Funn fra vikingtiden: – Dette endrer Norges historie

Oppdagelsene de har gjort, viser at samene kom til Verdal lenge før 1600-tallet. Tidligere var det de eldste dateringene på samiske kulturminner i kommunen.

– Dette endrer Norges historie, mener samisk kulturminneregistrator Mattis Danielsen.

Han mener dette gir flere bevis på samisk tilstedeværelse i området.

De har blant annet lett etter samiske boplasser og ildsteder.

Og funnene var mange, selv om kun noen få av de har blitt datert, var resultatene ganske unike.

To av ildplassene de fant, kan strekke seg så lang tilbake som til 700-800-tallet, nærmere bestemt tidlig vikingtid.

I tillegg til dette, har de funnet melkegroper og forlatte reingjerder. Disse er derimot ikke datert helt tilbake til vikingtiden.

I over 100 år ble sørsamenes rettsvern påvirket av én manns hypotese om at samene ikke kom til Midt-Norge før rundt 1700-tallet.

Funn ble til bok

En prosjektgruppe bestående av Harald B. Midthjell, Frode Strand, Åke Jünge og Jan Persson, jobbet fra 2018 til 2023 med å registrere spor etter samer i deler av Verdalsfjellene.

Alle oppdagelser som ble gjort resulterte til slutt i boka «Samisk historie i Vera og i fjella omkring».

Flere arkeologer og samiske tradisjonsbærere har lenge påstått at samisk bosetting i området strekker seg så langt tilbake som til vikingtiden, om ikke lengre, uten noen konkrete bevis.

En av dem er Harald Bugge Midthjell. Han er arkeolog og seniorrådgiver i Trøndelag fylkeskommune, og er en av de som har deltatt i prosjektet for å finne kulturminner i Verdal.

– Man har jo nesten ikke landet helt enda. Det er veldig spesielt når man endelig får de bevisene som bekrefter det man allerede vet, men som man alltid har slitt litt med å få aksept for, sier han.

Nå kan han og andre arkeologer bruke dette i diskusjoner med de som mener at samisk historie ikke er så gammel i området.

– Det betyr at vi kan bruke resultatene i faglige argumentasjoner, men ikke minst at det øker forståelsen for at den trønderske historien er basert på både norrøn og samisk bosetting, sier Midthjell.

– Må begynne å se på det man kaller norsk historie

Mattis Danielsen er samisk kulturminneregistrator og har jobbet mye med samiske kulturminner i sørsamisk område. For tiden er han feltleder i et dokumentasjonsprosjekt gjennom Aajege.

Danielsen mener at funnene i Verdal, sammen med andre funn gjort i nyere tid, kan bidra til å få bedre forståelse for historien i Norge.

For bare noen år siden, hadde man ikke mange bevis på at samene holdt til i Sør-Norge og Midt-Norge under jernalderen og vikingtiden, ifølge Danielsen.

– Når du har få funn, så er det veldig lett å bortforklare det med at «ja kanskje de (samene) var her. At det var en liten ekspedisjon av samer og at det ikke var noe stor tilstedeværelse».

Sommeren 2023 var Danielsen med for å undersøke og datere kulturminner i Tydalen. Dette ble omtalt av Adresseavisen.

Dette ble gjort i forbindelse med at vannet i Nesjøen ble tappet ut på grunn av rehabilitering av demningen. Der fant de en samisk ildplass fra vikingtiden.

I 2017 ble det gjort funn i Skardøra (Tydalen) og i 2006 ved Aursjøen i Lesja kommune, som også ble datert tilbake til samme tid.

Ifølge Danielsen har man nå et større grunnlag for å koble ulike funn fra samme tidsperiode opp mot hverandre.

– Så man må jo begynne å se på det man kaller norsk historie på en annen måte også. Så det er jo kjempespennende, sier han.

Da Mattis var liten lurte han på hvorfor vi lærte mer om urfolk i Amerika enn samer på skolen. Grublingen skapte en drivkraft i han.

Mener det bør gjøres mer forskning

Jan Persson har deltatt i arbeidet med å finne kulturminner i Verdalsfjellene. Han har selv tilknytning til området, og har tilbrakt mye av sin barndom der.

Dateringene og funnene kom ikke overraskende på Persson. Likevel er han begeistret.

Han peker på at det også er gjort mange funn av samiske kulturminner på svensk side av grensa. Det mener han tyder på samisk bosetting i området fra jernalderen, og at det kan ha vært tamreindrift i området lenger enn man har trodd.

– Det viser at det bør gjøres ordentlig forskning med ulike prøver og med de metoder som finnes i dag, i dette området, sier Persson.

Respons over all forventning

Prosjektgruppa har bare undersøkt små deler av Verdalsfjellene, men de er sikre på at det finnes enda flere samiske kulturminner i områdene rundt.

– Vi har vel i hvert fall tredoblet antallet samiske kulturminner i Verdal bare på de få rundene. Det viser jo hvor enormt lite kartlagt den samiske historien i Trøndelag egentlig er, og hvor stort potensial det er i sånne undersøkelser som det her, sier Midthjell.

Og engasjementet for prosjektet har vært stort. Da boken om oppdagelsene i Verdalsfjellene skulle lanseres, gikk det over all forventning.

– Det var en braksuksess, sier Midthjell.

– Vi hadde jo forventet at det skulle komme en del folk, men det at vi var nødt til å sende hjem folk i døra, det viser jo bare hvor populært temaet og hvor sulten folk er på kunnskapen om den samiske historien, legger han til.

Både resultatene og engasjementet gir prosjektgruppa motivasjon til å fortsette med slike prosjekter.

– Vi blir jo veldig inspirert til å gå videre med nye prosjekter her, sier Midthjell.