NRK Meny
Normal

Fire grunner til at det fødes færre barn i Norge

Forskere antyder at forhold i samfunnet bidrar til at nordmenn «holder igjen» det å få barn.

Gravid kvinne

Norske kvinner fikk i snitt 1,73 barn i fjor. Det er et historisk lavt tall. – Vi må være oppmerksomme når fruktbarheten går ned såpass mye på så kort tid, sier forskningssjef i SSB, Trude Lappegård.

Foto: Robert Schlesinger / NTB scanpix

Trude Lappegård

Forskningssjef Trude Lappegård og kolleger i SSB har sett nærmere på hvilke årsaken som ligger bak den fallende fruktbarheten i Norge.

Foto: Kristina Storeng

For sju år siden begynte fruktbarheten i Norge å falle.

– Vi forventet at fruktbarhetsraten ville stabiliseres – at vi kanskje skulle få en ny økning, sier Trude Lappegård, forskningssjef i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det skjedde ikke. I stedet har fruktbarhetsraten falt ytterligere. I 2015 var den på et historisk lavt nivå: Kvinner fikk i snitt 1,73 barn.

Tallet ble offentliggjort i forrige uke.

– Vi må tilbake til midten av 1980-tallet for å se så lave tall, sier Lappegård.

Bekymringen er at flere holder igjen på grunn av strukturelle forhold i samfunnet.

Trude Lappegård

Folk «holder igjen»

Forskerne har gått bak tallene for å finne ut hvem som trekker fruktbarheten ned. Resultatet overrasket dem:

– Fruktbarhetsraten går ned i alle grupper: Hos dem med høy utdanning, lavere utdanning, hos dem i 20-årene og 30-årene, forklarer Lappegård.

– Hvorfor er det farlig at fruktbarheten faller?

– Et lavere nivå er i prinsippet ikke alarmerende. Bekymringen er at flere holder igjen på grunn av strukturelle forhold i samfunnet, og ikke får de barna de ønsker seg.

Gravid kvinne

Naturlige svingninger gjør at fruktbarhetsraten kan variere fra år til år. Fallet fra 2009 til 2015 er ikke en naturlig svingning, tror forskere.

Foto: Robert Schlesinger (Illustrasjon) / NTB Scanpix

Det er fire årsaker forskerne mener er særlig fremtredende for fallet i fruktbarheten.

Lengre utdanningsløp

Utdanning trekkes ofte frem som et bidrag til fallende fruktbarhet. Stadig flere kvinner tar lengre utdanning. I dag er over halvparten av norske kvinner i tidlig 20-årene i et utdanningsløp.

– Flere av dem som tar høyere utdanning utsetter det å få barn, sier Lappegård.

Likevel er det verdt å merke seg at også de som har lavere utdanning drar fruktbarhetsraten nedover.

Store barneflokker og begge foreldre i heltidsjobb oppfattes nok som en vanskelig kombinasjon.

Trude Lappegård

Tøft arbeidsmarked

Og dét kan ha sammenheng med et trangere og tøffere arbeidsmarked, sier Lappegård:

– Flere har vansker med å få fotfeste i arbeidslivet. Det ser ut til at kortvarige arbeidskontrakter og problemer med å få trygg jobb bidrar til fall i fruktbarheten. Flere setter nok barn på vent fordi de ikke er trygge på at de har en jobb å komme tilbake til.

Økonomisk utrygghet

Forskerne mener at også finanskrisen i 2007 har noe av skylda.

– Det som skjedde i kjølvannet av finanskrisen, blant annet diskusjonene om økonomisk krise, har nok hatt mye å si for valgene nordmenn tar. Det å utsette beslutninger er en vanlig strategi i en usikker livssituasjon, sier Lappegård.

Dropper det tredje barnet

Stadig flere nordmenn har de siste årene valgt å få bare ett eller to barn. SSB-forskerne tror flere dropper det tredje barnet fordi færre kvinner jobber deltid.

– Store barneflokker og begge foreldre i heltidsjobb oppfattes nok som en vanskelig kombinasjon, sier Lappegård.

Søsken

Flere og flere velger bort å få barn nummer tre.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Fruktbarheten i Norge regnes fortsatt som høy i europeisk sammenheng.

– Men vi må være oppmerksomme når fruktbarheten går ned såpass mye på så kort tid. Dette må vi følge nøye med på fremover, sier Lappegård.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
F-35 flyr over Ørland hovedflystasjon
I Storlidalen i Oppdal er de allerede i gang med å lage skiløyper.