Hopp til innhold

Lærer å håndtere skoleskyting uten politiet

Skolene må forberede seg på at politiet ikke når fram før en skoleskyting er over. Utenfor de største byene kan det ta over en halv time før politiet kommer.

øvelse skoleskyting

ØVELSE: Politiet øver på hvordan de skal håndtere en skoleskyting på Hovin skole i Oslo i 2012. Nå lærer skoleledere og selv håndtere den første kritiske perioden.

Foto: Hans O. Torgersen / Aftenposten

Prosjektleder DSB, Ann Karin Midtgaard

Prosjektleder i DSB, Ann Karin Midtgaard, sier skolen må håndtere en eventuell skoleskyting selv i startfasen.

Foto: Kari Sørbø/NRK

Det sier prosjektleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Ann Karin Midtgaard på et seminar i Trondheim i dag.

– Det er faktisk slik at skolen må håndtere de første kritiske minuttene selv, og vi mener de bør øve så de har kontroll i en hel halvtime før politiet kan overta, sier hun til NRK.

Rundt 50 ledere fra videregående skoler er samlet til gruppearbeid i temaene forebygging, beredskap og hva man skal gjøre om en person begynner å skyte inne på en skole i Norge.

– Flere øver feil

I Oslo og Akershus har nesten alle skoler beredskapsplaner for skoleskyting, men i Midt- og Nord-Norge kun 70 prosent. Men selv om man har en plan, så er det mange skoler som ikke øver, eller som øver helt feil, ifølge Midtgaard.

– Kanskje har man øvd, men da ofte med politiet til stede, og da har det i grunn vært en politiøvelse. Men faktum er jo at politiet aldri er på plass fra starten av, sier hun.

I oktober i fjor ble en lærer og en elev drept etter at en 21 år gammel mann med sverd angrep Kronan skole i Trollhättan i Sverige. Gjerningsmannen ble skutt av politiet og døde på sykehus.

Flere utfordringer

 Øyvind Togstad

Rektor Øyvind Togstad ved Meldal videregående skole, sier utfordringene er mange.

Foto: Kari Sørbø/NRK

Øyvind Togstad er rektor ved Meldal vidaregående skole på Løkken med 270 elever. De har en beredskapsplan, de samarbeider med politiet om tiltak, men avstanden til nærmeste politistasjon er minst en halv time.

– Det er mange som frykter en skoleskyting, og vi vet vi må håndtere dette selv. Derfor er det veldig greit å være i en slik tankeprosess nå, og det å gjennomgå ulike scenarioer, sier han.

De største utfordringene er varslingsrutiner og hvem som skal ha ansvar for hva, forklarer rektoren videre.

Bare falske trusler

Minst åtte ganger har alarmen gått i Norge etter trusler mot skoler. Alle har vært falske.

Det var også den som kom mot en skole i Tønsberg i fjor høst på skolen der ungene til den DSB-tilsatte prosjektlederen hadde gått.

– Da tenkte jeg at nå har dette problemet kommet til Norge, og ikke bare det, men det har også kommet til byen jeg bor i. Jeg visste ikke da om denne skolen hadde en beredskapsplan, men det ble fort avklart at trusselen var falsk, sier Midtgaard.

Beredskapskurs

Rundt 50 ledere fra videregående skoler var i dag samlet i Trondheim.

Foto: Kari Sørbø/NRK