Hundrevis av norske barn får ikke navn: – Vi var svært uenige

Navnet skjemmer ingen, heter det.

Men skal man tro en del nybakte foreldre, så tror de ikke helt på det. For en del kan det ta lang tid å komme fram til et navn.

– Vi slet voldsomt. Vi var svært uenige. Jeg ville ha et litt gammeldags navn og han ville ha et moderne navn.

Det sier Margit Sande Tvedt fra Sunndalsøra. For litt over fire år siden fikk hun og samboeren ei lita jente.

Hver eneste dag fikk de spørsmålet: Hva heter barnet deres? Men nei. De greide ikke å bli enige.

– Jeg ville kalle opp etter noen i familien, men han ville helst ikke det. Da sto vi der da, sier Margit.

Dermed havna paret i samme skvisen som Therese Johaug og samboeren Nils Jakob Hoff. De brukte fire måneder på å bli enige om at datteren skulle hete Kristin.

300 barn uten navn hvert år

Ifølge navneloven så må alle sammen ha et navn innen man er seks måneder gammel.

For har man ikke et navn, kan ungene heller ikke få plass i registre og systemer det er veldig snedig å ha en plass i.

Du kommer for eksempel ikke inn i systemene som gir deg rett til barnehage og skoleplass, du kan heller ikke få pass og bankene pleier også å like å knytte en konto til et navn.

I Norge er det Folkeregisteret som passer på at foreldrene gir ungene sine et navn.

– Vi har et tilfelle der vi fikk inn at barnet skulle hete Mammaogpappableikkeenige Hansen. Det ble avslått etter navneloven, sier avdelingsdirektør Roar Sellevoll i Folkeregisteret.

Ifølge Sellevoll er det i underkant av 300 barn som er over seks måneder gammelt og som ikke har fått et navn enda. Det er tall som holder seg ganske stabilt fra år til år.

Men han sier det er en myte at staten gir barn et navn dersom foreldrene ikke greier å bestemme seg.

– Folkeregisteret tildeler ingen noen navn. Hvor den historien kommer fra, vet jeg ikke.

Dersom Kari Hansen får et barn og ikke klarer å bestemme seg for navnet, da blir barnet hetende Kari*Pike Hansen eller Kari*Gutt Hansen i Folkeregisteret til det får et navn, forklarer Sellevoll.

– Det tvinger seg ofte fram en registrering. At foreldrene bare må få gjort det, sier avdelingsdirektøren i Folkeregisteret.

Hør Margit Sande Tvedt fortelle mer om navneknipa i Ukeslutt:

Nye navnetradisjoner

Selv om det kan være vanskelig å finne det riktige navnet, så blir det stadig flere å velge i. Statistisk sentralbyrå registrerte i fjor 3000 nye navn her til lands.

De fleste «nye» navna kommer med folk som flytter til Norge fra land med helt andre navnetradisjoner enn vi har her.

– Men så er det en bevissthet rundt at det er fint å ha et navn som ikke alle andre har. Å ikke velge fra navnetoppen sånn at man slipper at to andre heter det samme som en selv, sier seniorrådgiver Anders Sønstebø i Statistisk sentralbyrå (SSB).

For det vil bli en del Jakob, Noah, Nora og Emma i skolen om noen år.

– Det er ganske tydelige trender de siste 20–30 åra. Vi velger kortere navn. Gjerne med én eller to stavelser. For jenter sin del så slutter i veldig stor grad navna på A, sier Sønstebø.

Enige til slutt

På Sunndalsøra gikk månedene uten at Margit og samboeren ble enige.

Navneregisteret hadde sendt brev tre ganger og minnet dem på at jenta deres måtte få et navn snart.

– Vi flirte litt av at vi brukte så lang tid at vi måtte få disse brevene. Vi så humoren i det, sier hun.

Etter fem måneder landa de omsider på et navn.

– Vi hadde lekt litt med tanken på Hermine. Så vi prøvde ut det ei lita stund. Så ble det det da, sier Margit.

– Er dere fornøyde med det?

– Ja, vi er veldig fornøyd. Hun er ei flott jente på fire år med et nydelig navn, synes vi, sier en stolt mamma.