Smiler du når du er lykkelig, eller blir du lykkelig av å smile?

Say cheese!

Alle har vel hørt denne frasen når man står klar foran kameraet. Kanskje må du tvinge fram et smil til ære for fotografen.

Men selv om du poserer, og smilet ikke nødvendigvis er helt ekte, kan det likevel gjøre deg godt.

Det mener i alle fall forskere som har studert fenomenet.

Kan et falskt smil gjøre oss glad?

Når vi er glade, kommer ofte smilet. Mer eller mindre automatisk. Munnvikene dras oppover, kinnene løfter seg og huden rundt øynene får sjarmerende, små rynker.

Men hva om vi snur prosessen rundt: Kan humøret vårt bli bedre dersom vi bruker musklene i ansiktet til å forme et smil?

I lang tid har dette spørsmålet, om ansiktsuttrykk alene kan påvirke våre følelser, vært diskutert blant forskere innen psykologi.

Og nå, i en ny studie, mener de å ha funnet svar. Det å forme et smil med viten og vilje, kan faktisk gjøre oss lykkeligere.

– Dette bekrefter det de fleste av oss opplever i vårt daglige liv. Når vi møter en glad og smilende person, og sender et smil tilbake, kommer vi i bedre humør.

Det sier professor Gerit Pfuhl til NRK. Hun har vært en del av den internasjonale studien.

– Vi glemmer å undre oss

Studien er et stort samarbeid.

Arbeidet ble ledet av Nicholas Coles ved Stanford University i USA.

Han påpeker at effekten av et tvunget smil ikke er nok til å for eksempel komme seg ut av en depresjon. Men at funnet gir nyttig innsikt i hva følelser er, og hvor de kommer fra.

– Vi opplever følelser så ofte at vi glemmer å undre oss over hvor utrolig denne evnen er. Uten følelser er det verken smerte, glede, lidelse eller lykke. Denne forskningen forteller oss noe grunnleggende viktig om hvordan dette fungerer, sier han i en pressemelding.

Men er dette nok til å overbevise tvilerne?

Aktiverte smilemusklene

Før Nicholas Coles gjennomførte studien, var han veldig usikker på hva resultatene ville vise. For tidligere forskning på feltet har vært tvetydig.

I sitt nye prosjekt samlet Stanford-forskeren folk fra begge leire. Både de som er overbevist om at et påtvunget smil påvirker oss positivt, og de som mener dette ikke har noe for seg.

Sammen dannet de gruppen «The Many Smiles Collaboration», og utformet en metode som alle involverte var fornøyde med.

Til sammen samlet forskerne inn data fra 19 land. Nesten 4000 personer deltok.

Forskerne tok i bruk tre kjente teknikker for å aktivere smilemusklene til deltakerne.

Ei penn i munnen og smilende kjendiser

De ble delt inn i tre grupper. Den første gruppen ble bedt om å bruke en metode kalt penn-i-munn. Dette skal angivelig aktivere de samme musklene som et smil gjør.

Den andre gruppen ble bedt om å etterligne ansiktsuttrykk på bilder av smilende skuespillere. Mens den siste gruppen fikk instruksjoner om å trekke munnvikene opp mot ørene og løfte kinnene kun ved hjelp av musklene i ansiktet.

I hver gruppe utførte halvparten av deltakerne oppgaven mens de så på fine bilder av valper, kattunger, blomster og fyrverkeri. Den andre halvparten så på en tom skjerm.

For å skjule målet med forsøket, blandet forskerne også inn flere små fysiske oppgaver. De som deltok måtte blant annet løse enkle oppgaver innen matematikk.

Etter hver oppgave måtte de selv vurdere hvor glade eller triste de følte seg.

Og resultatene viste forskjeller mellom de ulike gruppene. Noe som overrasket forskerne.

Et hakk nærmere å forstå

– Vi fant en merkbar økning i lykke fra deltakerne som etterlignet smilende fotografier eller trakk munnen opp mot ørene. Men vi fant ikke en sterk endring hos deltakerne som brukte penn-i-munn-teknikken.

Noe de på forhånd hadde trodd. Det forteller Gerit Pfuhl.

Forskerne er usikre på hvorfor oppgaven med pennen ikke ga utslag. En teori går ut på at teknikken kanskje ikke skaper et uttrykk som ligner et ekte smil. At en slik oppgave rett og slett blir forvirrende.

Likevel mener lederen av studien, Nicholas Coles, at de to andre oppgavene gir gode argumenter for at menneskelige følelser på en eller annen måte er knyttet til muskelbevegelser.

– Et smil får folk til å føle seg glade, mens en rynket panne får folk til å føle på sinne. Dermed må den bevisste opplevelsen av følelser i det minste delvis være basert på kroppslige sansninger.