Dete skjer i kroppen, din da grammatikk blir brukt feil

Er du en av dem som irriterer deg grønn over skrivefeil?

Det kan faktisk ha en naturlig forklaring.

For nå har forskere for aller første gang funnet at feil bruk av grammatikk kan påvirke kroppen negativt.

Det setter nemlig i gang flere triggere i det autonome nervesystemet vårt og kan føre til at hjertet vårt rett og slett endrer rytme.

Norsklærerne

Camilla Bilstad og Hanna Skar Knutsen er begge lærere ved Steinkjer videregående skole. Og naturlig nok leser og retter de en del tekster i løpet av året.

Men hvor stressa blir de egentlig av dårlig grammatikk?

– Det varierer veldig. Som norsklærer har jeg kanskje blitt mer vant til det. Men jeg kjenner fremdeles på det, særlig ved gjentagende feil. Da kan jeg bli på grensen til litt sint, sier Bilstad.

– Jeg blir nok ikke sint, men det stikker litt i hjernen, sier Skar Knutsen.

Hun tror det handler mest om at man mister flyten dersom språket er dårlig.

– Jeg reagerer nok ikke spesielt mye på elevarbeid, men om jeg leser skjønnlitteratur med dårlig flyt, er det mye mer provoserende.

Ingen av dem synes det er spesielt overraskende at dårlig bruk av grammatikk kan føre til fysiske stressreaksjoner.

Selve studien

Den nye studien er basert på et eksperiment hvor testpersoner fikk høre setninger med både riktig og feil bruk av grammatikk.

Setningene ble lest opp på engelsk. Både med og uten polsk aksent. Her ble bestemmelsesord som «the», «an» og «a» brukt feil. Men feilene var ikke veldig tydelige, og deltagerne klarte ikke helt å sette fingeren på hva som var feil. Likevel skurret det for flere av dem.

Samtidig som testen foregikk, ble hjertefrekvensvariabiliteten (HRV) til deltagerne målt.

Låg HRV er et tegn på stress i nervesystemet. Det så man hos testpersonene som registrerte feil.

Høyere HRV indikerer mindre stress, noe som også utspilte seg når setningene var korrekte.

Hjerterytmen

Deltagerne reagerte mer på feil når det engelske språket ikke ble lest med polsk aksent.

– Resultatene av denne studien fokuserer på en ny dimensjon av det komplekse forholdet mellom fysiologi og kognisjon, sier Dagmar Divjak. Hun er professor ved universitetet i Birmingham.

Til NRK forklarer forskeren at det var ulike grunner til at de valgte å studere nettopp dette temaet. Først og fremst for at dette på sikt kan være en metode for å bedre hjelpe og forstå folk med språkproblemer.

– Det å nøyaktig kunne vurdere et individs språklige evner, uavhengig av alder, fysiske eller kognitive evner, er viktig. Dette handler også om hjernehelse, sier Divjak.

I tillegg er dette også noe professoren selv har kjent på.

– Jeg hadde en anelse om at noen mennesker, meg selv inkludert, blir mer irritert over grammatikkfeil enn andre. Så begynte jeg å lure på om dette ville være fysisk målbart.

Noe som viste seg å stemme.

Språkeksperten

Kristin Fridtun er forfatter og filolog. Hun er også en framsnakker av mangfoldet i det norske språket.

Hun blir ikke overrasket over funnene i den nye studien, og tror resultatene kan være overførbare også til andre språklige situasjoner.

– Det er ikke rart at uventa grammatiske konstruksjoner gir en eller annen form for fysisk reaksjon.

Fridtun tror det handler mye om hvilke forventninger man har som leser eller lytter.

– La oss si at man sitter og leser en bok eller ser en film med norske undertekster. Der er det jo vanligvis ganske god kvalitet, men om vi da støter på noe veldig rart, så kan vi jo bli stressa. Men sitter vi og tekster raskt med noen, blir vi kanskje ikke like satt ut, sier hun.

– Men er det verdt å la seg stresse over andres språkfeil?

Nei, mener forfatteren.

– En kan ikke diktere andre språkbrukere ut fra sine egne kroppslige reaksjoner. Det er lov å irritere seg, men man bør tenke gjennom om det er verdt å si fra til vedkommende. Selv irriterer jeg meg mindre og mindre, og synes det er ganske deilig.