– Det er verre å være same enn å være skeiv

Ann Karin Pedersen er opprinnelig fra den samiske bygda Nipen i Troms.

I avisa Sagat, som først omtalte saken på fredag, forteller hun hvorfor hun har bidratt med sin historie i boka «Queering Sápmi», sammen med andre lesbiske, homofile, bifile og trans-samer fra Norge, Finland og Sverige.

«Jeg vokste opp i en skog i Sør-Troms. Vi er seks søstre, jeg var nummer to, og vi bodde på en bondegård. Jeg definerer meg selv som lesbisk ku-same!», skriver Ann Karin i boka.

– Verre å være same

Når NRK snakker med henne sitter hun på flyplassen i Oslo, hvor hun nå bor med sin kone. Flyet de skal ta går til Umeå i Nord-Sverige.

Lørdag kveld skal hun delta på lanseringa av boka om det å være skeiv og same.

Boka er en del av et prosjekt som skal synliggjøre LHBTQ-samer. Boka er utarbeidet i et samarbeid mellom Elfrida Bergman og Sara Lindquist, privatpersoner og organisasjonene Sáminuorra og Noereh.

Ann Karin Pedersen sier at det er verre å være same enn å være skeiv.

(Arikkelen fortsetter under bildet)

– Bøter på dårlig samvittighet

Og for Ann Karin var det nettopp det litt av grunnen til at hun valgte å være med i boka.

– Jeg bøter på en måte litt på min egen samvittighet ved å delta i boka, både ved å synliggjøre det samiske, og det å være skeiv. Jeg føler at det følger et ansvar med å være samisk, men ikke det å være skeiv. For det finnes ikke en skeiv kultur, eller noe språk, noe man skal føre videre, det ordner seg selv, men det gjør ikke det samiske.

Hun forteller at hennes historie skiller seg litt ut fra de andre som forteller sine historier i boka. Ann Karin mener at hun som skeiv har opplevd færre fordommer enn mange av de andre.

– Slapp fordommer

– Jeg har levd et helt vanlig, kjedelig liv, og har sluppet veldig greit ut av det. De fordommene jeg har møtt har kanskje mest vært mine egne, og min egen redsel. Det har med hva slags oppvekst man har, hvor trygg man er og hvor man vokser opp, sier Ann Karin.

– Hva mener du med helt vanlig, kjedelig liv?

– Jeg mener vel egentlig ikke kjedelig liv, men livet mitt har vært som veldig mange andres liv. I ungdommen er det jo alltid litt frem og tilbake for å finne ut hvem man er, men det skjer jo uansett hvem man er. Det å være homofil, eller same er jo bare en ekstra dimensjon.

Fikk ikke lære språket

I oppveksten i Nipen var det heller det samiske hun møtte fordommer mot. I skoletiden merket hun at enkelte lærere behandlet samiske barn annerledes enn de norske. Hun fikk heller ikke lære seg språket.

– Man fikk også skjellsord slengt etter seg.

«Det var først da jeg flyttet til Oslo som 25-åring at jeg for første gang hadde det gøy. Det var så fantastisk med en storby. Det var en flukt og en mulighet. [ ...] På den tiden fantes det en TIN-kafe – Ta Imot Nye-Kafé – i Homohuset på St. Olavs plass. Der hang jeg mye», skriver Ann Karin i boka.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Flere konflikter i nord

Hun bor fremdeles i Oslo, hvor hun også traff kona si Siri. De giftet seg i 1994 etter å ha vært sammen i ett og et halvt år. Ann Karin sier at hun ikke er en del av et samisk miljø i Oslo.

– Jeg har samiske venner, men jeg er ikke del av et samisk miljø.

Hun synes derfor det er vanskelig å svare på om det er lettere å være same i Oslo enn nordpå.

– Men det jeg kan si er at konfliktlinjene mellom samer og nordmenn er mye tydeligere i nord enn i sør, sier Ann Karin.

– Vil bryte ned fordommer

Når «Queering Sápmi» lanseres i kveld er Ann Karin der sammen med ett av sine tantebarn. Tantebarnet hennes er leder for en av ungdomsorganisasjonene som står bak boka.

– Jeg så at hun skrev om prosjektet, og bestemte meg for å være med, sier Ann Karin.

– Hvordan har det vært å være med?

– Nå når historien kommer ut i bokform er jeg litt spent. Men jeg gjør det jo for å være med på å bryte ned fordommer, og vise at det ikke er noe farlig i det samiske eller det skeive.