson, Lene Westgaard-Halle.
Lene Westgaard-Halle er næringspolitisk talsperson i Høyre.
Foto: William Jobling / NRK– Det virker ikke som regjeringen tar innover seg at forslaget deres kan bety kroken på døren for Rørosmeieriene, Synnøve Finden og Q-meieriene, sier hun.
Bjørn Gimming er leder i Norges Bondelag. Han er fornøyd med forslaget regjeringen nå har fremmet.
– Det er ikke noe faglig grunnlag for å fortsette å betale ut et særskilt tilskudd til distribusjon og det er vi selvfølgelig da godt fornøyd med, at regjeringen foreslår å fjerne det, sier han.
– Vi kan ikke fortsette å belaste en så viktig ordning, som prisutjevningsloven er, når det ikke er noe grunnlag for det.
Bjørn Gimming er leder i Norges Bondelag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB– Fremdeles svak konkurranse
Frem til 1995 hadde Tine meierier statlig monopol på all melk i Norge.
I 20 år har mindre meierier som Q-meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet fått støtte for å kunne konkurrere med dem.
Til tross for dette mener Konkurransetilsynet at konkurransen i meierisektoren fortsatt er svak og bør styrkes.
Tidligere i år la de frem en rapport som slår fast at det er grunnlag for å opprettholde konkurransefremmende tiltak.
Beate Berrefjord er avdelingsdirektør for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.
Før forslaget om nytt regelverk ble klart, sa hun til NRK at det er en dårlig ide å trappe ned prisjusteringsordningen for konkurrentene til Tine.
– Hva konkluderte dere med i rapporten?
– Vi kan ikke se at det er grunn til å avvikle disse konkurransefremmende tiltakene. I alle fall ikke uten at det kommer på plass andre tiltak som enten er like gode eller bedre, sa Berrefjord.
– Vårt svar er, ikke avvikle disse tiltakene nå.