Har du sett en slik? Da vil arkeologene ha din hjelp

Borgene ble bygd for å beskytte folk mot ytre fiender i ei tid med mye uro og ufred, i det som vi i dag kjenner som nasjonalstaten Norge. For 1500–2000 år siden var det lokale hærmenn og klaner som dominerte rundt om i landet.

Nå vil arkeologene ha hjelp av nordmenn på tur til å finne flere bygdeborger rundt om i Norge.

Et mystikkens slør

Så langt er det registrert mellom 400 og 500 slike bygdeborger oppe på hauger rundt om i landet. De fleste på Østlandet, men det er også mange i Trøndelag. Og det ligger et mystikkens slør over restene av disse byggverkene. For arkeologene vet ikke så mye om dem. Hvem som bygde borgene, og hvorfor de ble bygd. Nå vil de ha din hjelp til å finne flere bygdeborger.

– Vi trenger flere dateringer for å finne ut hvor gamle borgene er. Og vi tror det er mange som ikke er oppdaget ennå. Har folk mistanke om topper med nedraste steiner rundt, vil vi ha beskjed. Og ligger de nært en gammel ferdselsveg, så styrker det mistanken om at det er en bygdeborg, sier arkeolog Ingrid Ystgaard ved NTNU i Trondheim.

Hun innrømmer at de vet lite om bygdeborgene.

– Fordi det er lite informasjon å finne. De er ofte bygd på snauberget, med lite organisk materiale som vi kan hente ut informasjon fra. Vi vet at de fleste har vært i bruk 300–500 år etter Kristus, men alderen på borgene spenner fra yngre bronsealder til middelalder, forteller hun.

Ystgaard undersøkte også bygdeborgen på Lund utenfor Namsos for rundt 25 år siden. Hun mener denne borgen ute på kysten er typisk for mange av disse festningsverkene.

– Det er tre stup som sperrer adgangen og to murer som sperrer adkomsten på sørsiden. Det at det ligger to murer der, viser at den er ekstra godt forsterket. Men vi er ikke sikre på hvor gammel den er, forteller hun.

Stolte av borgen sin

Bygdefolket på Lund er stolte av borgen og alle de andre fornminnene i området ute på trøndelagskysten.

– I tillegg til at vi trolig har en av Nordens eldste bygdeborger, så ligger det mange gravhauger i området. Det er også et båtdrag mellom Salvatnet og fjorden, som er datert til 800-tallet, sier lokalhistoriker Johan Smines, som er vokst opp i dette området.

Han tror det bodde flere hundre mennesker i området for rundt 2000 år siden.

– Vi tror derfor området hadde stor betydning. Det ser vi på alle gravhaugene og denne borgen. Her samlet de seg i urolige tider, og lagret mat her oppe på haugen. Borgen er nesten uinntakelig, men trolig har noen klart å ta den og brent den ned en gang i tida, sier Smines.

Harald Grøtting er leder i Lund grendelag, og sier bygdefolket er stolte av historien sin.

– Det er klart det gir oss en stolthet med å ha så mange fornminner rundt oss. Nå setter vi opp skilt og merker området bedre. Så håper vi det gir ringvirkninger, og at flere vil besøke oss. Dermed kan de få vite mer om den spennende historien her ute på kysten, sier Grøtting.

Økende interesse

Kjell Brevik er utdannet arkeolog, og har i noen år drevet ei Facebook-side med fokus på bygdeborger i Norge. Han opplever en stadig økende interesse fra vanlige folk.

– Ja, det har virkelig tatt av de siste årene. Folk er blitt mye mer oppmerksomme på det de ser og finner, og tar kontakt. Og når folk oppdager noe, og publiserer på sosiale medier, så øker det interessen. For det ligger mye ute i naturen som ikke er oppdaget ennå. Det er jeg ganske sikker på, sier Brevik.

– Jeg opplever at folk er nysgjerrige på nærområdet sitt. De vil gjerne finne slike anlegg der, og er ute og leter. Og det er ikke bare gamle gubber som er interessert i gammel historie. I den senere tid er det blitt stadig flere kvinner som tar kontakt. Kanskje fordi de oftere er ute på tur enn oss menn, legger han til.

Men tilbake til bygdeborgen på Lund i Namsos. Hvem var de som bygde den, og hvordan gikk det med dem? Det vi vet er at borgen trolig ble tatt, og brent. Så kan vi jo bare tenke oss til hvilken skjebne folket oppe på haugen led da fienden klarte å innta festningsverket oppe på Kjempehaugen.