Fire grunner til at det fødes færre barn i Norge

For sju år siden begynte fruktbarheten i Norge å falle.

– Vi forventet at fruktbarhetsraten ville stabiliseres – at vi kanskje skulle få en ny økning, sier Trude Lappegård, forskningssjef i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det skjedde ikke. I stedet har fruktbarhetsraten falt ytterligere. I 2015 var den på et historisk lavt nivå: Kvinner fikk i snitt 1,73 barn.

Tallet ble offentliggjort i forrige uke.

– Vi må tilbake til midten av 1980-tallet for å se så lave tall, sier Lappegård.

Folk «holder igjen»

Forskerne har gått bak tallene for å finne ut hvem som trekker fruktbarheten ned. Resultatet overrasket dem:

– Fruktbarhetsraten går ned i alle grupper: Hos dem med høy utdanning, lavere utdanning, hos dem i 20-årene og 30-årene, forklarer Lappegård.

– Hvorfor er det farlig at fruktbarheten faller?

– Et lavere nivå er i prinsippet ikke alarmerende. Bekymringen er at flere holder igjen på grunn av strukturelle forhold i samfunnet, og ikke får de barna de ønsker seg.

Det er fire årsaker forskerne mener er særlig fremtredende for fallet i fruktbarheten.

Lengre utdanningsløp

Utdanning trekkes ofte frem som et bidrag til fallende fruktbarhet. Stadig flere kvinner tar lengre utdanning. I dag er over halvparten av norske kvinner i tidlig 20-årene i et utdanningsløp.

Når gravide mager blir «allemannseie»

– Flere av dem som tar høyere utdanning utsetter det å få barn, sier Lappegård.

Likevel er det verdt å merke seg at også de som har lavere utdanning drar fruktbarhetsraten nedover.

Tøft arbeidsmarked

Og dét kan ha sammenheng med et trangere og tøffere arbeidsmarked, sier Lappegård:

– Flere har vansker med å få fotfeste i arbeidslivet. Det ser ut til at kortvarige arbeidskontrakter og problemer med å få trygg jobb bidrar til fall i fruktbarheten. Flere setter nok barn på vent fordi de ikke er trygge på at de har en jobb å komme tilbake til.

Rekordmange gravide føler seg diskriminert på jobb

Økonomisk utrygghet

Forskerne mener at også finanskrisen i 2007 har noe av skylda.

– Det som skjedde i kjølvannet av finanskrisen, blant annet diskusjonene om økonomisk krise, har nok hatt mye å si for valgene nordmenn tar. Det å utsette beslutninger er en vanlig strategi i en usikker livssituasjon, sier Lappegård.

Dropper det tredje barnet

Stadig flere nordmenn har de siste årene valgt å få bare ett eller to barn. SSB-forskerne tror flere dropper det tredje barnet fordi færre kvinner jobber deltid.