– Nå skal denne koke i fem–seks timer, sier Henriette Valle og snuser over den dampende gryta. Der putrer selleri, løk, gulrot, ingefær, hvitløk – og ikke minst: kongekrabbe.
Kraften kokt på gratis råvarer ga Skagenjentan UB i Vardø to førsteplasser i norgesmesterskapet for ungdomsbedrifter. Seieren ble lagt merke til blant både glade kjøkkenamatører og profesjonelle kokker.
Kraften koker i mange timer, knuses med stavmikser og siles to ganger.
Foto: NRKDen siste som fikk øynene opp for krabbekraften, er en stor matleverandør. Bestillingen deres er mange ganger over grensa for det en ungdomsbedrift kan levere. Den kan nemlig ikke selge for mer enn 140.000 kroner innenfor regelverket.
Nå må jentene vurdere om de skal satse og starte et ordentlig selskap.
Aldri planlagt
Det blir i så fall et langt sprang for en ungdomsbedrift som startet med nokså beskjedne mål.
Først var det planen at Skagenjentan bare skulle levere kaker og annen mat på bestilling i lokalsamfunnet.
– Det var ikke meningen at vi skulle velge ett produkt og satse på det, sier Henriette.
Men da de deltok med krabbekraften i Matuka i Troms og Finnmark, gikk de til topps.
– Da fant vi ut at vi måtte prøve!
I NM ble de vinner av både kategorien beste yrkesfaglige bedrift og jord-fjord-bord-prisen.
Marina Adelheid Pettersen og Henriette Valle skulle egentlig bare lage kaker for det lokale markedet.
Foto: NRKLaget av avfall
Kraften er et produkt som løser flere problemer. Det er nemlig laget av andres avfall – som de altså får gratis.
– Grønnsakene får vi fra dagligvarebutikken. Det er grønnsaker som ikke kan selges lenger på grunn av små feil ved utseendet, forklarer Henriette.
Skjønnhetskravene er strenge hos de lokale krabbemottaket også.
– Hvis det er krabber som har mistet en fot eller noe, kan de ikke selge dem videre. Vi har ordnet en skikkelig god avtale med dem. De leverer når de har en del avfall.
Fersk fra havet, men med små skjønnhetsfeil: Kongekrabben som ikke kan selges, havner i kraftgryta.
Foto: NRKAlternativet for krabbemottaket ville kostet dem penger:
– Da blir det betalt trålere for å dumpe det i havet, og det er jo ikke miljøvennlig i det hele tatt. Derfor har vi valgt å bruke bioavfallet deres.
Helst vil de gjøre produksjonen like miljøvennlig i den andre enden.
– Målet er å ikke sitte igjen med noe avfall: Å kunne tørke det og selge det til bruk som gjødsel. Det er jo veldig næringsrikt, både krabbene og grønnsakene.
Foreløpig er det ikke mange som har fått kjøpt krabbekraften, men det kan endre seg.
Foto: NRKEgen bedrift – i beste fall
UB Skagenjentan har bestått av daglig leder Henriette Valle, Marina Adelheid Pettersen, Liv-Victoria Andersen og Kim Lyka Johansen. Om det blir satsing videre, og hvem som blir med, er ikke endelig klart.
Henriette Valle heller mot å prøve. Det er noen skjær i sjøen: Hun skal ut i læretid som baker og drar derfor til Alta. De andre i bedriften blir heller ikke værende i Vardø.
– Vi må se om vi har mulighet og kapasitet. I beste fall får vi laget en bedrift, og får gjort mest mulig i sommerferien, med produksjon i helgene fremover, sier Henriette.
– Så må vi også snakke med dem vi får råvarene hos, for det er en del planlegging som skal legges ned der også.
Trenger gründere
På vei mot en mulig etablering får de hjelp av Marie Hortman, som er forretningsutvikler i Linken næringshage.
– Vi er veldig heldige som har slike ungdommer i Finnmark. Vi trenger gründere, og potensialet er fantastisk, sier Hortman.
– Jeg tror de har gode muligheter. De er ganske alene, og de har allerede fått forespørsler. De forespørslene vil nok øke når de kommer i gang.
