Reagerer på det nye forslaget til «Lakseskatten»: – Har lyttet med døve ører

– Forslaget om grunnrenteskatt som i dag ble lagt frem viser at regjeringen har hatt null intensjon om å lytte til næringen og kystens befolkning.

Det sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Holmøy Eriksson.

Grunnrenteskatten på 40 prosent ble innført 1. januar i år, selv om ikke innretningen var klar. Regjeringens endelige forslag på 35 prosent blir lagt fram for Kongen i statsråd i dag.

– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Nå skal forslaget gjennom en stortingsbehandling. Men ettersom regjeringens støtteparti SV er for en slik skatt, blir forslaget etter all sannsynlighet vedtatt.

– Vi hadde forventet at regjeringen ville rettet opp den mistilliten som fulgte etter forslaget som kom, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.

– Våre medlemmer kan ikke se at dette var et forslag som gjør at man igjen kan åpne for nye investeringer. Havbruk er ingen stedbunden næring. Forslaget her er en ny gavepakke til våre konkurrenter, sier han.

– Kosmetiske endringer

– I sum er endringene fra regjeringen kosmetisk. Modellene som er valgt er like håpløs. Man har ikke lyttet til næringen eller kystens befolkning, sier Eriksson.

– Ved første øyekast tyder alt på at Støre og Vedum i beste fall har lyttet med døve ører. Forslaget bekrefter snarere at regjeringen har en virkelighetsforståelse som er totalt forskjellig fra næringen, sier han.

Også sjømatselskapet Mowi er skuffet over endringene.

– Dette er bare flikking og endrer ingenting. Så dette er veldig skuffende, men dessverre ikke uventet og viser bare at høringsrunden ikke var reell, sier konsernsjef Ivar Vindheim.

– Forslaget kommer til å få store negative konsekvenser for den norske havbruksnæringen og ikke minst sårt tiltrengte arbeidsplasser langs kysten, sier han.

Det var i september regjeringen la frem det omstridte forslaget om grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft.

– I mange tilfeller har mange fått mer og de må bidra mer til spleiselaget. Fellesskapet får større oppgaver og trenger nye inntekter. Jeg vil understreke at vi er i en enormt krevende tid, sa Støre under pressekonferansen i september.

Oppdrettsgiganten Salmar mener hele skatten må legges til side.

– Forslaget er basert på at produksjon av mat er en grunnrentenæring som over tid høster ekstraordinær avkastning som ikke står i forhold til risiko. Dette stemmer ikke. Hele skatteforslaget hviler dermed på sviktende premisser, skriver de i en pressemelding.

– Her hadde man mulighet til å se på andre innretninger, sånn som for eksempel hele næringa, NHO og LO har krevd, men det harde jo altså ikke. Partene i arbeidslivet er ikke hørt i de hele tatt, sånn som regjeringa turer fram nå.

Det sier hovedtillitsvalgt ved Salmar, Hans Stølan. Det er han som har tatt initiativet til «Kystbrølet»-demonstrasjonene mot lakseskatten.

– En trist dag

– Nivået på økningene og det totale skattetrykket vi ser nå vil kvele den utviklingen små utkantsamfunn i Kyst-Norge har i dag, sier daglig leder i Bjørøya AS, Ole Martin Løfsnes.

Sondre Eide er daglig leder i Eide Fjordbruk på Eikelandsosen i Fusa. Han tror det først og fremst er Norge som vil bli den store taperen.

– Det er en trist dag. Vinneren er oppdrettsnasjonene som ligger rett bak Norge på listen. Jeg er skuffet over forslaget, sier han.

Administrerende direktør i Hofseth International, Roger Hofseth, er enig i dette.

– Det er bare trist, for å si det rett ut, sier han.

Hofseth var med å starte en skatteaksjon sammen med andre næringslivsaktører på Sunnmøre. Han mener grunnrenteskatten burde vært null prosent, altså ikke-eksisterende.

– Det må da være lov å tjene penger i dette landet her – det slik vi har skapt kysten, sier han.

Ordførere er positiv til endringen

– Jeg er glad vi har blitt lyttet til. Vi var sterkt kritisk til det forrige forslaget som gav mer penger til folkerike kommuner.

Det sier ordfører i Steigen kommune i Nordland, Aase Refsnes (SV)

– Så er vi opptatt av hvordan dette påvirker oppdrettsnæringa i vår kommune. Vi har ei stor havbruksnæring i kommunen og mange som leverer tjenester dit, sier hun.

Hallvard Oppedal (Sp), som er ordfører i Gulen kommune i Vestland, er positiv til endringene som nå er gjort.

– Det ser ut som de tilpasningene som er gjort i forhold til det som var framlagt er positive både for næringen og kommunene, sier han.

Han har tidligere vært sterk kritiker av lakseskatten og ville helst vært foruten. Likevel synes han det nye forslaget er en forbedring fra det opprinnelige forslaget.

– Det vil føre til at de i næringen vil sitte igjen med mer til investeringen. I tillegg reduserer de formuesskatten på konsesjoner også. Begge disse delene vil redusere skattetrykket, men om det er nok er for tidlig å si, sier han.

Ordfører i Skjervøy i Troms og Finnmark, Ørjan Albrigtsen (KrF), sier han er medium fornøyd etter regjeringas pressekonferanse i dag.

– For kommunene så kommer vi greit ut. Det som henger igjen som den store bekymringa, er nivået på skatten og hvordan dette vil påvirke investeringene på kysten, sier han.

– Regjeringen har lyttet

Styreleder i Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), Ole L. Haugen, sier regjeringens nye forslag er bedre enn forventet.

– Vi skal sette oss grundig inn i forslaget, men så langt er vi fornøyd med at regjeringen har lyttet til tilbakemeldingene og kommet med ett bedre forslag enn det som lå på bordet, sier han.

– NFKK har vært – og er fortsatt – skeptisk til at forslaget ikke har vært konsekvensutredet. Det er fortsatt usikkert hvordan skatten vil fungere i praksis, og om det vil legge til rette for videre vekst og økt bearbeiding innenlands, sier Haugen.

Store reaksjoner

I høringsrunden kom det inn 416 svar fra fylkeskommuner, bedrifter, interesseorganisasjoner og enkeltpersoner.

Sjømat Norge gikk gjennom 355 av disse og rapporten viser at 78 prosent av svarene var negative. Innspill fra privatpersoner ble ikke tatt med.

Flere bedrifter har permittert ansatte og satt store investeringer på vent.

I februar ble lakseslakteriet SalmoSea i Nærøysund lagt ned og eierne pekte på lakseskatten som en av årsakene.

Flere oppdrettsansatte har fryktet å miste jobbene sine på grunn av skatten. I november ble det arrangert en «Kystbrøl»-demonstrasjoner utenfor Stortinget hvor hundrevis av ansatte i oppdrettsnæringen møtte opp.

I mars ble det arrangert en lignende demonstrasjon utenfor Senterpartiets landsmøte i Trondheim.

Selskapene stiger på børsen

Oslo Børs åpner med oppgang, men de store oppdrettsselskapene falt i 09-tiden etter regjeringen la fram forslaget. Utover dagen har selskapene snudd til oppgang igjen:

• Mowi er opp 2,1 prosent.
• Grieg Seafood stiger 1,49 prosent.
• Austevoll seafood går 3,2 prosent opp.
• Salmar stiger 3,56 prosent.
• Lerøy er opp 3,2 prosent.

Les også Ap-ordfører om Støre-besøk: – Ikke noe man roper om