Den 17. desember 2007 blir en 19 år gammel jente funnet druknet i Tromsø havn. På internett etterlater hun seg en blogg, skrevet de siste månedene av hennes liv.
Bloggen heter «Láhppon mánáid bestejeaddji» (De fortapte barns frelser), skrevet under psevdonymet «Ihpil» (på norsk: gjenferd). Bloggen begynner på hennes første dag som student i Tromsø august 2007 og varer fram til til hennes tragiske dødsfall 17. desember 2007. Og bloggen beskriver hverdagen, slik den samiske og lesbiske jenta opplever det.
Men nå viser det seg at bloggen og boken kun var fiksjon.
- Les også: Blir hun vår nye bloggdronning?
Avslørt av journalist
Det har gått noen år siden den samiske versjonen av boken kom, og for ett år siden kom den norske oversettelsen av blogg-boken. Den gangen var den en journalist i bladet «Š», som ifølge Sagat.no ringte politiet i Troms og lurte på om en jente faktisk var funnet i Tromsø-havna den datoen - noe det selvfølgelig ikke var.
Mannen bak den fiktive blogg-boken, Sigbjørn Skåden, gjestet Litteraten i Tromsø tidligere denne uken.
Og han kan fortelle at han uventet ble avslørt da journalisten ringte for å konfrontere ham.
– Ja, det ble jeg. Det var alltid meningen å stå fram, men jeg ble avslørt litt tidligere enn det jeg hadde regnet med, sier han.
- NETT-TV: Slik er det å være blogger
– Et eksperiment
Skåden forteller at meningen med hele blogg-boken var et konseptuelt eksperiment.
– Det var meningen å først lage en blogg, så lage en bok på bloggen, og så stå fram som den egentlige skribenten. Selv om jeg ble avslørt har jeg allikevel klart det, sier han.
- Les også: Vil ha bedre kontroll på'rosa-bloggerne'
Blogg som virkemiddel
Skåden forteller at bakgrunnen for at han valgte å skrive en lesbisk blogg på samisk, var at han ville den skulle ha en moderne dagboksjanger over seg.
– Og da er jo det beste en blogg. Jeg fikk en del lesere da bloggen var oppe og gikk, men det var jo på samisk – så det begrenser litt, sier Skåden.
Noe av grunnen til at han skrev den på samisk var at han mener det er for lite litteratur for voksne på samisk. Han ønsket også å utforske tematikken med homofili i det samiske miljøet.
– Mange i den samiske befolkningen er sterkt knyttet til den læstadisanske tradisjonen, og er derfor veldig konservative. Jeg ville skrive om noe som ikke det var pratet så mye om. Og dermed åpne opp for litt debatt, sier forfatteren.
- Les også: – Bør tåle negativ kritikk
Oppsøkte homofilt miljø
Derfor valgte Skåde å oppsøke det lesbiske og homofile miljøet i Tromsø, for å forstå hvordan det ville være for en ung jente som kommer fra en bygd og drar til en større by – samtidig som hun utforsker sin egen seksualitet.
– Du kan si at karakteren går gjennom en reise som ung tenåring med samiske røtter og lesbisk seksualitet. Noe en får et innblikk i gjennom hennes studiehverdag hvor hun tar ex. Phil og ex. Fac i Tromsø.
Mye av boken er hentet fra Skåden sitt virkelige liv. Han kjenner godt til det å komme fra en liten bygd og til en større by.
– Målet var alltid å skape litt debatt i ettertiden. Det var jo ikke en tradisjonell roman å skrive, men den har en artig måte å presentere seg på, sier han.