– Det har vært et mysterium for oss, og man har i alle de år lurt på hvor den gamle herrestua egentlig lå. Nå ser det ut til at vi har funnet den, sier historiker i Ørland kommune og prosjektleder for undersøkelsene, Daniel Johansen.
NTNU har undersøkt den gamle hagen på Austrått, men også åkrene rundt den gamle Austråttborgen på Ørlandet.
Metoden som er benyttet er såkalt geoscanning hvor man bruker radar for å se hva som finnes under bakken. Funnene er langt større enn hva forskerne hadde turt å å håpe på.
– Vi har funnet spor etter en stor steinbygning, som vi tror er middelaldersk ut fra plasseringen og dimensjonene på murene. Vi ser den ligger like under bakken. Dette er en svær bygning med én meter tykke murer. Det syns vi rett og slett er ganske tøft, sier forsker ved institutt for arkeologi og historie ved NTNU Vitenskapsmuseet, Arne Anderson Stamnes.
De røde strekene viser hvor murene går. Bygningen er elleve meter lang og seks meter bred, i tillegg går det tverrmurer ut fra veggene, noe som kan tyde på at dette er et tun.
Foto: NTNU, StamnesSjelden av sitt slag i Norge
Funnene til NTNU viser en bygning som er elleve meter lang og seks meter bred. I tillegg går det tverrmurer ut fra veggene på den. Fra før av fins det få bygninger her til lands av denne typen.
En som kan ligne er tunet på Granavollen på Hadeland.
– Det er få ikke-kirkelige steinbygninger kjent i landet, og spesielt med disse dimensjonene. En bygning som kan ligne på det vi har funnet, er det såkalte steinhuset på Granavollen, det er veldig spesielt at man gjør et slikt funn nå, sier Stamnes.
Granavollen på Hadeland. Bygningen til venstre er fra 1200-tallet og skal være den eneste av sitt slag i Norge som ikke er plassert i en by. Nå kan den få konkurranse fra det som befinner seg under bakken på Austrått.
Foto: Tor Lindseth600 år med manglende spor
Herregården Austrått på Ørlandet har siden 1000-tallet vært et kjent sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie.
Fru Inger til Austrått, eller Inger Ottersdotter Rømer, som hun egentlig het, var adelskvinne, godseier og lensstyrer som levde fra 1475 til 1555.
Hun spilte en betydelig rolle i Norges historie, særlig når det kom til innføringen av protestantismen.
Fru Inger var kjent for å styre områder i Trøndelag fra godset sitt på Austrått på Ørlandet, og hun var i sterk konflikt med erkebiskop Olav Engelbrektsson.
Henrik Ibsen ga i 1857 ut skuespillet Fru Inger til Austrått og gjorde henne enda mer kjent for ettertiden gjennom det.
En bil med georadar hengende etter seg har kartlagt hele denne åkeren, og funnet en middelalderbygning under bakken som er svært sjelden av sitt slag. Austråttborgen i bakgrunnen.
Foto: NTNU VitenskapsmuseetMan har i mange år visst ganske mye om hva Fru Inger gjorde og ting som har skjedd rundt henne. Man har i langt mindre grad hatt konkrete spor etter henne som for eksempel bygningene man vet var på tunet hjemme hos henne.
– Vi kan historien fra da Ove Bjelke tok over Austrått. Men seks hundre år før hans tid vet vi mindre om. Funnet vi nå har gjort av middelalderbygningen er kjempespennende, og betyr at vi kan komme i mål med å kartlegge den skikkelig eldre historien til Austrått, sier Johansen.
Pyramiden skjulte hemmeligheten
På Austrått kan man i dag se en stor borg. Den ble bygd slik den står i dag av kansler Ove Bjelke rundt 1655 etter at han hadde tatt over Austrått fra faren.
Østre del av hovedfløyen er en kirke-liknende del som var herregårdens kapell fra 1200-tallet.
Ellers reiste Ove Bjelke en pyramide i området i 1665 som monument og minne
Det var rett foran pyramiden forskerne nå gjorde det oppsiktsvekkende funnet.
Historiker Daniel Johansen jubler over funnet på Austrått, og mener det gir mulighet for økt forståelse av en viktig tidsperiode i norsk historie.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden– Ettersom pyramiden står på bakken fremdeles, vet vi at funnet vårt må være eldre enn den. Ut fra plasseringen i terrenget tenker vi 1500-tallet eller eldre, og at dette kan være en del av gården til Fru Inger, sier Stamnes.
– En historie sier at pyramiden ble reist på stedet hvor den gamle herrestua på Austrått sto, hvor Ove Bjelkes far ble født. Det kan underbygge at det er dette bygget vi nå har funnet, sier Johansen.
Trøndelag fylkeskommune har organisert systematiske undersøkelser etter metaller rundt Austrått sammen med Trondheim metallsøkerklubb og Møre detektorlaug. På samme sted som middelalderbygningen ligger, er det gjort flere funn av middelaldergjenstander.
Vi skulle svært gjerne jobbet videre med funnene, og satt disse to tingene sammen og fått kartlagt hele området, sier Stamnes.
Håpet nå er at det skal finnes midler til at området kan kartlegges grundig og at man skal kunne avdekke bygningen og få den fram i dagen.
– Det er ikke vi som bestemmer dette. Men jo mer av denne typen materie som blir påvist gjennom lette undesøkelser, jo bedre sak har vi for å kunne ta steget videre for å kunne gjøre forskningsutgravninger, men det er det Vitenskapsmuseet som må gjøre, sier Johansen
Forsker Arne Anderson Stamnes ved NTNU Vitenskapsmuseet viser området forskerne har scannet for å lete etter herregården.
Foto: Mette Lykke Kiønig Vollan
