– Vi har rett og slett ikke noe ønske om å ha barn

På kafe Fuglen i Gamlebyen i Oslo forteller Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, om hvorfor han og kona har valgt å ikke få barn. Tidligere denne måneden forklarte han sine følgere på X at han og kona ikke «gidder» å få barn.

– Vi er glad i den livsstilen vi har. Vi liker den friheten og fleksibiliteten. Vi liker å kunne gå ut på restaurant og spise og drikke akkurat når det passer oss. Vi har heller ikke ønske om noe annet, sier Hov.

Denne måneden ble det kjent at fruktbarhetstallene i Norge har gått ned. I Norge ligger vi nå på historisk lave 1,40 barn per kvinne.

Men dette trenger ikke alltid tolkes som noe negativt, mener Hov. Spesielt hvis flere er som han og kona, frivillig barnløse.

– Jeg tenker at det er tre grunner til at folk ikke får barn, sier Hov og fortsetter:

– Det ene er fertilitetsutfordringer, det andre er at du ikke får så mange barn som du ønsker deg av andre årsaker. Det kan være økonomiske årsaker. De to gruppene er det synd på, og de bør staten legge til rette for slik at de kan få de barna de ønsker seg.

– Så har du den tredje kategorien hvor jeg og kona er. Og det er at vi ikke har barn fordi vi rett og slett ikke har noe ønske om å ha barn.

I tillegg mener Hov at det å få barn ikke nødvendigvis bidrar inn til den offentlige pengesekken. Her får han støtte av en samfunnsøkonom.

Koster det offentlige mer penger

– Nei, det er slik at det å få flere barn vil ikke med dagens system gjøre det lettere å finansiere velferdsstaten, hvis dette er en varig økning i fruktbarhet.

Hos Statistisk sentralbyrå har Erling Holmøy forsket på hvordan endringer i fruktbarhet påvirker den offentlige pengesekken. I 2019 leverte han og to kolleger funnene etter et oppdrag fra barne- og – likestillingsdepartementet.

– Fordi det er slik at summen av de offentlige utgiftene som en person bidrar med i løpet av et livsløp, er betydelig større, også for norskfødte, enn de skatteinntektene som vedkommende bidrar til, sier Holmøy og fortsetter:

– I tillegg så får vi en effekt av at oljeinntektene deles på flere. Det er viktig hvis det blir mange. Oljefondet er helt uavhengig av befolkningsstørrelsen, så hvis vi skal få flere personer, så er det flere som skal dele på gitt kake.

Holmøy mener at en varig økning i fruktbarheten gir færre yrkesaktive i forhold til unge og gamle i fem til seks tiår. Deretter endres dette forholdet lite.

Holmøy er likevel opptatt av at det er mange goder med å få barn.

– Jeg synes personlig at det er trist hvis mange ikke har lyst på barn. Barn skaper et levende samfunn. Men så lenge folk spør meg om det er slik at det blir lettere for det offentlige å finansiere velferdsstaten, så er svaret mitt klart at her har man ikke regnet ordentlig. Det har vi gjort.

Sosialt press

Tilbake hos Gonsholt Hov mener han det også ligger et sosialt press rundt det å skulle få barn.

– Men jeg tror nok at det presset samtidig er sterkere mot kvinner. Det er i hvert fall sånn jeg opplever situasjonen for kona. At hun nok må forsvare det standpunktet litt tydeligere enn det jeg kan gjøre.