Hopp til innhold

Livet som permittert: Dette sier fire av dem som plutselig er uten jobb

Ikke siden krigen har så mange nordmenn stått uten jobb. Hvordan er det plutselig å være arbeidsledig? Og hvordan blir fremtiden? Vi har snakket med fire permitterte fra ulike bransjer.

Elena Khalturina, Ivar Førland Lauvsnes, Stina Louise Bogstrand, Roger Skaget

PERMITTERTE: Disse fire, fra hver sin bransje er alle permitterte på grunn av koronakrisen. Noen er mer bekymret for fremtiden enn andre, men alle prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.

Foto: Privat/Kollasj: Kirsti Kringstad / NRK

Nå står i underkant av 300.000 nordmenn uten jobb. Det skremmer og sjokkerer.

Antallet utgjør 10,4 prosent av Norges arbeidsstyrke, noe som betyr at flere enn én av ti nå er arbeidsledige.

Hoppet i antall arbeidsledige skyldes krisen flere bransjer har havnet i på grunn av koronapandemien. Flyselskapene, mediebransjen, restauranter og deler av handelsnæringen er blant dem som sliter. I tillegg er frisører, velværesalonger og treningssentre pålagt stenging.

Noen er blitt delvis permitterte, andre helt. NRK har snakket med flere. Les hva fire av dem sier om situasjonen de brått havnet i – og hvordan de forholder seg til fremtiden.

Stina (28) fikk sjokk da beskjeden kom

Jeg er jo egentlig en evig optimist. Jeg tenker at alt må jo bare gå bra til slutt.

Stina Louise Bogstrand (28) jobber som frisør og makeupartist ved Stas Hår og Bryn i Trondheim. I bransjen hennes er alle nå permitterte, på grunn av regjeringens regler om kontakt mellom mennesker.

I dag har hun det bedre enn 12. mars – den vonde dagen da hun og ni kolleger ble permitterte.

Stina Bogstrand.

SJOKK: Stina Bogstrand (28) sier det går bedre nå, men innrømmer at det var et sjokk å bli permittert.

Foto: Privat.

– Det var sjokk. Vi sto alle mann på jobb med fulle lister og kunder til langt ut på kvelden. Man blir jo litt redd, for man skjønner ingenting når man får en sånn beskjed. Det tok tid å få summet seg.

Når en travel arbeidshverdag er byttet ut med ledighet, jobber hun og kollegene med å oppdatere salongens konto på Instagram.

Bogstrand benytter også anlednigen til å skape innhold til egen Instagram-konto, i tillegg til å lære nye klippe- og fargeteknikker på Youtube. Mer tid til trening og å se serier er det også blitt, forteller hun.

Hun håper det går bra med alle som nå er permitterte.

– Nå er det dagpenger det blir utover. Vi får håpe Nav tar unna alt, så vi får utbetalingene våre.

Ivar (20) flyttet midlertidig for å spare penger

Alle treningssentre i Norge ble beordret til å stenge torsdag 12. mars, som en del av Norges store «lock down».

– Når treningssentre må stenge, har de ikke annet valg enn å permittere ansatte. Jeg har full forståelse, sier personlig trener ved Impulse treningssenter i Trondheim, Ivar Førland Lauvsnes (20).

For ham har stengingen betydd et kraftig inntektskutt. I tillegg til jobben som personlig trener, studerer han fysioterapi ved NTNU. Han får altså ikke benyttet seg av krisepakken fra staten, fordi han får støtte fra Lånekassen.

Lauvsnes, og mange andre studenter som har vært avhengige av jobb ved siden av, har nå problemer med å dekke utgiftene sine.

– Som student uten jobb er det vanskelig å få ting til å gå rundt. Jeg får rundt 8000 kroner i måneden fra Lånekassen, og rundt 6000 går med til husleie. Det som er igjen er i minste laget til å leve av, så jeg flyttet hjem til Jørpeland, sier 20-åringen.

Ivar Førland Lauvsnes sitter i en sofa

VANSKELIG TID: Ivar Førland Lauvsnes (20) er personlig trener og student. Han får ikke benyttet seg av krisepakken fra staten.

Foto: Privat

Myndighetene vil fredag legge frem en krisepakke for studenter.

Utenom leien i Trondheim, bruker Lauvsnes nå lite penger på alt utenom. Og dagene går stort sett med til studier og trening ute eller på stuegulvet.

I tillegg skal han prøve å holde kundene varme via sosiale medier.

– Impulse har sosiale medier der vi legger ut økter for hjemmetrening. Det er veldig bra for oss personlige trenere at vi kan nå ut til kundene våre der. Det er frivillig å legge ut videoer – vi gjør det for at vi ønsker å holde på kundene våre, sier 20-åringen.

Elena (36) prøver å bruke ledigheten til noe fornuftig

For en uke siden fikk de ansatte i Amedia annonseproduksjon beskjed om at flere måtte permitteres. Webdesigner og grafiker Elena Khalturina (36), skjønte tvert at hun ville være blant de første. Det fikk hun rett i.

– Det var en veldig tung beskjed å få. Jeg ble trist og deprimert. Jeg likte jobben min så godt, og håper jeg får komme tilbake, sier Khalturina, som har jobbet der i cirka fem måneder.

Kvinnen fra Tønsberg har nå mye tid å slå i hjel. Og hun har vært nødt til å jobbe med seg selv for å vri tankene over på noe positivt.

– Du må bare tvinge deg til å akseptere situasjonen. Lev en dag av gangen – prøv å gjøre noe spennende, sier hun.

Elena Khalturina står foran et kunstverk av en kvinne

HÅP: Elena Khalturina (36) krysser fingrene for at hun er tilbake på jobb innen mai. Hvis ikke vil den økonomiske situasjonen bli svært vanskelig, sier hun.

Foto: Privat

For hennes del har det blant annet betydd å utfolde seg kunstnerisk. Hun tegner og lager kunsttrykk, som hun deler på Instagram.

Regjeringen har kommet med krisepakker til næringslivet som blør på grunn av koronakrisen, og til folk som er blitt nødt til å permitteres. Det er Khalturina takknemlig for.

Hun bekymrer seg foreløpig ikke altfor mye for den økonomiske situasjonen sin, men understreker at dette fort kan endre seg.

– Jeg er sikker på vi begynner å slite med faste betalinger, som boliglån og så videre, hvis dette fortsetter i juni. Får jeg komme tilbake på jobb i mai, tror jeg det skal gå bra, sier Khalturina.

Roger (56): – Heldigvis har jeg en buffer

Lørdag kom beskjeden Roger Skaget (56) hadde ventet at skulle komme. Han og kollegene hans ved Ørland Kysthotell i Trøndelag ble permitterte.

– Alt ble jo kansellert av kurs, konferanser og overnattinger. Jeg forventet dette, sier Skaget, som er resepsjonist ved hotellet.

Nå er han hjemme sammen med kona og dattera.

– Jeg har en jente som går på ungdomsskolen, så jeg prøver å hjelpe henne med leksene. Og jeg baker boller og vafler – og ser mye TV, sier Skaget.

Roger Skaget.

OPTIMIST: Roger Skaget (56) er permittert fra jobben på Ørland Kysthotell. Han velger å tro at krisen går over fort.

Foto: Privat.

Han savner jobben, spesielt kollegene. Men økonomien bekymrer ham ikke så langt, til tross for at Folkehelseinstituttet tror vi må leve med tiltak i 18 måneder.

– Heldigvis har jeg en buffer. Og så får vi jo støtte fra Nav. Etter mai blir det bra igjen. Da åpner ting og det blir normalt. Jeg finnes ikke redd for dette.