– Vi kommer med et høringsnotat der vi påpeker til regjeringen at dette har vært en uryddig prosess.
Det sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir-Ove Ystmark.
Nå ber de om at «lakseskatten» utsettes.
Regjeringen bør heller se på en færøysk modell, mener han.
Den innebærer en produksjonsavgift som endrer seg i takt med lakseprisen.
Senterpartiet er imidlertid kontante i sitt svar:
Ikke aktuelt.
Færøysk modell
Det var i september regjeringen la frem det omstridte forslaget om grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft.
Siden har laksenæringen stoppet investeringer verdt 35 milliarder kroner.
Sjømat Norge var tidlig ute med å kritisere den såkalte «lakseskatten».
Nå har de levert inn sitt høringsforslag. Der ber de om utsettelse av skatten.
I tillegg vil de ha omkamp om hvordan den nye skatten skal regnes ut.
De ber regjeringen utrede en såkalt færøysk modell. De sier den i større grad vil skattlegge overskuddet.
– Regjeringens modell er svært komplisert og gir stor usikkerhet. Vi sier at regjeringen må utrede en annen skattemodell og ber dem om å se til Færøyene, sier Ystmark.
Skatt tilpasset næringa
Næringen har hele tiden sagt at de vil betale mer skatt. Bare ikke etter foreslått modell.
Stridens kjerne ligger i at regjeringen ønsker å skattlegge næringen etter normpris.
Det vil si at et eget råd bestemmer en pris som skal beskattes. Rådet settes ned av regjeringen.
Hvorfor ønsker regjeringen skatt etter normpris?
For å unngå at sjømatbedrifter selger laksen billig til seg selv for å skatte mindre.
Næringa mener imidlertid at dette blir uforutsigbart – at de ikke vet hvilken pris de blir skattet av.
Den færøyske modellen er annerledes.
– Vi ønsker å være konstruktive og gir oppspill til hvordan næringen kan skattlegges slik at fellesskapet kan få 3–4 milliarder fra vår næring, sier Ystmark.
Han påpeker:
– Men vi ønsker en skattlegging som er tilpasset havbruksnæringen.
Uaktuelt med færøysk modell
Ystmark mener det neste året bør brukes til å finne den beste skattemodellen.
Samtidig foreslår organisasjonen å øke produksjonsavgifta nå. På den måten får regjeringen hentet inn de inntektene som er ventet i 2023.
Geir Pollestad (Sp) sitter i finanskomiteen på Stortinget. Han avviser både utsettelse og færøysk modell.
– Skatten gjelder fra 1. januar og det er ikke aktuelt med en færøysk modell. Det vil bli grunnrenteskatt på lakseoppdrett i Norge.
Han sier imidlertid at de vil gå nøye gjennom de 150 høringsinnspillene som er kommet inn.
Men en endring av hele modellen kommer ikke på tale.
– Det er flertall på stortinget for denne modellen. Den kommer, sier han og legger til:
– Men vi skal se på hvordan innretningen skal være, sier Pollestad.
Var selv positive til grunnrenteskatt
Pollestad sier at de har lyttet til næringen.
Han påpeker at næringen selv har vært med å utrede skattemodellen.
– Når vi skulle innføre produksjonsavgift på 20 øre var svaret fra næringen at det ikke var riktig tid eller riktig måte å gjøre det på.
– Næringen selv var med å utrede grunnrenteskatten og var positive til det. Når vi tar den i bruk er de imot.
Sp-politikeren understreker at det skal legges til rette for at næringen fortsatt skal kunne vokse.
Veldig tydelig
Bjørnar Skjæran er Fiskeri -og havbruksminister.
Også han bekrefter at grunnrenteskatten vil bli innført fra 1. januar.
– Når fristen for høringsinnspillene nå går ut skal vi gå grundig gjennom dem, slik at vi kan komme med ei endelig innretning til Stortinget, sier Skjæran til NRK.
Han mener at regjeringen har vært veldig tydelig på hva det skal skattes av.
Samt at de har lyttet til havbruksnæringen.
– Vi har lyttet til næringen og har hatt gode møter med dem i flere måneder. Vi har vært klare på at det er de reelle inntektene som skal legges til grunn og at for 2023 er det internpriser som gjelder, sier Skjæran.