Denne «bunaden» er laget av søppel

En kreasjon laget av treplater og kontorstoler er noe helt annet enn et morsomt kunstprosjekt for NTNU-studentene.

Ragne Stauri, NTNU-bunad

NTNU-BUNADEN: Etter idédrodling kom seks studenter ved NTNU frem til at de skulle lage denne kreasjonen for å sette søkelys på manglende gjenbruk.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

De mener «bunaden» er selve symbolet på noe som går under radaren på NTNU.

– På en kort leterunde blant ting som skulle kastes, fant vi helt fine gjenstander til en verdi av flere ti tusen kroner – kanskje opp mot hundre tusen, mener medisinstudent Ragne Stauri.

Vil gi møbler og utstyr lengre levetid

Gjenstandene hun snakker om var stuet bort på et depot – klare til å fraktes til søppeldynga. Alt fra eksklusive kontorstoler til helt fine dører og skrivebord var satt vekk som søppel.

– Det første jeg tenkte var: her har NTNU en jobb å gjøre, sier Stauri.

– Ingen av de veldig kostbare kontorstolene var ødelagte. Noen var litt møkkete, men de kan ha et lengre liv. Vi vil bevise at møbler og gjenstander kan få lengre liv, uten at de nødvendigvis trenger å gjennom ei kvern først, fortsetter hun.

NTNU-bunad, Ragne Stauri, Ane Sterten, Sindre Evensen, Tom-Reidar Thomasli

OPPFORDRING: Sindre Evensen, Ragne Stauri, Ane Sterten og Tom-Reidar Thomasli håper flere vil lage sin egen NTNU-«bunad». – Du får oppskriften fra oss, og kan finne materialene selv, oppfordrer Stauri.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Sammen med fem andre studenter startet hun et gjenbruksprosjekt, som nå altså har resultert i en «søppel-bunad». Noe annet som har kommet ut av det er skåler laget av flettede kabler og en trestol som kan minne om skandinavist design.

– Litt omtanke og omsorg har fått gjenstandene til å skinne, sier arkitektstudent Tom-Reidar Thomasli.

Ane Sterten, gjenbruk NTNU

BLE NY: Den tradisjonelle møtestolen med rødt sete og treramme med gulskjær har fått nytt liv. Ane Sterten skal ta den med seg hjem.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

– Snakkes for lite om gjenbruk

– NTNU skal fremstå som et universitet som prioriterer bærekraft. Da er det viktig at vi også sørger for å ha ting på stell i eget hus, fastslår Helge Brattebø, leder for NTNU bærekraft.

NTNU har skrevet ned miljøambisjonene de vil nå innen 2020. En av ambisjonene er nettopp mer gjenbruk av utstyr og møbler på tvers av enhetene.

I miljørapporten fra 2017 står det at ombruk av møbler ved flytting mellom bygg ivaretas i stor grad av enkeltpersoner som har god oversikt over tilgjengelige ressurser.

Gjenbruk, NTNU

KABELKURV: NTNU-studentene vil vise hvor lett det er å gi nytt liv til gjenstander som egentlig skal sendes på skraphaugen. En haug gamle klabler er blitt til kurver.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Brattebø er tydelig på at NTNU likevel har stort forbedringspotensial – i likhet med mange andre store institusjonene landet over.

– Det snakkes altfor lite om gjenbruk på institusjonsnivå og legges ikke nok til rette for systematisk arbeid. Klimafotavtrykket knytter seg til omfanget av hva vi kjøper av varer og tjenester. Derfor må vi forlenge levetiden på det vi har, sier Brattebø.

Skal bli mer attraktivt å dele utstyr

Noe som gjør det vanskelig med gjenbruk ved NTNU, er størrelsen på institusjonen og mangelen på forpliktelse, mener Brattebø:

– Det hjelper lite å skrive ned vedtak når det ikke forplikter eller støttes med systemer som letter gjenbruk i praksis.

Christian Solli er miljørådgiver for NTNU. Ifølge ham er de bevisste på gjenbruk av møbler. De har blant annet trukket og bygget om gamle stoler og bord, og fraktet lass med møbler fra Trondheim for gjenbruk i Ålesund. De jobber også med å lage en database for brukte møbler.

– Vi kan bli bedre. I tillegg til gjenbruk, vil vi gjøre det mer attraktivt å dele på utstyr på tvers av fakulteter, institutter og til og med universiteter, sier han.

NTNU-bunad

KLAR FOR FEST: Ragne Stauri skal bruke drakten på 17. mai.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Ragne Stauri og medstudentene tror ikke vond vilje er årsaken til at NTNU har noe å gå på når det kommer til gjenbruk.

– Det handler nok om manglende bevissthet. Det er ikke gjenstandene vi har laget jeg er mest fornøyd med, men at vi har fått folk til å stoppe opp og tenke.