– De fleste som kommer hit er i en tilstand av sjokk

– Det skjedde natt til i går. Hun ønsker full sporsikring, og er fryktelig redd for smitte, så hun vil også ha vaksine.

Fagleder for overgrepsmottaket ved Oslo legevakt, Anne Berit Lunde, informerer de andre ved mottaket om en ung kvinne som vil ha hjelp etter å ha blitt utsatt for en overfallsvoldtekt.

En lege og sykepleier går for å gjennomføre den medisinske undersøkelsen kvinnen ønsket å få, mens Lunde tar imot et nytt voldtektsoffer, det tiende som tar kontakt for å få hjelp etter en hendelse i helgen.

I fjor kom det inn 552 pasienter til mottaket, som er en del av Legevakta i Oslo. I år øker pågangen igjen.

– Vi har til nå fått inn 54 flere pasienter enn på samme tid i år, sier lege Eline Thorleifsson ved overgrepsmottaket til NRK Brennpunkt.

– Det er så store mørketall når det gjelder voldtekt. Så jeg håper og tror at dette ikke skyldes at det er flere voldtekter men at det er blitt lettere å ta kontakt med hjelpeapparatet, sier Thorleifsson.

I Oslo har man tidligere hatt bølger av overfallsvoldtekter, som de har merket godt på Overgrepsmottaket. Men denne gangen kan de ikke se noen trender som forklarer økningen.

Når stadig flere oppsøker mottaket, er det spesielt etter overgrep som har skjedd i forbindelse med fester, besøk og overnatting.

Tall fra Kripos bekrefter dette: Det er en sterkt økning i anmeldelser av festrelaterte voldtekter, mens det har vært en nedgang i antall overfallsvoldtekter.

Mens 13 prosent av anmeldelsene i 2012 gjaldt overfallsvoldtekter, var det i fjor var bare 5 prosent som ble kategorisert som dette.

Økning over hele landet

I Norge har vi 25 overgrepsmottak. NRK Brennpunkt har kontaktet alle mottakene, og de aller fleste melder om en kraftig økning i pågangen.

– I 2013 hadde vi 15 saker, nå er det 30–40 saker i året. Det er mulig at vi ender på en økning på 150 prosent innen året er slutt, sier Katja Nilsen som er leder ved overgrepsmottaket i Førde.

Tromsø forteller om en økning på 70 prosent fra 2016 til 2017, og at de allerede har tatt imot flere voldtektsofre i år enn i hele fjor.

– Ingen sommer har vært som denne. I juli var det mer enn en dobling i forhold til i fjor. Det er også uvanlig mange etter det, sier leder ved Legevakta i Drammen, Liv Heidi Brattås Remo.

Hun forteller at hovedtyngden av tilfellene har kommet i ukedagene, og ikke i helgene som de vanligvis pleier å gjøre. Flertallet av ofrene er jenter mellom 15 og 20.

Overgrepsmottaket i Fredrikstad markerte sin tiårsdag på en måte som gjorde dem bemerket. Filmen de la ut på Facebook er sett 1,8 millioner ganger, og pågangen av pasienter har doblet seg.

– Folk ringer fra hele landet, og vi videreformidler dem til deres lokale mottak, sier mottaksleder Ann Helen Lomsdalen.

– Vi har jobbet veldig mye med å trygge folk så de tør å anmelde, så også anmeldelsene har økt, forteller hun.

Se videoen her:

Av de 25 overgrepsmottakene NRK har snakket med, er det bare to som melder om at færre tar kontakt: mottakene i Kirkenes og Ålesund.

– Mulig skyldes det omorganisering, men nedgangen er så markant at vi tror egentlig ikke det, sier teamleder Judith Molvær ved legevakta i Ålesund.

Overgrepsmottakene i Norge er et tilbud for dem som har vært utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep. De tilbyr medisinske undersøkelser, samtaler og kriserådgivning. Og de sikrer spor som kan brukes som bevis i en rettssak, om man velger å anmelde saken.

– De fleste er i en tilstand av sjokk når de kommer til oss, sier Anne Berit Lunde, Fagleder for overgrepsmottaket ved Oslo legevakt.

Den unge kvinnen som nettopp har kommet inn på mottaket forteller at hun sovnet på et nachspiel, og våknet av at noen voldtok henne. Nå har hun store smerter i underlivet, og frykter at hun kan ha blitt dopet ned.

