Studentopprør mot kriselån: – Skal ikke vi også få del i godene vi har betalt skatt for?

– Etter at jeg har betalt alle regningene mine sitter jeg igjen med 800 kroner i måneden hvis jeg bare skal leve på studiestøtten. Lykke til med å prøve å få 30 middager på det, sier Liv Celine Almsbakken.

Hun studerer barnehagelærer ved OsloMet, og er en av de to tredjedelene av norske studenter som har hatt deltidsjobb for å klare å betale husleie, regninger og mat i studietilværelsen.

Men som mange andre har 23-åringen nå blitt permittert fra jobben som følge av koronakrisen.

Når studenter ikke har rett til å søke dagpenger, er usikkerheten rundt framtiden stor.

– Jeg har vært veldig mye sint, for jeg trodde i utgangspunktet at jeg skulle få dagpenger. Jeg har jobbet mye og tenkte at jeg kan overleve hvis jeg får det, sier Almsbakken.

Kritisk til krisepakke

Regjeringen vil fredag legge fram en krisepakke til studenter, men torsdag melder Kunnskapsdepartementet at denne består av at studentene den 15. april vil få utbetalt stipendet for hele vårsemesteret, og tillegg er det mulighet for å ta opp ekstra lån opptil 26.000 kroner.

– Disse tiltakene vil gi studentene tilgang til ekstra penger raskt, sier forsknings – og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

– Jeg er glad for at vi nå har kommet frem til en god løsning for å avhjelpe studenter som har mistet viktig biinntekt.

Barnehagelærerstudenten reagerer imidlertid på at det er mer lån studentene kommer til å få som kompensasjon for tapt biinntekt, i stedet for stipend eller noe mer tilsvarende dagpenger.

– Alt er bedre enn ingenting, men jeg mener det i så fall er dårlig gjort med tanke på at vi også har vært arbeidstakere og bidratt til samfunnet, sier Almsbakken.

– Alle andre kan få dagpenger av staten gratis – hvorfor skal ikke vi også få del i godene vi har betalt skatt for?

Negativt for mange

– At dette kommer som lån kan det bli kritisk for mange, sier Elise Klungtveit, nestleder i Unio-studentene.

Denne organisasjonen representerer blant annet store deler av landets både lærer-, sykepleier-, politi-, og fysioterapistudenter.

– Noen vil kanskje ha kapasitet til å tåle mer lån, men for veldig mange vil det slå negativt ut.

Klungtveit opplever dette som en urettferdig og fortvilende løsning, og er redd for at det kan føre til at noen vil få det så økonomisk krevende at de må avslutte studiene.

– Våre studenter er de som skal være beredskapen i neste omgang det kommer en krise, og om de i verste konsekvens dropper ut, vil det svekke samfunnet.

Felles opprop

Onsdag denne uken ble det sendt ut et opprop på vegne av landets studenter, hvor det ble krevd at:

• Støtten til norske studenter som får inntektsbortfall som følge av koronapandemien må komme i form av stipend.
• Støtten norske studenter får i denne krisen må være stor nok til å dekke studentenes basisutgifter.

De som har signert oppropet er Norsk studentorganisasjon, Unge Venstre, Arbeidernes ungdomsfylking, Sosialistisk Ungdom, Norges Liberale Studentforbund, Rød Ungdom, Kristelig Folkepartis Ungdom, Grønn Ungdom, Association of Norwegian Students Abroad, og Universitet- og høgskolerådet.

– Studenter er arbeidstakere på lik linje med andre, og man gir ikke andre arbeidstakere dagpenger i form av en låneordning. Så hvorfor skal man da gi det til studenter? spør leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien.

– Vi aksepterer ikke at norske arbeidstakere forskjellsbehandles. Studenter med deltidsjobb må få økonomisk støtte, ikke større gjeldsbyrde.

Øien mener krisepakken egentlig bare er å øke rammen på «kredittkortet» for studentene.

– Det er ingen støtte. Vi må betale tilbake krisepakken vår, det må ikke andre arbeidstakere. Nå setter vi vår lit til at Stortinget retter opp i denne urettferdigheten, sier hun, og henviser til at ordningen må vedtas i Stortinget før den trer i kraft.

– Holder ikke

Studentene får støtte fra MDG, Rødt, Arbeiderpartiet og SV, som allerede i forrige uke protesterte mot at krisehjelpen til studenter skulle komme i form av mer lån.

– Det holder ikke, Mer lån er ei tung bør å legge på unge menneskers skuldre. Derfor foreslo SV stipend, har SVs utdanningspolitiske talsperson, Mona Fagerås, uttalt til NRK tidligere.

Nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget, Torstein Tvedt Solberg (Ap), sier han er skuffet over ordningen.

– Vi burde ha en løsning der studentene får et stipend som kan omgjøres hvis det er utbetalt uten grunnlag for det, sier han.

– Det er tross alt snakk om studenter som får bortfall av inntekt på grunn av krisen. Da er ikke et lån godt nok.

145 kroner ekstra i måneden

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier han forstår at studentene gjerne skulle ønske seg en stipendordning. Han forklarer at det viktigste for myndighetene nå er å sørge for at de har tilgang til penger umiddelbart – da var dette den måten de måtte gjøre det på.

– Lånet vil ikke ha noen konsekvens før de skal begynne å betale det tilbake. Det er lavere rente enn ellers på lånet, og tar de opp hele beløpet så er det snakk om 145 kroner mer i måneden å betale tilbake, sier Asheim.

Statsråden minner også om at vi i Norge nå har en arbeidsledighet på over 10 prosent, med 250.000 permitterte arbeidstakere.

– Men studentene får fortsatt gratis utdanning, lån, stipend og rabatter som mange andre ikke har. Da tror jeg at de som sitter hjemme uten jobb vil synes det er ganske rimelig at studentene får en slik ordning gjennom Lånekassen.

Asheim opplyser også om at det blir mulig å søke på ekstralånet i mai, og utbetalingen kommer også da.

Vurdert å flytte hjem

Barnehagelærerstudent Liv Celine Almsbakken mener det er viktig at myndighetene også ser studentenes situasjon og gjør det de kan for at de skal kunne ha en trygg framtid.

Hun har selv vært redd for at hun må avslutte studiene og flytte hjem til Toten, hvis hun ikke får hverdagen i Oslo til å gå opp. Hun vet om mange som har vært inne på de samme tankene.

– Jeg synes det er dårlig gjort om vi som er framtiden skal få en stor utfordring at vi ikke kan være den gode framtiden som vi egentlig kunne ha vært, sier hun.

Almsbakken forteller at hun selv har forsøkt å bedre situasjonen. Hun har forsøkt å få satt ned husleien i Oslo og hun har meldt seg til å være vikar innenfor bransjer som fortsatt er i drift. Men foreløpig uten hell.

– Jeg har gjort det jeg kan. Det er ikke sånn at jeg bare sitter på ræva og venter på penger heller. Det håper jeg myndighetene ser.