De er designet for å la deg tro du handler av en norsk nettbutikk, men disse butikkene har ingen lager med varer.
– Jeg visste ikke om jeg skulle flire eller gråte da jeg åpna opp. Det var slett ikke det jeg hadde bestilt. Det var noe som ligna, sier Carina Wadel.
Hun er en av mange som har handla fra en nettbutikk som driver med «dropshipping». På nettsiden sto alt på norsk og prisene var oppgitt i norske kroner. Nettadressen var også norsk.
– Jeg satt og bladde og skrollet litt. Da så jeg to kjempeflotte, nydelige gensere som jeg falt helt pladask for. Siden de var ganske rimelige, sånn med tanke på hvor fine de var, så bestilte jeg to, sier Wadel.
Det var ikke før bestillingen var gjennomført at hun fikk en ordrebekreftelse på engelsk.
– Da tenkte jeg at jeg måtte være litt kald.
Hun bestemte seg derfor for å vente og se hva som kom.
Wadel har også fortalt om sin handel til TV 2
Ikke ulovlig
Hos Forbrukerrådet er de godt kjent med fenomenet «dropshipping»
Nettbutikker som driver på denne måten skiller seg fra andre nettbutikker ved at de ikke har egne varer på lager.
– Når du legger inn ei bestilling, så snur de seg rundt og bestiller varen fra en billig, utenlandsk nettbutikk. Typisk en i Asia. Så den fungerer bare som et bindeledd mellom deg og asiatiske billigbutikker, sier forbrukerjurist Nora Wennberg Gløersen i Forbrukerrådet.
Ifølge Forbrukerrådet er det ikke ulovlig å drive slike nettsteder, men de kan gi flere problemer for de som handler av dem.
Du kan blant annet bli møtt med krav om toll, moms og få varer av langt dårligere kvalitet enn du forventer.
– Miljødirektoratet har funnet ut at opptil 70 prosent av produktene fra «dropshipping-butikker» inneholdt så store mengder helse- og miljøfarlige stoffer at de skulle vært ulovlig å selge.
Ved kjøp av elektriske varer risikerer man å få brannfarlige varer eller ting som ikke virker.
Slik kjenner du igjen «dropshipping-butikker»
Selv om språket kan være godt og nettadressen slutter på .no, så er det likevel en del ting som kjennetegner nettbutikker som videreselger andres varer.
De er ofte ivrige på å selge varer som trender i sosiale medier.
– Du finner ikke kjente merkevarer og prisene er unormalt lave. Leveringstiden er vanligvis veldig lang, eller står som ukjent. I tillegg kan det være vanskelig å finne kontaktinformasjon til kundeservice, sier Gløersen.
Dersom du er i tvil, så anbefaler hun å søke opp nettstedet og se om du finner andre personer som har erfaringer med nettstedet.
– Du kan ofte finne advarsler på sider som Trustpilot og Facebook.
Stoppa betalinga
Da Carina Wadel begynte å ane ugler i mosen tok hun kontakt med betalingsformidleren Klarna.
Hun fikk dem til å fryse betalinga, så tok hun kontakt med nettbutikken og fortalte at varene hun hadde bestilt ikke sto i stil til forventningene.
– De tilbydde seg å halvere prisen på varene, sier Wadel.
Hun mener genserne til over 700 kroner ikke en gang var verdt 50 kroner. Derfor sendte hun en ny e-post med bilder av de mottatte genserne og bilder av genserne på nettsiden.
– Da fikk jeg en ny tilbakemelding om at de sletta hele betalinga, sier Wadel.
Forbrukerrådet anbefaler folk å gjøre det samme som Carina gjorde. Ta kontakt med nettbutikken og krev avslag eller pengene tilbake om varen ikke står til forventningene.
– Hvis du har handla med kort, så kan du kontakte banken din for en kortreklamasjon. Det er alltid verdt forsøket å kontakte banken, sier Gløersen.
NRK har prøvd å få en kommentar fra den aktuelle nettsiden, men har foreløpig ikke fått svar.