– Norge må være forberedt på skoleskyting

Hvert år lager DSB en oversikt over alvorlige hendelser som det norske samfunnet bør være forberedt på å møte.

I fjor besto rapporten Nasjonalt Risikobilde av 20 hendelser. I år er det lagt til to scenarier; skoleskyting og matbåren smitte.

Oversikten over de 22 hendelsene ser dermed slik ut:

• Matbåren smitte
• Skoleskyting
• ​Storm i indre Oslofjord
• Langvarig strømrasjonering
• Flom på Østlandet
• Varslet fjellskred i Åkneset
• Kvikkleireskred i by
• Pandemi i Norge
• Tre samtidige skogbranner
• 100-års solstorm
• Langvarig vulkanutbrudd på Island
• Jordskjelv i by
• Gassutslipp på industrianlegg
• Brann på tanklaer i by
• Atomulykke på gjenvinningsanlegg
• Olje- og gassutblåsning på borerigg
• Skipskollisjon på Vestlandskysten
• Brann i tunnel
• Terrorangrep i by
• Strategisk overfall
• Cyberangrep mot finansielle strukturer
• Cyberangrep mot ekom-infrastruktur

Hevn vanligste motiv for skoleskyting

Risikoanalysen for skoleskyting er basert på informasjon fra forskning, granskingsrapporter og medieomtale av skoleskytinger i andre land, skriver DSB på sine nettsider.

I delrapporten heter det at hevn oftest er motivet ved skoleskyting. Det vises blant annet til en analyse gjennomført av amerikanske Secret Service, der det kommer frem at i mer enn tre fjerdedeler av skoleskytingene er målet å ramme dem som har plaget eller mobbet gjerningsmannen.

– Analysen peker på at systematisk jobbing med et inkluderende læringsmiljø, forebygging mot mobbing, gode psykososiale tjenester og samarbeid om lokale beredskapsplaner, er med på å redusere risikoen for skoleskyting her i landet, sier DSB-direktør Cecilie Daae i en pressemelding.

• Les også: Stopper testing av politihunderase - frykter for beredskapen

Skjer oftest i hvite middelklassestrøk

En av kildene i rapporten, voldforsker Raghild Bjørnebekk, opplyser at skoleskytinger er vanligst i hvite middelklassestrøk, og at de sjelden skjer på skoler der det er mye vold og andre problemer.

Typisk for skolene er at de gjerne ligger på mindre steder der lærerne og foreldrene kjenner hverandre fra før, og hvor det er vanskelig å ta opp problemer med barna, ifølge rapporten.

– Det er viktig at instansene som følger opp den enkelte elev, er koordinert. Skolene må ha en beredskapsplan for skoleskyting, og den må øves på. Det er også viktig at lærere, skolehelsetjenesten og andre relevante aktører gis nødvendig kunnskap om skoleskyting og den typiske gjerningsmannen, sier Daae.

• Les også: – Dette er helt vanlig vinterinfluensa

Høy sannsynlighet for matbåren smitte

Infeksjon forårsaket av E. coli-bakterier er utgangspunktet for delrapporten om matbåren smitte, som er basert på utbruddet i Tyskland i 2011 og i Norge i 2006.

Sannsynligheten for et nytt utbrudd en beskrives som «høy». Det vil si at det kan inntreffe en gang i løpet av 10-100 år, heter det i rapporten.

– Det har ikke vært tilfeller av skoleskyting i Norge, men vi har hatt utbrudd av matbåren og vannbåren smitte. Vi må være forberedt og analysene gir et godt grunnlag, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) i en pressemelding.