– Jeg opplever at det er lettere å være skeiv i samiske miljøer enn i norske

– Jeg opplever at det er lettere å være skeiv i samiske enn i norske miljøer, sier Ole-Henrik Lifjell.

Han sitter på en stor trefarget trapp i Manndalen i Kåfjord kommune i Nord-Troms.

Regnet faller av og på ned i den mørke luggen, og drypper sakte nedover de sølvfargede øreringene, før de treffer brystet på en hjemmelaget mønstrete samedrakt.

Lifjell har nettopp deltatt i en panelsamtale om samisk kultur og seksualitet på urfolksfestivalen Riddu Riddu i den sjøsamiske bygda.

Se også:

• – Det er verre å være same enn å være skeiv

– Noen ganger føler jeg meg som en profesjonell homo, som bare får betalt for å mene ulike ting, sier Lifjell med et smil.

Han kom ut av skapet som 15-åring. Det skjedde i hjembygda i Nordland. Bygda har bare 350 innbyggere. Likevel har det lille bygdesamfunnet og familierøttene akseptert godt at han har en annerledes legning enn flertallet.

Det samiske folk har opplevd diskriminering og utenforskap i mange år. Lifjell tror derfor at de er vant til å akseptere samfunnets minoriteter.

Han tror også det er lettere for medsamer å sette seg inn i hans situasjon, fordi de har kjent det på kroppen å være annerledes.

Likevel er det ikke sånn at han aldri har følt på ubehag knyttet til sin identitet.

– Jeg har ofte følt at jeg må ta på meg merkelapper tilpasset ulike situasjoner.

Det er ikke alltid han har trivdes med å si høyt at han er same. Eller i andre situasjoner at han er skeiv.

Norsk språk kan lære fra de samiske

Samtalen i Manndalen, som Lifjell nettopp deltok på, tok utgangspunkt i en ny kunstutstilling.

Ellen Berit Dalbakk er også en same med lignende engasjement, og står bak utstillingen, Sexy Sapmi. Den har fokus på kjønn, kropp og seksualitet.

Hun mener at det norske språket har noe å lære fra de samiske. De har nemlig kun ett ord for han, hun eller hen – son.

– Jeg synes ofte det er mer befriende å snakke samisk når jeg snakker med og om andre mennesker, forteller Dalbakk.

Likevel er det samiske språket som helhet en av grunnene til at hun ønsket å produsere utstillingen.

Selv om de har et fortrinn i kjønnsmarkører har de samiske språkene få ord som beskriver seksualitet.

På den hvite veggen i utstillingslokalet er det trykket fem ord i store svarte blokkbokstaver.

Sopp, klitoris, kjønn, fittefis og utløsning er ord som ikke var del av det samiske språket før det ble oversatt i en egen ordbok, av det finske samiske ungdomsrådet.

Se også:

• 10-åringen Nathaniel flyttet frivillig til en internatskole for å få snakke samisk

• Frp-topp: – Hva skal vi med Sametinget hvis presidenten ikke snakker samisk?

Verre å snakke om sex enn døden

I tillegg til mangler i språkene, er det tre ytterligere faktorer som kan være roten til at det finnes underkommuniserte temaer i den samiske kulturen.

Sexolog Ingunn Eriksen har fått tilnavnet «sex-samen». Hun har hjulpet flere samiske klienter som synes det er vanskelig å snakke høyt om kjønn, kropp og seksualitet, og mistenker at det kan komme av flere grunner.

– Samiske samfunn holder ofte til på små tettsteder der en stor slekt er viktig for å overleve. I tillegg er det ofte markante kjønnsroller.

Hun beskriver den typiske kvinnen som en som driver mykt håndarbeid og går i lange kjolelignende kofter. Menn driver reindrift, og bruker korte samedrakter mer lignende en jakke.

Eriksen forteller at hun har møtt flere som kvier seg for å dele tanker og identitetsfaktorer med familie og venner.

– Mange sier det er verre å snakke om sex enn døden.

Dette er det flere som kjenner seg igjen i. Det kan Elisabeth Stubberud skrive under på.

Vanskelig for flere minoriteter

Hun er leder Garmeres, organisasjonen av og for skeive samer, på tvers av landegrenser, Stubberud har erfart at det kan være større aksept i samiske miljøer. Samtidig vet hun at det også er mange som har hatt det vanskelig innad i egne miljøer.

– Fornorskingen rundt samer har nok gjort at folk i samiske miljøer kan bli mindre rause, fordi rommet for hvem man kan være har blitt redusert.

Hun nevner også at skeive samer ofte kan oppleve dobbel diskriminering i det norske samfunnet, fordi de kan bli ekskludert fra både samiske og skeive miljøer.

Dette er også noe som kan gjelde for nordmenn med andre minoritetsbakgrunner. Det kommer blant annet frem i en rapport fra 2018.

Den viser blant annet at ​​​​​​58 prosent av skeive innvandrere har hatt selvmordstanker. Og 22 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv.

• Les hele rapporten: Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge

Statssekretær, Emma Lind, ser alvorlig på tallene. Hun forteller at regjeringen har en ny handlingsplan for trygghet og mangfold.

– Alle skeive skal ha de samme mulighetene til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Men det er viktig at vi har en bevissthet om at skeive med flere minoritetstilhørigheter fremdeles kan møte særskilte utfordringer, sier Lind.

De jobber nå med å forstå ulike former for diskriminering i sammenheng.

Vil ha slutt på antagelser

Selv om det er mange som har hatt det vanskelig, er de alle samstemte om at det er fremgang innad i kulturen.

Og det kommer av å ha snakket mere om det. Det mener i alle fall samen på trappen med mønstrete samedrakt.

– Så lenge det finnes ett rom i verden der det ikke er ok å være skeiv eller same så må vi fremdeles snakke om det, sier Lifjell.

26-åringen drømmer om at det i fremtiden er så normalt å være skeiv eller same at han ikke trenger å ta på seg en merkelapp.

Likevel vil han at man skal fortsette å snakke om seksualitet og kjønn.

– Men så lenge det ligger antakelser bak om at det må være noe negativt, så har vi ikke kommet langt nok, avslutter Lifjell.

Les også:

• Ga seg ut for å være ung og lesbisk samejente på blogg