Hopp til innhold

Sexolog: – Vi samer har en tabu-kultur

Sexologen Ingunn Eriksen mener at samer har en kultur for å ikke snakke om sex og seksuell trakassering, og spesielt voksne kvinner prater lite om det.

Ingunn Eriksen

TAUSHET: Samer er oppdratt til å ikke snakke om seksualitet, og spesielt jenter, sier sexolog Ingunn Eriksen. Hun jobber med et prosjekt kalt «Samiske kvinner og seksuell helse» i et samarbeid med Stiftelsen Amathea og SANKS.

Foto: Kenneth Hætta

– Vi vet helt sikkert at det er #metoo i Sápmi, det viser forskning også. Men vi er opplært fra barndommen av at vi ikke skal snakke om seksualitet, man skal bare tie om det. Spesielt jenter er opplært sånn, forteller hun.

Ingunn Eriksen

IKKE KUN I SÁPMI: Sexolog Ingunn Eriksen mener at det ikke er kun i Sápmi hvor man ikke snakker om seksualitet og seksuell trakassering, det er også sånn ellers i landet.

Foto: Privat / NRK

Vi har tidligere fortalt at det er kun varslet inn seksuell trakassering i kun tre av 19 spurte samiske institusjoner og partier.

Eriksen som selv er same, mener at det ikke er kun i Sápmi hvor man ikke snakker om seksualitet og seksuell trakassering, det er også sånn ellers i landet.

– Nå må folk begynne å snakke om seksualitet og seksuell trakassering, for da skyves kanskje skammen bort fra offeret og vi får mer åpenhet. Man må ikke bære slikt inni seg og ha det vondt, sier tanaværingen.

Å varsle er å fremme seg selv negativt

Psykologspesialist Elisabeth Gerhardsen i Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS) mener at det å varsle er selv å bli stigmatisert, altså å selv bli merket som noe negativt.

Det handler om at det er små forhold. Når du da etterpå drar på butikken eller posten, så vet alle hva du har varslet om. Noen syns at du gjorde det riktige, noen føler at du har ført skam over dem, forteller hun.

Elisabeth Gerhardsen

OPPFATTES NEGATIVT: Psykologspesialist Elisabeth Gerhardsen i SANKS forteller at å varsle inn seksuell trakassering i Sápmi, er å selv bli merket som noe negativt.

Foto: Privat / NRK

Gerhardsen mener at varselet vil følge personen i hverdagen i mye større grad enn hos den øvrige befolkningen.

– Mange verger seg til å stå fram som svak og svekka, og i mange samiske miljøer er det vanskelig å formidle at du har vært et offer. Det blir fort som om du har latt deg utsette, enn at du er utsatt, forteller Gerhardsen.

Hvordan kan jeg som en helt vanlig same bidra til at vi bryter taushetskulturen?

– Jeg tror at man skal være åpen for å tenke at det skjer trakassering rundt deg, og ikke tenke at dette skjer ikke her. Og bidra til at folk snakker om seksuell trakassering overalt, på kafeen, på besøk og på jobb.

Videre forteller hun at hvis du hører om trakassering, ikke avgjør om du tror på det eller ikke.

– Ikke gå i fella og avgjør med engang "tror på, eller ikke tror på", men snakk om dette på et generelt basis. Da er det lettere for den som er trakassert å stå fram, sier psykologen.

Blant annet har Politimesteren i Finnmark sagt at samer snakker mer mellom linjene og med blikk enn den øvrige befolkningen.

Hvordan skal vi bryte taushetskulturen uten å ødelegge den samiske snakkemåten?

– Det blir en utfordring. Hvis vi skal endre taushetskulturen uten å snakke så må man bruke kroppsspråket til å si til vedkommende at det hun gjorde var bra og akseptabelt. Kanskje du kan gå bort til den utsatte og si at det var tøft gjort, eller du kan smile varmt eller nikke til personen i matbutikken slik at hun forstår at hun har støtte, sier Gerhardsen.

Men psykologen oppfordrer til å snakke med ungdommene, kollegaene og andre om hva som er greit og ikke greit.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK