Pål Erik Haraldsen kaster et gammelt håndkle på et rullebånd.
Klær på en åpen fylling i Ghana.
Tekstiler i søpla i Norge.
Hauger med avlagte klær.
Kan resirkulering være løsningen?
Ved hjelp av en mekanisk prosess skal håndkleet bli til en masse man kan lage nye klær av.
Fabrikken i Sandefjord er den første av sitt slag i Norge.
Prosessen tar en time, så la oss først ta en titt på hvorfor tekstilavfall har blitt til en råvare.
Antallet klær har skutt i været.
Fra 2000 til 2015 ble tekstilproduksjonen doblet.
I Norge kjøper vi mer klær enn i mange andre land.
105.913 tonn nye tekstiler og sko ble satt på markedet i Norge i 2022.
Per innbygger er det 19,3 kilo .
Og mye tyder på at brukstiden blir kortere.
I gjennomsnitt kaster en person i Norge 9 kg tekstiler i søpla hvert år.
I tillegg blir store mengder gitt til ulike organisasjoner.
Av dette blir det meste eksportert ut av landet.
OK, nå er du kanskje lei av tall.
Men vet du hvor mye vann det kreves for å produsere et par jeans?
Like mye som en person drikker i løpet av syv år.
Sånn, nå går vi tilbake til fabrikken i Sandefjord.
Pål Erik Haraldsen viser fram alle de gamle tekstilene som har kommet inn til fabrikken.
Han forklarer at dette tidligere ble brent. Det er klær som ikke egner seg til bruktsalg.
Gamle klær og laken fra helsevesenet, håndklær fra hoteteller, men også klær med logoer som firmaer har byttet ut.
Både klær av bomull og polyester kommer inn hit til Sandefjord.
Alt skal resirkuleres.
Behandlingen av det gamle håndkleet er godt i gang.
De opprevne fillene skal bli til resirkulert fiber, uten bruk av kjemikalier.
Og i følge bedriften kan store mengder vann bli spart når man resirkulerer.
Vi sender fotografen inn i maskinen for å få gode bilder, og krysser fingrene for at ikke han ender samme sted som fillene.
For mekanisk resirkulering er kanskje ikke svaret på alt?
Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender sier at resirkulering er viktig.
Men mener det bare er en liten del av løsningen for å få tekstilindustrien grønnere.
Riise sier det viktigste vi gjør er å redusere volumet av nye klær og bruke de lengre.
Men til slutt er de brukt opp.
Da vil resirkulering redusere uttaket av nye råvarer.
Så kommer spinning, farging, etterbehandling, strikk, søm, ferdigstilling, transport, emballasje.
Tekstilforsker Ingun Klepp forklarer at tekstilproduksjonen består av mange ledd.
Hun mener resirkulering kan redusere avfallsproblemet, men at det må jobbes i alle ledd.
Også Klepp mener at det produseres alt for mye klær.
Pakket inn i store baller og sendt fra Vesten og Kina.
Hver uke kommer det millioner av brukte klær og sko hit.
På markedet i Accra i Ghana blir det solgt.
Men det finnes et stort problem.
40 prosent havner her, på en åpen søppelfylling, i følge den Accra-baserte Or Foundation.
Mange klær er av dårlig kvalitet.
Her brennes klær som inneholder både bomull og plast.
En time har gått og nå skjer det noe i Sandefjord.
De resirkulerte håndklærne er på vei ut.
«Den fiberen her ser veldig bra ut»
Handelens miljøfond har støttet pilotprosjektet med 10 millioner kroner.
De håper at dette kan gi svar på noen av plastproblemene klesproduksjonen skaper.
Haraldsen som har kalt selskapet Norsk Tekstilgjenvinning, har store planer.
Han ønsker på sikt å kunne ta i mot 30 000 tonn tekstiler.
Han produserer selv klær til helsevesenet og nå kan han også ha en løsning for tekstilene etter at de er brukt opp.
Dessuten ser han for seg at resirkulering kan bli god forretning.
For disse fibrene kan selges videre.
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal