Hopp til innhold

Foreldre viktige treningsforbilder

Foreldre er viktige forbilder når det gjelder fysisk aktivitet. Det viser ny forskning som har undersøkt hvorfor mange legger treningsskoene på hylla i ungdomsårene.

Volleyball, Strinda vgs.

Forskning fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser bl.a. foreldrene er store forbilder når det gjelder trening.

Foto: Lise Sørensen

Forsker Vegar Rangul ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har undersøkt hva som gjør at tenåringer blir mer eller mindre aktive på treningsfronten i løpet av ungdomsårene. Forskningsprosjektet er en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

- Vi lurte på hva som gjør at undommer blir mindre interessert i trening i løpet av tenårene. Vi har fulgt 2300 ungdommer, noe som utgjør alle ungdommene i Nord-Trøndelag, over fire år, sier Rangul til NRK.no.

Trener mindre nå enn før

I en gymsal på Strinda videregående skole i Trondheim spiller klasse 3C volleyball. Flere av 18-åringene NRK.no møter trener mye mindre nå enn før.

Ida Husby Swengaard, Mariann Wibe, Sindre Myhre, Espen Moen.

Både Ida Husby Swengaard (f.v.), Mariann Wibe, Sindre Myhre og Espen Moen trener mindre nå enn før.

Foto: Lise Sørensen / NRK

- Før spilte vi fotball, etterpå ble det treningssenter. Men jeg ble lei og orker ikke trene når jeg har fri, sier Ida Husby Swengaard.

- Jeg trente hver dag før, nå trener jeg kanskje en gang i måneden. Det er dumt å overdrive, da går du lei til slutt. Jeg savner motivasjonen til å trene, sier Espen Moen.

- Foreldrene er forbilder

Vegar Rangul

Mor er et viktigere forbilde enn far, ifølge forsker Vegar Rangul.

Foto: HiNT

Undersøkelsen viste at flere enn halvparten av ungdommene var og forble inaktive. Og 16 prosent av de som var aktive, ble inaktive i løpet av tenårene.

- Det betyr at de er svett og anpusten mindre enn fire ganger i uka, sier Rangul.

Både ungdommene og foreldrene deres ble undersøkt i to omganger i forbindelse med HUNT, og resultatene viser ifølge forskeren at foreldrene har stor betydning på dette området.

- Det er interessant å se at foreldrene betyr noe for ungdommene. Hvis jentene har aktive mødre, har de en større sjanse for å holde seg aktiv. Det samme gjelder for guttene, det er større sjanse for at de trener hvis pappaen gjør det, sier Rangul til NRK.no.

Foreldre som trener er altså gull verdt. Sjansen for å holde seg aktiv gjennom ungdomstiden øker også hvis foreldrene har høyere utdanning.

Store kjønnsforskjeller

Men det er store forskjeller på jenter og gutter når det gjelder hva som gjør at man slutter å røre på seg.

Undersøkelsen viser at fest og fyll har stor innvirkning på hvor fysisk aktive jentene er.

- Hvis jentene har vært beruset en eller flere ganger har de mye større risiko for å redusere aktiviteten enn de som ikke har rørt alkohol eller røyker. Vi ser ikke den samme tendensen hos gutter.

Vegar Rangul vet ikke hvorfor det er slik. Men for guttene er misnøye med livet den største risikofaktoren for å legge joggeskoene på hylla.

- Det er større sjanser for at guttene slutter å røre på seg hvis de er misfornøyd eller er overvektig. Også de som ser på seg selv som overvektig har en tendens til å redusere aktiviteten eller ikke røre på seg i det hele tatt.

- Å satse, eller ikke å satse

Tilbake i gymtimen på Strinda videregående skole er det bare en av de fire NRK.no snakker med som fortsatt trener jevnlig. Sindre Myhre spiller fotball to ganger i uka.

- Jeg vet at jeg ikke blir fotballproff, men spiller fordi jeg synes det er morsomt. Likevel orker jeg ikke å spille like mye som før, det dabber av mer og mer.

Størst sjanse for å holde seg aktiv gjennom tenårene har de som deltar i organisert idrett og velger yrkesfag på videregående. Og nettopp det å satse eller ikke satse er spørsmålet ifølge 18-åringene som spiller volleyball.

- Enten satser du ellers satser du ikke. Hvis du ikke satser, slutter du. I tillegg er det mange som får seg jobb på videregående. Jeg byttet i alle fall ut trening med jobb. Det burde kanskje vært en mellomting, sier Ida Husby Swengaard.

Resultatene fra undersøkelsen skal publiseres i Journal of adolescents health som er et anerkjent tidsskrift innen ungdoms helse og medisin.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.