– Vi gir ikke råd om man skal anmelde eller ikke. Jeg har stor respekt for at å anmelde er vanskelig. Det bringer med seg noen omkostninger. Det er stressende å være i avhør. Det er stressende å vente på at det skal skje noe i saken. Det er en stor belastning, sier Lunde.

– Men jeg gir alltid det rådet at du har rett på tre timers gratis veiledning av en advokat. Da får man mulighet til å gjøre et kvalifisert valg.

Kjenner voldtektsmannen

Selv om det er flest kvinner som oppsøker hjelp etter en voldtekt, er andelen menn høyere i 2017 enn tidligere, 8 prosent mot 5 tidligere år.

De fleste som kommer til Overgrepsmottaket i Oslo forteller at de kjenner personen som har forgrepet seg mot dem. Over 40 prosent kjenner personen fra tidligere, og bare 21 prosent oppgir at det er en ukjent gjerningsperson.

Statistikken fra Overgrepsmottaket sier ellers lite om hvem gjerningsmennene er. Men i Kripos sin gjennomgang av voldtektsanmeldelser i 2017, som også inkluderer voldtekt av barn, kommer det fram at de som blir anmeldt ofte er gutter og menn mellom 15 og 25 år.

Flere kvinner ble anmeldt i 2017 enn tidligere, men andelen er likevel lav, 2,4 prosent.

Over 70 prosent av dem som ble anmeldt for voldtekt var kjent for politiet som mistenkt, siktet eller domfelt fra før. Det er også 97 personer som ble anmeldt for flere voldtekter samme år.

80 prosent av dem som ble anmeldt i 2017 var norske statsborgere. 7 prosent kom fra andre europeiske land, 6 prosent fra Asia og 5 prosent fra Afrika. Kripos skriver også at rundt 24 prosent av de anmeldte er født utenfor Europa.

Fem råd om voldtekt

Overlege Eline Thorleifsson forteller at mange er usikre på om det de har opplevd var en voldtekt, spesielt i de tilfellene der det ikke er utøvd vold.

– Det er et seksuelt overgrep dersom du tvinges til seksuell omgang enten ved vold, truende adferd eller dersom du er ute av stand til å forsvare deg. Dette gjelder uansett om du var edru, ruset eller sov, presiserer hun.

Hun har fem råd til deg som er blitt voldtatt:

• Ta kontakt med nærmeste overgrepsmottak. De er døgnåpne, gratis og uavhengig av anmeldelse. Politiet kan også kontaktes. Dersom det nylig har skjedd vent med å dusje og vaske klær
• Du bør snakke med en du stoler på, enten det er familie, venner eller helsepersonell, som kan hjelpe deg å ta vare på deg selv. Du kan også få hjelp og støtte på SMISO (Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep), DIXI (ressurssenter for voldtatte), krisesenter, fastleger og helsesøstre.
• Du kan kontakte politiet for hjelp til å ivareta din sikkerhet og hvis du vil anmelde.
• Det ikke er din skyld, skyldfølelse er en vanlig etterreaksjon, sammen med skam og uvirkelighetsfølelse
• Livet ditt er ikke ødelagt. Du kan få hjelp til å bearbeide etterreaksjoner, slik at du kan klare å leve normalt igjen.

Kan sikre spor i inntil én uke

For best å kunne sikre spor er det viktig at offeret oppsøker overgrepsmottaket så raskt som mulig.

I Oslo er det en økning i andelen som kommer til mottaket mer enn en uke etter en voldtekt.

Når folk kommer til mottaket innen en uke etter hendelsen, vil de forsøke å sikre spor som kan brukes i en eventuell politietterforskning. Bevismaterialet låses ned på overgrepsmottaket og gis bare videre til politiet dersom offeret velger å anmelde.

Det er ingen restriksjoner for hvor lenge etter en voldtekt man kan komme for å få en medisinsk undersøkelse med tanke på smitte og skader, eller komme inn for rådgivning og samtale.

– Det er klart at dette er ikke hendelser man glemmer, men det betyr ikke at man er ødelagt for livet! Man må lære seg å leve med det, sier Lunde.

• Se Brennpunkt-dokumentaren «Voldtekt» på NRK TV og NRK1 tirsdag.
• Vet du hvor grensene for seksuelle overgrep går?