Husholdningene er de aller største matsynderne

Fra 2015 til 2020 ble matsvinnet i Norge redusert med 10 prosent. Det var likevel godt under målet.

Matavfall

RETT I SØPLA: I 2020 ble 453 650 tonn med mat kastet i Norge.

Foto: NRK Sorlandet
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Rundt én tredjedel av all mat som produseres i verden, går i dag tapt eller kastes. I tillegg kommer omtrent 10 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp fra matsvinn.

Dette er grunnen til at FNs bærekraftsmål har satt et mål om å halvere det globale matavfallet innen 2030.

I 2017 slo også norsk matnæring og myndigheter ring om målet. De ble enige om å halvere matsvinnet innen 2030.

Onsdag slippes «Hovedrapporten om matsvinn for 2020». Den gir en pekepinn på at veien mot 2030-målet ser ut til å kunne bli nokså kronglete.

Rapporten viser at bransjen har bommet på første delmål. Ifølge Miljødirektoratet ble matsvinnet redusert med 10 prosent mellom 2015 og 2020:

«Det betyr at målet om 15 prosent reduksjon av matsvinnet fra 2015 til 2020 ikke er oppfylt. Isolert sett er det enkelte sektorer og bransjer som har redusert matsvinnet med over 15 prosent, men måloppnåelse skal måles for partene i avtalen samlet.»

I tillegg understreker rapporten at beregningene har store usikkerheter. Dette er blant annet fordi de ulike sektorene til nå har rapportert forskjellig om matsvinn.

Men selv om målet ikke ble nådd i 2020, er klimaministeren optimist. Han ser nemlig stor vilje i bransjen til redusere matsvinnet.

Man har klart på relativt få år å redusere matsvinnet med 10 prosent. Og så har man lært seg ganske mye i selve arbeidet om hvordan man får frem data om dette, sier Espen Barth Eide (Ap).

Espen Barth Eide

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap)

Foto: Eivind Molde / NRK

Husholdningene verst i klassen

453 650 tonn er tallet på hvor mye spiselig mat som endte i norske søppelspann i 2020. Selv om det høres mye ut, er trøsten at det fortsatt var mindre enn i 2015. 9,5 prosent mindre.

Matsvinnet måles i antall kilo per innbygger per år. I 2020 kastet vi 84,7 kilo mat per innbygger.

Den største andelen av dette, nærmere halvparten, er det du og jeg i husholdningene som kaster i søppelbøtta hjemme. Hele 261.000 tonn mat. Siden 2015 har matsvinnet i hjemmene gått ned med bare 6 prosent.

Sløsehøytiden og kjøleskapet

Mette Havre leder folkebevegelsen «Spis opp maten». Hun sier til NRK at de har klart å endre holdningene til folk, men ikke å endre atferden deres ennå.

– Folk må rett og slett bli enda flinkere på hjemmebane. Bestemme seg for å være kreative og bruke opp den maten som de handler inn.

Mette Havre

Mette Havre leder folkebevegelsen «Spis opp maten».

Foto: Eivind Molde / NRK

Særlig nå som vi nærmer oss sløsehøytiden, jula, påpeker Havre. Skaff deg oversikt over hva du har i kjøleskapet. Bruk lukt og smak før du avgjør om noe er gått ut på dato, råder hun.

Men selv om du og jeg ikke lever opp til forventningene – ennå, så er hun optimist.

– Det skjer masse i bransjen, landbruket og dagligvarebransjen, og hos forbruker. Jeg tror snøballen er på gang og at den vil rulle mye fortere fram mot 2030. Så ja, jeg tror vi når målet.

Søppelskuff som viser plast, restavfall, papir og matavfall.

Det meste av matavfallet kommer fra husholdningene, viser rapporten fra Miljødirektoratet.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

Vil ha matkastelov

Tallene som ble lagt fram i dag bør være en vekker og en marsjordre til regjeringen, mener Fremtiden i våre hender (FIVH).

De viser tydelig at vi trenger sterkere virkemidler enn det vi har i dag om vi skal greie å halvere matsvinnet innen 2030. Regjeringen må få fart på arbeidet med en matkastelov, sier leder Anja Bakken Riise.

Matkasteloven hun håper på, skal pålegge hele matbransjen å forebygge matsvinn og å donere bort spiselig overskuddsmat.

Anja Bakken Riise

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender

Foto: Renate Madsen

Bakken Riise påpeker at en halvering av matsvinnet vil gi 1,5 millioner tonn mindre i klimagassutslipp.

Klimaministeren vil ikke love noen matkastelov ennå.

Vi har ikke helt konkludert på hvordan vi skal gjøre det, men jeg vil velge de virkemidlene som tar oss fortest til målet i 2030, sier Barth Eide.

Manglet tall fra landbruket

Nedgangen i matsvinn fra 2015 til 2020 inkluderer ikke svinn fra jordbruket. Det mangler nemlig tall for denne sektoren fra før 2020.

Grunnen er at det ikke har vært særlig fokus på matsvinn i landbruket før nå. Derfor er det brukt mye tid det siste året på å kartlegge prosessene der.

I landbruket er det slike ting som dårlig vær, sykdommer på planter og dyr, skader, eller kvalitetskrav fra kjøper som fører til svinn. Svinnet er høyest for varer som korn og grønnsaker. Mens for melk, kjøtt og egg var det kun snakk om skarve 1,6 prosent matsvinn i 2020.