Håper rød boks skal avdekke et nytt Osebergskip

En gravhaug på størrelse med Osebergskipet har i mange år vært et mysterium i Trøndelag. Nå håper arkeologer å avdekke et nytt, monumentalt vikingskip.

Scanning av gravhaug på Opphaug, Ørland

Skanning på kryss og tvers. En georadar blir nå brukt til å samle inn informasjon om hva det er som ligger i den store gravhaugen på Opphaug i Trøndelag. Dimensjonene er de samme som for Osebergskipet, et av Norges kanskje mest kjente vikingskip som er avdekket.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

– Skjegge Asbjørnson ble drept av selveste Olav Tryggvason på Mære i Steinkjer i 997, og det er helt sikkert at han var en veldig stor høvding, som bodde i området her på Opphaug, sier historiker i Ørland kommune, Daniel Johansen.

Den store haugen har vært en del av landskapet på Opphaug i mange hundre år. Godt kjent av folk i området, og beskrevet i flere bøker. Nå lurer man på om den kan inneholde spor etter «Jernskjegg" og slekta hans - og aller helst en båt.

Gravhaugen var trolig intakt fram til 1875, da ble den åpnet og brukt blant annet som grusuttak. Med åpningen dukket det opp mange funn som tyder på at denne haugen er helt spesiell.

Bilde fra Opphaug, postkort lånt ut av Yrjar Heimbygdslag

Slik så gravhaugen ut på starten av 1900-tallet. Haugen ble brukt som grusuttak i flere år. Dette er et postkort lånt ut av Yrjar Heimbygdslag.

– Lensmannen leverte inn til Vitenskapsmuseet i Trondheim både båtnagler, en beinkam og bronsefigurer som hadde dukket opp i grusuttaket, sier Johansen.

Måler seg med Osebergskipet i størrelse

Nå er forskere fra Vitenskapsmuseet ved NTNU er igjen sterkt involvert i haugen. Denne uka startet såkalte georadarundersøkelser.

Gravhaugen er en av de aller største av sitt slag i landet, og måler seg lett med både Osebergskipet og Gokstadskipet i størrelse.

Scanning av gravhaug på Opphaug, Ørland

Barduner og taug blir rettesnorer, og en jordradar dras over haugen i et bestemt mønster. Slik samles det inn informasjon om hva som befinner seg i grunnen i den store gravhaugen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

– Ja, det er en av de virkelig store haugene nasjonalt. Den er helt i toppsjiktet av storhauger som fins. Denne haugen har antakelig vært vel femti meter i diameter da den ble bygd, og er i klasse med både Oseberg og Gokstad fordi den er omtrent like stor, sier fylkesarkeolog i Trøndelag, Knut Stomsvik.

–Så klart vi er fryktelig spente. Det ser ut som om det er et skip inne i haugen basert på det de fant i 1875. Hvis det er et skip der, har det veldig mye å si om det er lagt leire rundt det, slik at det blir godt bevart, eller om det har vært såpass tørt inne i haugen at det råtner fort opp. Fordelen for Osebergskipet var at det lå i fuktige omgivelser og slik holdt seg godt, sier Johansen.

Scanning av gravhaug på Opphaug, Ørland

Gravhaugen ligger midt i et kryss mellom riksvei, dagligvarebutikk og boligfelt på Opphaug.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

Sterk fiende av Olav Tryggvason

Skjegge «Jernskjegge» Asbjørnson er mye omtalt i Snorre. Han beskrives som en sterk motstander av Olav Tryggvason. Ifølge Snorre skal «Jernskjegge» være gravlagt på Austråt, noen kilometer fra Opphaug.

Lokalhistorikere har omtalt den store haugen på Opphaug som "Gudrunhaugen", og man har spekulert i om datra til «Jernskjegge», Gudrun, er gravlagt her.

Arkeologene utelukker ikke at gravhaugen kan være slekstgravplass for flere.

– Om dette er haugen til Skjegge, vet vi ikke, men han er nok en slik type person som kunne fått en slik haug etter seg. Han er nok i dette sjiktet, sier Stomsvik.

– I sagalitteraturen er Skjegge fremstilt som en veldig stor leder i Trøndelag i tida rundt år 1000 i kristningsperioden. Han står fram som en motstander av kongen. Da han falt, falt også motstanden, og kristninga ble gjennomført. Han er en historisk viktig person og kanskje den viktigste trønderske lederen, sier Stomsvik.

Arne Anderson Stamnes og fylkesarkeolog Knut Stomsvik

Skjegge "Jernskjegget" Asbjørnson er i et slikt sjikt sosialt at han godt kan ha etterlatt seg en gravhaug av slike dimensjoner som vi ser her, mener fylkesarkeolog i Trøndelag, Knut Stomsvik (t.h). Arne Anderson Stamnes (t.v.) startet georadarundersøkelsene denne uka.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

Må vente til høsten med svar

Nå dras georadaren med håndmakt på kryss og tvers over gravhaugen for å samle inn mest mulig informasjon om hva som befinner seg under bakken.

Hva som ligger der må man vente til høsten med å få svar på. Først må dataene analyseres.

– Alt plottes inn i et rutenett vi har planlagt på forhånd for å være sikre på at vi vet eksakt hvor vi er når dataene samles inn. Så skal alt analyseres og gjøres tredimensjonalt etterpå, sier forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet, Arne Anderson Stamnes.

Scanning av gravhaug på Opphaug, Ørland

Dataene fra jordradaren skal etter hvert analyseres slik at man skal kunne se om det dannes et mønster av en mulig båt inne i haugen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

Det har aldri tidligere vært gjort faglige undersøkelser i gravhaugen, den er kun kartfestet og registrert.

– Det aller artigste hadde vært om de la et kart på bordet hvor vi ser konturene av en stor båt med bratt kjøl på begge sidene, det hadde vært veldig spennende, sier Johansen.

Daniel Johansen, fagleder historie, Ørland kommune

Historiker i Ørland kommune, Daniel Johansen, håper på et vikingskip og venter med stor spenning på hva georadarundersøkelsene vil vise.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden