Hopp til innhold

Folk i distriktet oppsøker overgrepsmottak sjeldnere enn i byen

Stadig flere kommer til overgrepsmottakene i de store byene, mens i distriktene holder pasienttallet seg stabilt år etter år. Fagfolk frykter store mørketall.

Undersøkelsesrom for overgrep ved Sykehuset Levanger

RETTSMEDISINSKE BEVIS: I dette rommet på Sykehuset Levanger foregår undersøkelsene etter et overgrep. Her har de mulighet til å sikre spor som kan brukes som godkjente bevis i en eventuell rettssak.

Foto: Kjersti Finstad

– I oppstarten trodde vi at det ville være naturlig å se en økning i russetida, under festivaler eller i julebordstida, men det gjør vi ikke.

Marit Drage er sykepleier på Sykehuset Levanger og har vært en del av bemanningen på overgrepsmottaket på sykehuset siden det ble åpnet for 13 år siden.

Vi er inne på et av de gynekologiske undersøkelsesrommene på sykehuset. Her har de utstyret man trenger for å eventuelt kunne skaffe rettsmedisinske bevis.

– Det er ikke særlig hyggelig på disse rommene, men det er så viktig at man får den hjelpen man trenger når noe slikt skjer, sier Drage.

Marit Drage, sykehuset Levanger

MØRKETALL: Marit Drage har jobbet ved overgrepsmottaket på Sykehuset Levanger siden det åpnet. Hun synes det er rart at de ikke ser en økning på antall pasienter, slik man gjør i de større byene.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

Store forskjeller

I de siste årene har mediene skrevet mye om den store økningen av pasienter på landets overgrepsmottak, men dette gjelder først og fremst de større byene.

Både i Oslo, Bergen og Trondheim melder de om økt pågang på mottakene de siste årene. I 2018 oppsøkte 628 personer overgrepsmottaket i Oslo, det var en økning på 14 prosent fra året før.

Men ved flere av distriktsmottakene er saken en helt annen.

I Elverum har antall besøkende vært jevnt på rundt 30 pasienter de siste årene.

Ved overgrepsmottakene lengst nord i landet har man ikke tall langt bak i tid, men i løpet av de siste tre årene ser man ingen eller en liten økning av pasienter. Det samme gjelder i Lillehammer.

– Vi ser jo i media at omfanget av overgrepssaker øker, men samtidig legger vi merke til at det ikke kommer flere pasienter hit. Da er det grunn til å tro at det finnes store mørketall, sier Marianne Mathisen, som er avdelingsleder ved Sykehuset Levanger.

Hit kommer det mellom 25 og 30 pasienter årlig, mens åtte mil lenger sør er situasjonen en helt annen. I Trondheim sliter de nemlig med kapasiteten.

Marianne Mathisen, gyn Levanger

VIL HA FLERE PASIENTER: Avdelingsleder for gynekologisk avdeling på Sykehuset Levanger, Marianne Mathisen, vet ikke hvorfor de ikke når ut til flere pasienter i distriktet. Hun håper flere får kunnskap om at de faktisk er der for å hjelpe.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

– Vi har et kapasitetsproblem

Ved St. Olavs hospital i Trondheim er det stor pågang.

– Vi jobber så mye som vi klarer, men vi skulle gjerne ha hatt flere overleger som kunne jobbe med overgrepspasienter på dagtid, sier Cecilie Hagemann, overlege ved gynekologisk avdeling på St. Olavs hospital.

De har hatt en jevn økning av pasienter til overgrepsmottaket de siste ti årene. Men ifølge Hagemann har de ikke nok penger.

– Det er et problem at vi føler at vi ikke kan reklamere for mottaket. Vi er redd pasienttallet skal øke mer enn det allerede har gjort, sier hun til NRK.

Det finnes totalt 24 overgrepsmottak i Norge, og siden 2016 har mottakene vært drevet av spesialisthelsetjenesten. Før den tid var tjenesten kommunal, men flere steder har sykehusene drevet på vegne av kommunen.

Seksuelle overgrep og mottak på sykehus

GRATIS TJENESTE: Det er mange prosedyrer som skal gjennomføres ved en undersøkelse etter et seksuelt overgrep. Slik kan man få de nødvendige rettsmedisinske bevisene man trenger i en eventuell rettssak.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

Flere ulike faktorer

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) samler årlig inn oversikt over antall pasienter som har vært ved landets overgrepsmottak. Forsker ved senteret, Grethe E. Johnsen, sier at statistikken viser et sammensatt bilde.

– Ved overgrepsmottakene i Kristiansand, Haugesund og Molde har det vært en økning de senere årene, men økningen har vært størst i Bergen og Oslo.

– Jeg tror forskjellene kan henge sammen med i hvor stor grad overgrepsmottakene profilerer seg, og hvordan de når ut til befolkningen.

Hun tror også at små plasser kan være utslagsgivende.

– Det er ikke usannsynlig at mindre forhold i distriktene der anonymiteten er mindre, gjør det vanskeligere å søke hjelp, sier Johnsen til NRK.

– Viktig å dele kunnskap

Tor Burmo har jobbet med overgrepsproblematikken i politiet i mange år, og er nå ansatt ved Smiso (Senter mot incest og seksuelle overgrep) i Levanger.

Han mener manglende kunnskap om tilbudene er et av de største problemene for mottakene i distrikta.

– Man må jo spørre seg om det er ulik kunnskapsdeling i bygd og by, selv om det er vanskelig å forstå. Men uansett så tror jeg manglende kunnskap er et stikkord, sier han.

Smiso i Levanger, Tor Burmo

SMISO: Merete Richardsen og Tor Burmo ved Senter mot incest og seksuelle overgrep i Levanger.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

– Flere må ta ansvar

Ifølge Kripos har åpenhet i samfunnet vært en viktig del for at antall voldtektsanmeldelser øker, men likevel mener Tor Burmo at man bør bli enda flinkere til å dele kunnskap om temaet.

– Det er viktig å nå ut tidlig. Det er ikke nødvendigvis overgrepsmottaka selv som skal drive med kunnskapsdeling, men fagfolk generelt. Her har både politi, lærere og helsepersonell et ansvar.

Det finnes ikke gode tall på antall voldtekter i Norge hvert år, men man går ut fra at det kan ligge på rundt 10.000. Kun en liten prosentdel av dette blir anmeldt til politiet.

De nyeste tallene fra politiet viser at anmeldelser av seksualvold øker. Fra 2014–2018 er økningen på hele 75,2 prosent.