Fylkeslegen har opprettet fem tilsynssaker i forbindelse med luftambulansetjenesten

Fylkeslegen i Troms og Finnmark har opprettet fem tilsynssaker i forbindelse med operatørbyttet i luftambulansen 1. juli 2019.

Det er både pasienter, pårørende, leger og helsepersonell som har meldt inn klagene til fylkeslegen.

– Utgangspunktet for klagene er at flyet enten kom for sent eller ikke kom. Vi vil se på hele hendelsesforløpet og undersøke om en eventuell tidsforsinkelse fikk konsekvenser for pasienten. Så må vi selvsagt se på hva som var årsaken til at ambulansetransporten var forsinket, sier fylkeslege Anne Grethe Olsen.

Fylkeslegen sier de mottok den første klagen allerede i august i fjor. Den første klagen vil være ferdigbehandlet i løpet av måneden og de andre klagene behandles fortløpende.

– Situasjonen i luftambulansetjenesten er fortsatt ustabil. Det gir alltid grunn til bekymring, sier Olsen.

Det var Nordlys som først omtalte saken.

• – Vil heller fly i en krigssone enn å fly pasienter i Nord-Norge

– Ikke uventet at det kommer klager

Fylkeslegen har også fått tilbakemeldinger om ti andre saker, som de foreløpig ikke har tatt stilling til om de skal opprette sak på.

– Sammenlignet med hva dere er vant til tidligere, hvordan ser det ut med så mange som fem klager på luftambulansetjenesten nå?

– Det er mye. Det har vært ustabile forhold i luftambulansetjenesten. Det har vært både tekniske utfordringer og bemanningsutfordringer. Sånn sett er det ikke uventet at det kommer klager, sier Olsen.

Driftssjef i Babcock Scandinavian AirAmbulance, Hilde Sjurelv sier de er glad for at fylkeslegen vil gjøre en grundig vurdering av alle hendelsene.

– Men før fylkeslegen har konkludert er det vanskelig for oss å kommentere enkeltsaker, uttaler driftssjef Hilde Sjurelv i Babcock Scandinavian AirAmbulance.

Luftambulansetjenesten vil bistå

I en av tilsynssakene som skal gjennomgås døde pasienten.

– Det er selvfølgelig tragisk at en pasient er død. Desto viktigere er det å finne ut hva som egentlig er årsaken til at pasienten døde, sier administrerende direktør i Luftambulansetjenesten, Øyvind Juell.

Han sier de vil bidra i gjennomgangen av tilsynssakene dersom det er behov for det.

– Når fylkeslegen har iverksatt arbeid med å granske tilfeller i luftambulansetjenesten, er de selvfølgelig velkommen til å gjøre det. Vi skal bidra der vi kan slik at arbeidet med disse tilsynssakene blir så godt som mulig.

– «Betydelig økning» i registrerte forsinkelser

Bråket startet da det svensk-britiske selskapet Babcock overtok ambulanseflytjenesten i Norge 1. juli i år. Etter dette har de fått kritikk for dårlig beredskap, og at flere av selskapets ambulansefly var ute av drift på grunn av tekniske problemer.

Ifølge Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Tromsø har det vært en «betydelig økning» i registrerte forsinkelser siden selskapet tok over.

Senest i desember var det en rekke utfordringer i ambulanseflytjenesten, noe som rammet beredskapen i Nord-Norge. Etter at fem fly ble satt på bakken i starten av desember valgte Fylkeslegen i Troms og Finnmark å heve beredskapen. Både Helse Nord og Luftambulansetjenesten satte krisestab på ubestemt tid.

18. desember la helseminister Bent Høie frem tiltak som han mente skulle sikre beredskapen i Nord-Norge.

– Jeg forventer nå at Babcock leverer i tråd med avtalen, sa Høie.

Han lovet blant annet å sette inn et ekstra jetfly og et ambulansehelikopter i Nord-Norge.

Først 20. desember var alle luftambulanseflyene tilbake i normal drift. Da ble også mesteparten av den ekstra beredskapen trappet ned.

– Babcock må opprettholde beredskapen

Kun seks dager senere, andre juledag, var luftambulansetjenesten imidlertid svekket igjen. Alle ambulanseflybasene i Kirkenes og Alta var ute av tjeneste på grunn av sykdom blant pilotene.

– En ustabil luftambulansetjeneste er ikke bra, men sykdom oppstår og det er vanskelig å gardere seg helt mot. Men akkurat nå er beredskapen stabil og har vært det noen dager.

Luftambulansetjenesten HF opplyste tidligere i desember at et ekstra jetfly ville beholdes frem til 5. januar. Forsvarets helikopter i Kirkenes, som var del av den ekstra beredskapen, blir også værende frem til 15. januar.

– Det er totalt sett godt med ressurser for å dekke opp eventuelle beredskapssvikt, sier Juell og legger til at det er Babcock som selv må sørge for å opprettholde beredskapen fremover.

– De skal ha en forsvarlig og god bemanning som skal håndtere de beredskapskravene som ligger i avtalen. sier Juell.