Lakseskatten skaper bekymring: Tirsdag kommer dommen

Den såkalte lakseskatten er omstridt.

Høyre sier blankt nei, og laksenæringen har bedt om utsettelse.

Mens en forsker mener at alle bør betale den, og SV vil øke den.

Ordningen trådte i kraft fra nyttår. Men hvordan den faktisk skal brukes er ennå ikke vedtatt av Stortinget.

Nå er forslaget ferdig utarbeidet. Tirsdag legger regjeringen dette frem for Kongen i statsråd.

Imens venter den langstrakte kysten vår i spenning.

Det en del er bekymret for, er hva som kommer til å skje med kommunene som mer eller mindre driftes på midler fra havbruket.

Hva som står på spill

Inne på dagsentret i Loppa kommune sitter latteren løst.

Hildur Rydheim (94) nyter godt av tilbudet. Her får hun to måltider og kan kose seg med venner og bekjente. Med et smil om munnen sier hun at det er fint å være der.

– Jeg har ingenting å klage på, så gammel som jeg er.

Dagsentret er en av flere tjenester som kommunen sørger for. En del av pengene som drifter tjenestene er hentet fra Havbruksfondet.

Hvert år kommer det penger fra Havbruksfondet til kystkommuner.

I Troms og Finnmark nyter 27 av 39 kommuner godt av ordningen, som til sammen har fått utbetalt 2 milliarder kroner de siste fem årene, ifølge Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Nesten halvparten av pengene som drifter Loppa kommune kommer fra dette fondet.

Det viser snittet de siste fem årene.

– Det sier litt om hvor viktig det er for oss å få de midlene. Uten dem hadde vi ikke klart å ha det tjenestetilbudet vi har i dag.

Gøril Rydheim Henriksen (Ap) er fungerende ordfører i Loppa kommune. Hun er spent på hvordan grunnrenteskatten, eller lakseskatten, kommer til å påvirke dette.

Bekymret for utviklingen

– Vi er bekymret for to ting: reduserte kommuneinntekter og reduserte nærings-investeringer som er viktig for arbeidsplasser og inntekter fra fondet.

Monica Nielsen (Ap) er styremedlem i Nettverk for fjord- og kystkommuner.

Allerede før innføringen av lakseskatten frøs flere selskaper store investeringer.

Ifølge staten skal lakseskatten gi mer penger til kommunene, men kommunene setter spørsmålstegn ved fordelingen av disse pengene.

– Det burde være en selvfølge at det er kommunene, som legger til rette for oppdrettsnæringen, som blir sittende igjen med pengene.

Ståle Sæther, i Loppa Høyre, tror næringsutviklingen i kommunen blir svekket av den nye skatten.

– Stopper det opp i havbruksnæringen, blir det mindre aktivitet og utvikling. Da vil det bli mindre penger i kassen til Loppa kommune.

Ingen vet hva lakseskatten vil faktisk ha å si, siden ingenting er helt klart enda.

– Med de endringene som er foreslått så har næringa stoppet investeringer mellom 35 og 40 milliarder, sier Sæther.

Ønsker annen modell

Lakseskatten har vekket store reaksjoner i næringen.

Oppdrettsgiganten Grieg Seafood er villig til å betale økte skatter, men på en annen måte enn regjeringens modell.

– Så lenge det ikke går utover vår aktivitet, og ikke minst lokalsamfunnene som er avhengig av de ringvirkningene det gir, sier Roger Pedersen, samfunnskontakt i Grieg Seafood.

Næringen har tidligere sagt at regjeringen burde gå for en færøysk modell.

Den innebærer en produksjonsavgift som endrer seg i takt med lakseprisen.

Da lakseskatten var ute på høring i fjor, ble det sendt 412 høringssvar.

– Regjeringen sier de har tatt innover seg mye av innspillene, men vi er veldig spente på om det faktisk er tilfelle, sier Pedersen i Grieg Seafood.

– Uheldig av regjeringen

Så hvordan vil det bli når regjeringen nå skal lande på en plan med lakseskatten?

Ståle Sæther (H) mener det har vært uheldig for regjeringen å skape så mye uro og tvil for havbruksnæringen.

– Det har vært stor usikkerhet rundt hva lakseskatten innebærer. Derfor ønsker vi å opprettholde Havbruksfondet, der inntektene er avhengig av hvor store verdier havbruksnæringen skaper, sier han.

I Loppa kommune er fungerende ordfører bekymret for at en slutt på vekst og investeringer vil få uheldige konsekvenser, men hun har enda et lite håp.

– Jeg håper at Loppa og de andre kystkommunene blir lønnet med den fordelingen som forhåpentligvis kommer, sier Gøril Rydheim Henriksen.