– Bronsealderen var en blodig tidsalder. Her var det kunsten å varsle fra til fiender at de ikke måtte prøve seg. Det var avskrekkingstaktikk, akkurat som i dag.
Det sier historiker og fagleder i Ørland kommune, Daniel Johansen.
I et skogholt, få kilometer fra dagens moderne kampflybase, har det i veldig mange år vært en stor forhøyning i terrenget.
Det er en massiv haug, som ingen egentlig har visst hva har vært.
Noen trodde det var grava til Skjegge Asbjørnson.
«Jarnskjegge» var en trøndersk stormann og fiende av Olav Tryggvason på 900-tallet.
Andre har ment at forhøyningen bare var en haug med stein, og har brukt den som en god kilde for byggemateriale og fyllmasse.
Bit for bit avdekkes nå forhøyningen.
– Dette er en sensasjonelt stor gravrøys, og den hadde akkurat samme funksjon som dagens kampflybase, sier Johansen.
Avskrekking og beroligelse
Norges sikkerhetspolitikk er en balanse mellom avskrekking og beroligelse.
Kanskje var de som bodde ved Trøndelagskysten for tre tusen år siden litt mer opptatt av akkurat avskrekkingsbiten.
– Ved å lage en så stor grav som denne, signaliserte de som bodde her at det fins ressurssterke slekter i området. «Vi kan mobilisere så mange menn til å dra stein over de døde høvdingene våre, og de samme mennene kan bære våpen hvis dere lander her», sier Johansen.
Gravrøysa er plassert strategisk til ved innløpet av Trondheimsfjorden.
Den var godt synlig fra sjøen slik at de som kom og vurderte et angrep skulle tenke seg godt om.
– Dette området var et veldig viktig sted i oldtiden. Ørlandet, Austråt og Agdenes ligger i munningen av Trondheimsfjorden og er et veldig strategisk punkt på kystleia, sier arkeolog hos Trøndelag fylkeskommune, Knut Stomsvik.
Må ha vært mektige menn eller kvinner
For tre tusen år siden var Norge så vidt gått over fra steinalderen og inn i bronsealderen.
Det finnes ingen skrifter fra denne tida, så ingen vet akkurat hvem det var som bygde gravrøysa.
– Det må ha vært en person eller personer med ganske stor makt og myndighet. Det krever mye arbeid å bygge opp noe slikt. Det har sikkert vært flere titalls personer som har holdt på med dette i flere måneder, sier Stomsvik.
Han mener det ikke kan ha vært hvem som helst som har hatt mulighet eller ressurser til å gjøre dette.
– Vi må regne med at det har vært noen med posisjon i samfunnet, at det har vært noen som har muligheten til å sette folk i arbeid, noen høyt på strå, sier Stomsvik.
Vil bli tilgjengelig for alle
Frivillige fra nærmiljøet og elever fra blant annet Fosen videregående skole bidrar i arbeidet med å avdekke stenene i røysa. Det er mye jobb.
– Jeg syns det er veldig artig. Vi har holdt på her i hele dag. Det er mye arbeid, men det er spennende å tenke på at disse stenene ble plassert her for tre tusen år siden, og at det var nøye planlagt, sier Helena Pettersen.
Samtidig med at gravrøysa avdekkes, bygges det også en kultursti i området som vil gå forbi gravrøysa.
– Det er veldig fint å få vist fram de veldig store, flotte kulturminnene vi har i området, Særlig et slikt som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Vi ønsker at folk skal få vite litt om historia, og bli kjent med den, sier Stomsvik.
Bare noen hundre meter unna gravrøysa ligger den store Austråttborgen.
Herfra styrte blant annet Ingjerd Ottesdatter, Fru Inger, deler av Midt-Norge på 1500-tallet.
Håper å finne stein, ikke fjell
Etter hvert som man graver, øker gravrøysa i omfang.
– Gravrøysa er formidabelt mye større enn tidligere antatt. Vi har nå passert 40 meter i diameter, og fortsatt ikke funnet enden på den, sier Johansen.
Nå håper han at de skal finne mest mulig stein, og minst mulig fjell.
– Finner vi fjell, er det et tegn på at gravrøysa stanser, finner vi stein, så fortsetter den jo bare. Vi håper å finne veldig mye stein, sier Johansen.
Utgravningene gjøres med støtte fra riksantikvaren og fylkeskommunen.
– Olav den hellige etablerte et lendmannssete her for å kontrollere munningen til Trondheimsfjorden. På samme sted etablerte tyskerne sitt hovedfort for å kontrollere samme området. Og nå ble plutselig historien 1500 år eldre enn hva vi først kjente til. Det er fryktelig artig, sier Johansen.