Lovavdelingen i Justisdepartementet har nå vurdert det til at abortloven åpner for abort på et av fostrene ved flerlingegraviditet. Helsedepartementet vil be sykehusene om å rette seg etter vurderingen.
Det er urovekkende at helsedepartementet gjør dette til en ren lovtolkningssak, uten å ta hensyn til de etiske og medisinskfaglige sidene av saken. Abortloven ble vedtatt for 40 år siden. Da var det ikke medisinsk mulig å fjerne et av to tvillingfostre i magen. Stortinget har derfor aldri tatt stilling til spørsmålet om fosterreduksjon. KrF mener departementet må fremme spørsmålet om abortlovens anvendelse i forhold til selektiv abort for Stortinget.
Sterke reaksjoner fra fagmiljøene
Hvorvidt dagens lov tillater abort på en frisk tvilling før uke 12 har blitt tolket forskjellig i sykehusmiljøene i Trondheim og Oslo. Konklusjonen i spørsmålet er ikke er åpenbar, selv om vi frem til uke 12 har selvbestemt abort i Norge. Fagmiljøene advarer sterkt mot å tillate fosterreduksjon. Det påpekes at det å velge bort et av to barn i praksis gir en betydelig medisinsk risiko, også for at det andre barnet ikke overlever (15 prosent). Viseadministrerende direktør ved Oslo universitetssykehus understreker at de ikke ønsker at dette skal bli en rutine i Norge. Overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Birgitte Heiberg Kahrs, uttalte følgende til NRK den 18. februar om fosterreduksjon ved tvilling-graviditet: – Vi har ikke funnet noen medisinsk gevinst av dette. Tvert imot utsetter man det andre barnet i magen for fare ved at abortrisikoen øker. Vi kan vanskelig anbefale noe som ikke gir medisinsk gevinst.
Tiltak for tvillingforeldre
Et barn som i utgangspunktet er ønsket, blir uønsket fordi to er en for mye. Det er krevende å skulle si noe om hvor tungtveiende grunnene vil være for å fjerne en av to. Er alternativet at begge velges bort? Eller viser nettopp det at man ønsker å bære frem ett barn at det kan være plass for begge? Det er etterlyst flere tiltak for tvillingforeldre. Kvinner som får tvillinger i Norge i dag har rett på ekstra uker med foreldrepenger, og KrF mener det er behov for ytterligere forbedringer i myndighetenes tilrettelegging for foreldre til tvillinger og flerlinger.
Tvilsom praksis
Prosedyren med fosterreduksjon ble utviklet på 80-tallet for å redusere graviditeter med to eller flere fostre, som ofte kunne være resultatet etter overstimulering av kvinnens eggstokker for å hjelpe ufrivillig barnløse. Med andre ord, prosedyren ble utviklet for å løse en utfordring som leger hadde skapt som følge av overstimulering av par som sterkt ønsket å bli foreldre og fikk helsetjenestens hjelp til dette. Selv om det ikke lengre er vanlig praksis å sette inn flere befruktede egg når en kvinne får hjelp til å bli gravid i Norge, er dette en tankevekker, og kan antyde at fosterreduksjon forekommer oftere i land der hvor slik praksis fortsatt er vanlig. Tidligere leder i Norsk gynekologisk forening, Jone Trovik, uttalte følgende til NRK i 2014 om fosterreduksjon:
– Disse kvinnene blir som regel planlagt gravide. Når de blir gravide på en måte hvor man bevisst setter inn to egg, eller gir medisiner i så store doser at de får veldig mange befruktninger, så skal de i utgangspunktet ha den sosiale settingen og fysiske og psykisk helse til at de skal tåle et svangerskap med flere foster.
FØLG DEBATTEN: og .
Sortering på bakgrunn av egenskaper
Det presiseres at fosterreduksjon skal foretas slik at utvelgelsen er tilfeldig, og at det ikke skjer noen seleksjon mellom fostre på annet grunnlag enn det abortloven åpner for. Den vanlige prosedyren er at det lettest tilgjengelige fosteret/fostrene velges. Man kommer allikevel ikke utenom å påpeke at prosedyren med fosterreduksjon vil kunne åpne for sortering på bakgrunn av egenskaper og kjønn.
Debatten om fosterreduksjon har skapt mange reaksjoner, også tvillingforeldre reagerer. Det finnes i dag lite forskning på kvinner og gjenlevende barn. Hvordan oppleves det for den gjenlevende tvillingen å få vite at det var tilfeldigheter som gjorde at du ble valgt? Og hvordan oppleves det for foreldrene å «mangle en tvilling»? Vi vet lite om de langsiktige psykologiske konsekvensene.
Som de siste dagers debatt synliggjør er det viktig at Stortinget nå får ta stilling til saken i sin helhet i Stortinget.
Se debatt om saken i Dagsnytt atten:
