Over 200 millioner kroner rett i søpla – hvert år

– Vi hadde egentlig ikke tenkt at vi skulle se på hvor mye pant som havner i søpla, men da vi satte i gang med søppelsorteringa, så oppdaget vi at det var veldig mye pant her, sier Trond Norum.

Han er daglig leder i avfallsklyngen Civac, som denne høsten har gjennomført plukkanalyser av restavfallet i Midt-Norge.

Over 50 tonn avfall har blitt analysert – av dette 10,5 tonn fra husholdninger.

Prosjektet er et av de største i sitt slag som er gjennomført i Norge, og formålet har vært å se hvor mye som blir kastet rett og feil.

En stor tankevekker prosjektet har bydd på, er nettopp hvor mye tomgods som ender i søpla.

To pluss to blir millioner

Fra husholdningenes restavfall ble det plukket ut pant til en verdi av 2115 kroner.

Du tenker kanskje at 2000 kroner ikke høres så mye ut?

På samme måte som noen kanskje vil tenke at de to kronene ikke har noe å si, om man tillater seg å bare hive brusboksen i søpla i stedet for å ta den til en panteautomat?

Men to pluss to blir fort mange millioner hvis man regner på hvor mye dette vil tilsvare i det totale bildet.

– Vi analyserte bare 10,5 tonn, men i 2020 ble det hentet inn rundt 105.000 tonn med restavfall i Midt-Norge. Da er det egentlig bare å begynne å gange opp, sier Norum.

– Da kommer vi opp på cirka 21,4 millioner i verdier. Når det ser ut til at det kan være såpass mye bare her, så kan man tenke seg hvor mye det er snakk om nasjonalt.

Best for miljøet og økonomien

Og Trond Norum er absolutt inne på noe her, kan Kjell Olav Maldum melde.

Han er administrerende direktør i Infinitum, som forvalter panteordninga i Norge.

Maldum forteller at i 2020 havnet 6,2 prosent av alle bokser og flasker i restavfallet. Det utgjør cirka 53,5 millioner bokser og 41,5 millioner flasker.

Den samlede verdien på dette er om lag 210 millioner kroner.

– Det er et drøyt tall, sier Maldum.

Samtidig understreker han at vi i Norge er blant de beste i verden på panting, og i fjor var panteandelen på rekordhøye 93 prosent. Det betyr at tidligere år har verdien på tapt pant vært enda høyere.

210 millioner kroner blir også lite sammenlignet med de 4 milliardene vi faktisk pantet for i fjor, sier Maldum, men deres mål er at ingenting skal gå til spille.

– Vil ønsker det som er det beste både for miljøet og økonomien.

Skyldes i stor grad latskap

Maldum poengterer at det ikke er snakk om bare 210 millioner kroner rett i søpla.

– Her er det 730 tonn aluminium og 1300 tonn plast som blir brent og forsvinner, i stedet for å bli resirkulert. Det er en veldig dårlig måte å behandle disse ressursene på, sier han.

– Både plast og aluminium egner seg svært godt til gjenbruk i flere runder. Forbrukeren må gjøre den lille jobben med å ta dette til butikken, så gjør vi resten.

Maldum sier videre at deres analyser viser at det som regel er de som ikke bryr seg om kildesortering generelt, som heller ikke gidder å pante.

– Latskap er nok den største faktoren her, litt blandet med uvitenhet, sier han.

– Vi ser jo faktisk i disse juletider at folk er veldig dårlige til å pante gløggflaskene. De glemmer det av en eller annen merkelig grunn, eller kanskje de ikke fått med seg at de flaskene også kan pantes. Det er viktig å huske på!

70 prosent var ikke restavfall

Det meste av panten som ble funnet i analysen i Midt-Norge, kom fra hytteområder. Folk har rett og slett ikke giddet å ta med seg tomgodset hjem, sier Trond Norum i Civac.

Han mener det ikke finnes noen gode grunner for å la være å pante eller kildesortere.

– Det er ganske godt tilrettelagt over hele landet for gjenvinning, sier han.

Men her syndes det ganske mye over hele fjøla, forteller Norum videre.

I deres plukkanalyser fant de ganske mye i restavfallet som ikke hørte hjemme der. Alt fra store ansamlinger av belegningsstein, til sveisegassbeholdere og maling, til tekstiler og mat. Mye mat.

Nesten 70 prosent av det de fant, skulle ha vært kastet på andre måter enn som restavfall.

Selv om undersøkelsen først og fremst gjelder for Midt-Norge, kan størrelsen på den si noe om tendensen i resten av landet også, mener Norum.

– Det gir oss en indikasjon på at vi ikke alltid tenker oss godt nok om, sier han.