– Det var overhodet ikke noe trivelig. Jeg kunne ikke tenkt meg at mine siste dager og netter hadde vært sånn som det var på St. Olavs, sier Svein Hagen.
I 2015 var han innlagt fem uker ved Kreftklinikken for behandling av kreft i en nakkevirvel og i bukspyttkjertelen. Han forteller at kun ei natt ble tilbrakt på enerom, resten på dobbeltrom. Av og til med pasienter som var alvorlig syke.
– Hvor mange jeg delte rom med har jeg ikke tall på, men jeg vet at fire av de jeg delte rom med dessverre gikk bort på de fem ukene jeg var der.
- Les også: – Jeg er så heldig som får dø hjemme
– Lå helt stille og prøvde å forstyrre minst mulig
Hagen forteller at han ble kjent med flere av pasientene han delte rom med. Å være til stede når noen dør, har merket ham.
– Aller mest tenker jeg på pasientene, de pårørende og de som skulle arbeide for å få til en så god avslutning på livet som mulig. De gjorde en kjempejobb selv om det var trangt og det lå en fremmed på rommet.
Selv var han relativt oppegående og prøvde å forlate rommet da han kunne.
– Men når det startet på natta så var det ikke bare å komme gående ut mellom de pårørende og helsepersonellet. Da lå jeg heller helt stille og prøvde å forstyrre minst mulig.
Han berømmer de ansatte og oppholdet på St. Olavs Hospital, men mener noe må gjøres med dobbeltrommene.
Konstituert klinikksjef Arne Solberg forteller at døende pasienter alltid flyttes på enerom.
Foto: Per Ingvar Rognes / NRK– At det ikke var enerom for dem som virkelig var syke, synes jeg var uverdig.
– Døende pasienter skal ligge på enerom
Konstituert klinikksjef ved Kreftklinikken, Arne Solberg, forteller at de har seks dobbeltrom og at de stort sett har fullt belegg.
– Jeg kan ikke kommentere det konkrete tilfellet, men generelt kan jeg si at vi tilstreber å behandle de sykeste på enkeltrom, og døende pasienter blir alltid flyttet til enkeltrom, sier Solberg.
– Så her har det skjedd en feil?
– Døende pasienter skal ligge på enkeltrom. Det er regelen, og det tilstreber vi i alle tilfeller. Så kan det skje at pasienter dør uventet, og det kan vi ikke sikre oss mot.
Han forteller at de kontinuerlig har fokus på utfordringen med dobbeltrom.
– Selv om vi så langt som rår skal ivareta personvernet, vil vi kunne risikere at pasienter av og til overværer ting som skjer i nabosenga. Det vil vi ikke alltid kunne unngå, men vi har kontinuerlig fokus på å ivareta personvernet i størst mulig grad, og ikke minst taushetsplikten som er absolutt.
