Prisene på Fretex har vært et hett diskusjonstema på sosiale medier de siste ukene.
Blant annet har Ingrid Olsen Finvåg vært ute på TikTok og kritisert Fretex-prisene, som blant annet avisen Bodø Nu har omtalt.
Mange er misfornøyde med prisene, og mener de har steget kraftig i det siste.
– Før gikk man på Fretex om man skulle kjøpe seg billige klær. Nå er det billigere å handle nye klær hos kjedebutikkene, sier Karine Eieland.
Hun handler selv mye brukt, og kan forstå hvorfor folk reagerer på prisøkningen.
– Folk har nok en forventning om at Fretex skal være billig, ettersom klærne de selger er brukt.
Økte drifts- og lønnskostnader
Hilde Kjønstad er kjedeleder i Fretex. Hun bekrefter at prisene har steget, og forklarer at det er logiske årsaker som ligger bak.
– Prisene våre endrer seg i takt med det som skjer i samfunnet generelt på grunn av økte drifts- og lønnskostnader. Som andre aktører er vi avhengige av å dekke våre kostnader for å være lønnsomme, slik at vi skal kunne fortsette driften.
Kjønstad opplyser videre om at hvert eneste plagg er nøye vurdert og priset ut fra blant annet tilstand, materialer, etterspørsel og gjenbruksverdi.
Hun forteller at prisene skal oppleves som gode, samtidig som de skal dekke sin del av driftskostnadene.
– Driftskostnadene innebærer vedlikehold av 3500 innsamlingsbokser, transport, husleie, strøm, og lønn til våre 300 ansatte. I tillegg går ti prosent av omsetningen til Frelsesarmeens sosiale arbeid, forteller Kjønstad.
Prisen avgjør
– Pris er en avgjørende faktor når noen skal handle klær. Det gjelder både for nye klær og brukte klær, sier Ingun Grimstad Klepp.
Hun er professor i klær og bærekraft ved OsloMet.
Grimstad Klepp tror reaksjonene på prisene på Fretex kommer fordi vi har blitt vant til kunstig lave priser på klær.
Hun beskriver butikkjedenes lave priser som en stor samfunnsutfordring.
– For mye klær produseres, importeres og selges billig, sier Grimstad Klepp.
Denne måten å produsere, importere og selge klær på kalles ofte «fast fashion»
– Enorme utslipp
Til tross for lave priser og stort utvalg av de nyeste trendene, er ikke alle begeistret for kunstig lave priser og fast fashion.
For Karine Eieland er miljø og klima avgjørende for hvor hun velger å handle klær.
– Jeg kjenner på veldig dårlig samvittighet når jeg handler klær som ikke er brukt, sier Eieland.
MDG-politiker Daria Maria Szymaniuk er svært bekymret for konsekvensene klesindustrien har for miljøet.
– Klesindustrien står for helt enorme klimagassutslipp, har et svært høyt vannforbruk og sprer store mengder mikroplast, sier Szymaniuk.
Klesindustrien står nemlig for omtrent ti prosent av verdens klimagassutslipp.
Szymaniuk forteller at gjennomsnittsnordmannen handler 13 kilo klær i året.
Hun tror selskapenes bruk av influensere, massiv reklame og sosiale medier bidrar til at vi handler så mye fast fashion.
– Selskapene skal tjene penger. Dette vil de gjøre med minst mulig arbeid, og mest mulig profitt.
- Visste du at dårlig passform på klær er dårlig for miljøet?
Færre har råd til å tenke bærekraft
Selv om hun forstår hvorfor Fretex setter opp prisene, legger ikke Szymaniuk skjul på at det er problematisk.
– Når prisen på bruktklær er dyrere enn det man kan kjøpe nytt i butikken, har vi et alvorlig problem.
Szymaniuk mener at kjedebutikkenes kunstig lave priser fører til at færre har råd til å handle brukt.
– Det er klart at de som sliter økonomisk vil velge å handle fast fashion dersom det er billigere enn å handle brukt.
Vil gjøre det enklere å handle bærekraftig
Ingun Grimstad Klepp mener at det må politisk handling til for å gjøre brukthandel og reparasjon mer lønnsomt enn å handle nytt.
– Myndighetene må sette en stopper for en utvikling som går i feil retning. Med dagens lave priser og massiv markedsføring, må det politikk til for å få til endringer som monner.
Szymaniuk forteller at MDG vil gjøre det billigere å handle bærekraftig.
De jobber blant annet med å fjerne moms på bruktvarer og på reparasjon.
– Da ville alle prisene på Fretex gått ned 25 prosent. Disse pengene går i dag rett til staten, og gjør dessverre at færre har råd til å handle brukt, sier Szymaniuk.
- Visste du at flere kvinner enn menn handler brukt?
Szymaniuk sitter med et inntrykk av at de fleste partiene ønsker en endring, men at det ikke ligger nok politisk vilje til grunn.
Et forbrukeransvar
Ingun Grimstad Klepp mener forbrukeren kan stille seg selv noen spørsmål:
Hvem vil jeg støtte med mine penger?
Hva slags selskap fortjener mine penger?
– Uansett om man har mye eller lite penger, kan vi bli flinkere til å bruke pengene våre på selskap man ønsker opp og frem.
Szumaniuk vil oppfordre alle forbrukere til å sette seg inn i hvor klærne kommer fra, hvilke forhold de er produsert under og hvilken påvirkning de har på miljøet.
– Vi står fritt til å legge press på aktørene. Vi kan ta kontakt og høre hva de gjør for å opptre bærekraftig. Vi har makt til å pushe de i en grønnere retning.
Vil fortsette å handle på Fretex
Selv med dyrere priser, vil Karine Eieland fortsette å handle på Fretex når hun trenger nye klær.
– Det finnes så mange andre gode grunner til å handle brukt.
Hun vil likevel påpeke at det ikke er nødvendig å handle nye klær hver gang det kommer en ny trend.
– Man kan jo heller prøve å være kreativ med de plaggene man har, avslutter Eieland.