Er denne dietten svaret på «alt»? Flere nye studier kan tyde på det

Den vinner kåringer stort sett hvert eneste år. Ingen over, ingen ved siden. Også i 2023 ble Middelhavsdietten kåret til verdens beste – for sjette gang på rad.

Og kun i løpet av noen måneder har ny forskning vist hvilke helsefordeler den kan ha:

Forskere har funnet at dietten til en viss grad kan bidra til å forebygge demens og Alzheimers sykdom, prostatakreft samt hjerte- og karsykdom. I tillegg skal den også være bra for hjernehelsen til pasienter med multippel sklerose (MS).

Hva er det med denne maten som er så bra? Og er det en grunn til at vi nordmenn ikke bør kaste oss på bølgen?

Kjennetegnene

Middelhavsdietten er kjent for å være hjertevennlig. Det er mat som forlenger livet. Men hva karakteriserer egentlig dette kostholdet?

Jo, i denne regionen av verden spiser man mye frukt og grønt, fullkorn, nøtter, belgfrukter, frø og fisk. Kostholdet inneholder lite fett fra meieriprodukter og rødt kjøtt, men heller enumettet fett fra olivenolje og usaltede nøtter.

Et annet kjennetegn er et moderat inntak av alkohol.

– Generelt vil jeg si at denne dietten inneholder det vi mener er et sunt kosthold. Det er ingen grunn til at nordmenn ikke skal følge denne dietten, sier Per Ole Iversen til NRK.

– Det er dette vi anbefaler

Iversen er professor i klinisk ernæring og jobber ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er også overlege ved Oslo universitetssykehus.

I 2011 var han en av dem som var med på å utforme de nasjonale kostrådene i Norge.

– Også den gang baserte vi rådene på dette kostholdet. Det er egentlig denne dietten vi anbefaler. Man bør spise lite mettet fett, samt være forsiktig med rødt kjøtt og smør.

Professoren sier at det har vært mye god forskning på dette kostholdet etter andre verdenskrig, og at resultatene ofte viser det samme: Denne maten er bra for helsen vår. Og kanskje spesielt med tanke på hjertehelsen.

De nye studiene

Siden nyttår har flere studier om middelhavsdietten blitt publisert.

Her har australske forskere funnet at kostholdet skal være det beste for å forebygge prostatakreft.

«Menn som spiser fargerik frukt og grønt regelmessig, har mindre sannsynlighet for å få diagnosen», heter det i pressemeldingen. Funnene er presentert i tidsskriftet Cancers.

Den samme dietten skal også være bra for å forebygge Alzheimers sykdom. Folk som spiser rikelig med grønne bladgrønnsaker, frukt, fullkorn, fisk, olivenolje og bønner har færre tegn i hjernen på denne sykdommen sammenlignet med andre, skriver forskerne.

Man tror også at folk med MS kan ha godt av å spise mat fra området rundt Middelhavet. MS er en diagnose som ofte kan føre til kognitive problemer. Kostholdet skal minske risikoen for problemer med blant annet hukommelsen og evnen til å tenke klart, heter det i den nye studien.

Og i en samlestudie, som ble publisert i mars i år, har forskere kommet fram til at middelhavsdietten skal redusere risikoen for hjerteproblemer opp mot 25 prosent.

Er dette et kosthold man kan ha i Norge?

Nordmenn ligger på fedmetoppen i Europa. Bare tre land i Vest-Europa har nå en større andel innbyggere med fedme enn oss.

Sykdommene som følger med overvekt er alvorlige, og de koster samfunnet mye penger.

Ernæringsekspert Per Ole Iversen mener det er uproblematisk for nordmenn å forholde seg til et kosthold som kommer fra middelhavsregionen.

– Selv om vi ikke bor i området, er dette mat vi har tilgang på året rundt. Og når det gjelder pris, er egentlig all mat i Norge kostbar, så sånn sett spiller det liten rolle.

Professoren er tydelig på at vekt og helse ikke bare avhenger av hva du spiser, men også hvor mye.

– Hovedproblemet vårt nå er feilernæring. De sammensetningene vi spiser er feil, og vi får i oss for mye av ting vi ikke bør ha.

Vi har mye å gå på

Erik Kristoffer Arnesen er stipendiat ved Universitetet i Oslo og medlem av Nasjonalt råd for ernæring.

Han har skrevet en artikkelserie om Middelhavsdietten.

Arnesen sier det i dag er en del avvik mellom det typiske norske kostholdet og hva de spiser ved Middelhavet. I hovedsak handler dette om inntak av rødt kjøtt og fete meieriprodukter.

Stipendiaten tror ikke det er bare enkelt å legge om til et «nytt» kosthold.

– De fleste av oss spiser som vi alltid har gjort, og som de rundt oss gjør. Selv om de fleste sikkert kan si seg enig i at kostholdet deres kan bli sunnere, og veldig mange er opptatt av å spise sunt, er det vanskelig å endre vaner når man ikke ser en umiddelbar grunn til det.

Ifølge Arnesen har kostholdet fra Middelhavet en spennende historie. Det er mange land rundt dette verdenshavet, og alle har sin egen variant av dietten.

– Selv om man kan diskutere og spekulere mye over hva slags middelhavskosthold som er mest optimalt, er hemmeligheten kanskje ikke mer mystisk enn at maten er generelt plantebasert og sunn?