– Vi vet helt sikkert at det er #metoo i Sápmi, det viser forskning også. Men vi er opplært fra barndommen av at vi ikke skal snakke om seksualitet, man skal bare tie om det. Spesielt jenter er opplært sånn, forteller hun.
Vi har tidligere fortalt at det er kun varslet inn seksuell trakassering i kun tre av 19 spurte samiske institusjoner og partier.
Eriksen som selv er same, mener at det ikke er kun i Sápmi hvor man ikke snakker om seksualitet og seksuell trakassering, det er også sånn ellers i landet.
– Nå må folk begynne å snakke om seksualitet og seksuell trakassering, for da skyves kanskje skammen bort fra offeret og vi får mer åpenhet. Man må ikke bære slikt inni seg og ha det vondt, sier tanaværingen.
Å varsle er å fremme seg selv negativt
Psykologspesialist Elisabeth Gerhardsen i Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS) mener at det å varsle er selv å bli stigmatisert, altså å selv bli merket som noe negativt.
– Det handler om at det er små forhold. Når du da etterpå drar på butikken eller posten, så vet alle hva du har varslet om. Noen syns at du gjorde det riktige, noen føler at du har ført skam over dem, forteller hun.
Gerhardsen mener at varselet vil følge personen i hverdagen i mye større grad enn hos den øvrige befolkningen.
– Mange verger seg til å stå fram som svak og svekka, og i mange samiske miljøer er det vanskelig å formidle at du har vært et offer. Det blir fort som om du har latt deg utsette, enn at du er utsatt, forteller Gerhardsen.
Hvordan kan jeg som en helt vanlig same bidra til at vi bryter taushetskulturen?
– Jeg tror at man skal være åpen for å tenke at det skjer trakassering rundt deg, og ikke tenke at dette skjer ikke her. Og bidra til at folk snakker om seksuell trakassering overalt, på kafeen, på besøk og på jobb.
Videre forteller hun at hvis du hører om trakassering, ikke avgjør om du tror på det eller ikke.
– Ikke gå i fella og avgjør med engang "tror på, eller ikke tror på", men snakk om dette på et generelt basis. Da er det lettere for den som er trakassert å stå fram, sier psykologen.
Blant annet har Politimesteren i Finnmark sagt at samer snakker mer mellom linjene og med blikk enn den øvrige befolkningen.
Hvordan skal vi bryte taushetskulturen uten å ødelegge den samiske snakkemåten?
– Det blir en utfordring. Hvis vi skal endre taushetskulturen uten å snakke så må man bruke kroppsspråket til å si til vedkommende at det hun gjorde var bra og akseptabelt. Kanskje du kan gå bort til den utsatte og si at det var tøft gjort, eller du kan smile varmt eller nikke til personen i matbutikken slik at hun forstår at hun har støtte, sier Gerhardsen.
Men psykologen oppfordrer til å snakke med ungdommene, kollegaene og andre om hva som er greit og ikke greit.