Slik lærte nesten alle førsteklassingene seg å lese første skoleår

Det å kunne lese er viktig for å mestre de fleste fag i skolen. Likevel er det mange som sliter med å få det til.

Mellom 21–26 prosent av norske gutter i 15-årsalderen har problemer med å lese en vanskelig tekst. Slik har situasjonen vært i nærmere 20 år.

Jentene klarer seg ganske mye bedre.

Hermundur Sigmundsson er professor i psykologi ved NTNU, og har jobbet med leseopplæring i mange år. Nylig publiserte han og kolleger resultater fra et nytt leseprosjekt på Island.

– Alle i første klasse har knekt lesekoden. 96 prosent av dem leser hele setninger etter ett år, sier han til NRK.

Et helt bestemt opplegg

Prosjektet på Island er ennå i startgropen. Planen er å lære opp 50 nye barn hvert år i de neste ti årene som kommer. Til sammen 500 elever.

– De viktigste grunnene til å gjøre noe med dette, er for å bedre resultater og trivselen i skolen. Vi ser at dette gir signifikant bedre trivsel i gruppen som har gjennomført opplegget, sammenlignet med elevene som gikk i første klasse året før, sier Sigmundsson.

Det de har gjort, er rett og slett å endre skolehverdagen til barna. De har fulgt en tydelig plan:

• Før lunsj lærer barna først grunnferdigheter som lesing, matematikk og naturfag. I løpet av de første to–tre timene skal de også være i fysisk aktivitet.
• Etter lunsj kommer treningstimen. I det første skoleåret legger undervisningen stor vekt på nettopp leseferdigheter. Opplæringen gir målrettet trening og innføring i sammenhengen mellom bokstaver og lyden som følger bokstavene.
• Mot slutten av dagen har elevene det som blir kalt lidenskapstimen. Der velger de mellom fem ulike fag: heimkunnskap, musikk, snekring, sying eller maling og tegning.

Prosjektet handler om å gi elevene utfordringer som er individuelt tilpasset deres nivå. For det nytter ikke å gi alle elever den samme undervisningen. Da faller mange fra, forklarer forskeren.

Tett opp mot 100 prosent

Ifølge den islandske professoren er resultatene etter den første runden med opplæring svært bra.

Enkeltord: I september kunne 58 prosent av elevene i første klasse lese enkeltord. Disse hadde allerede knekt lesekoden. I mai var andelen 100 prosent. Altså kunne alle lese enkeltord.

Setninger: I september kunne 28 prosent lese setninger. I mai var andelen 96 prosent.

Sammenhengende tekst: I september kunne drøyt 8 prosent lese sammenhengende tekst. I mai kunne 88 prosent av elevene gjøre det samme.

– Vi ser på funnene fra Vestmannaeyjar som veldig viktige, sier Sigmundsson.

Han mener man i Norge ikke bør akseptere at så mange ungdommer sliter med å lese.

– For dårlig

– Vi leser for dårlig.

Det sier professor Magnhild Selås til NRK. Hun er ansatt ved Universitetet i Agder.

Hun sier 1 av 5 norske elever er for dårlige til å lese, og at enda flere sliter. Også studenter har for dårlige leseferdigheter.

Selås mener prosjektet på Island er spennende.

– Det er interessant å se et så rendyrket eksperiment i et samfunn som er så likt vårt.

Vestmannaeyjar er et perfekt laboratorium, passe stort, tydelig skilt fra resten av Island. Det er lett å skape entusiasme. Ofte fungerer slike prosjekt nettopp fordi man kommer med ny entusiasme og gnist, forklarer professoren.

Hun påpeker at prosjektet har et veldig fokus individuell tilpasning.

– Her får elevene også velge egne, fargemerkede bøker fra biblioteket. Det er flott. Det er vanskelig å finne bøker som er kjekke å lese. Bøkene skal treffe unge lesere. Det har ofte vært et problem å finne bøker som treffer godt nok både på nivå og interesse, sier hun.

Selås tror man må jobbe med en rekke ting om nivået på lesing skal bli bedre. Også blant studenter.

– All lesing konkurrerer med det digitale. Man må nok jobbe med en rekke innfallsvinkler for ikke å få enda mindre utholdende lesere.

Har en plan

Kjetil Vevle (Ap) er statssekretær for kunnskapsministeren. I en e-post til NRK skriver han at det er et mål i Norge at alle elevene som går ut av skolen kan lese og skrive.

– Vi har ulike undersøkelser som måler elevenes leseferdigheter. Den internasjonale undersøkelsen PIRLS viser at norske elever på femte trinn leser svært godt i internasjonal sammenheng. PISA-resultatene viser derimot en nedgang i femtenåringers ferdigheter.

Her er det noen områder som er særlig bekymringsfulle, sier han.

– Det er flere som leser på et lavt nivå og det er større kjønnsforskjeller enn tidligere.

Men hva er på gang for å bedre situasjonen?

Vevle forteller at regjeringen skal begynne arbeidet med en ny leselyststrategi.

– I tillegg vil regjeringen legge fram en stortingsmelding om 5.–10. trinn. Hovedmålet for meldingen er å utforske og beskrive hvordan skolen i større grad kan ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling.

Meldingen skal blant annet se på hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre.

Hjelper gjerne andre

En av grunnene til at Hermundur Sigmundsson valgte å gjennomføre prosjektet på Island, er at der sliter barna enda mer med lesingen enn her i Norge.

Hele 34 prosent av de 15 år gamle guttene på øya har problemer med å forstå tekst. I tillegg sliter elevene også mer med generelle basisfag.

NTNU-professoren mener det vil være enkelt å gjennomføre lignende opplæring i Norge.

Og han oppfordrer lærere og fagfolk som er interessert om å ta kontakt.