Helseminister Bent Høie om krisen i flyambulansetjenesten

Hopp til innhold

– Befolkningen i Nord-Norge er bekymret over beredskapen. Selv om det er satt inn ekstra fly, så er det krevende for helsetjenesten å forholde seg til ustabilitet og uforutsigbarhet, sier Høie.

For to uker siden satte operatøren Babcock fem fly på bakken. Årsaken var tekniske problemer.

Det er ikke første gang det er problemer med beredskapen i Luftambulansetjenesten.

Slik vil helseministeren løse dem:

Babcock stiller med et ekstra fly i Alta frem til påske. Når pilotene har fått trening, skal flyet også kunne lande på de mindre flyplassene.
Et helikopter fra Forsvaret skal være tilgjengelig i Kirkenes frem til midten av januar. Det er også et ønske om at helikoptret skal være i Kirkenes gjennom vinteren.
Helse Nord skal vurdere om det er behov for et ambulansehelikopter i Kirkenes.
Det skal settes inn et ekstra jetfly i Tromsø i hele vinter. Flyet skal også brukes på Svalbard.
Helsetilsynet skal se nærmere på om befolkningen i Nord-Norge har fått forsvarlig ambulansehjelp.

– Jeg forventer nå at Babcock leverer i tråd med avtalen, sier Høie.

Er satt inn en rekke ekstrafly

Etter at fem fly ble satt på bakken valgte Fylkeslegen i Troms og Finnmark å heve beredskapen. Både Helse Nord og Luftambulansetjenesten satte krisestab på ubestemt tid.

Selv om det nå er satt inn flere ekstra fly, vil både Luftambulansetjenesten og Helse Nord fortsatt ha høy beredskap til behovet for ekstrafly er borte.

Tirsdag meldte Luftambulansetjenesten at 14 fly nå er tilgjengelige. Under normale omstendigheter skal det være ni.

– Jeg er takknemlig for jobben som er gjort i den krevende tiden, sier Høie.

Under pressekonferansen varslet han at Helse Nord skal gjøre en ny vurdering av intensivtilbudet ved sykehuset i Kirkenes.

Luftambulansetjenesten skal også gjøre avtaler som sikrer dem ekstra fly dersom det igjen blir behov.

– Uholdbar situasjon for folk

Sjefen ved AMK-sentralen ved UNN i Tromsø har bedt politikerne om å skjære gjennom.

Både Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har bedt om at staten overtar drifta av flyene. Senterpartiet vil også at Stortinget gransker saken.

Partiene sier situasjonen med sviktende beredskap skaper usikkerhet for folk og derfor er uholdbar.

NRK har tidligere fortalt om en familie i Berlevåg i Finnmark. De frykter at familiens fireåring skal dø om ikke ambulanseflyet kommer fram i tide.

Les også: Babcock kan få hele regningen etter beredskapskrisen

– Vil beholde ekstrafly for sikkerhets skyld

Babcock har selv satt inn tre ekstra fly. I tillegg har selskapet leid inn to, og et av forsvarets helikoptre er i beredskap.

Tirsdag var en krevende dag for Luftambulansetjenesten. Flere personer hadde da behov for øyeblikkelig hjelp.

– Som en ekstra sikkerhet holder vi alle ekstra fly i beredskap fram mot helga. Babcock skal også stille med ekstra fly i Finnmark til selskapet leverer høy og jevn beredskap med sine egne fly.

Det skrev direktør i Luftambulansetjenesten i en pressemelding tirsdag.

Fakta om luftambulansetjenester i Norge

Luftambulansetjenesten er finansiert av staten gjennom selskapet Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste HF, som eies av de fire regionale helseforetakene.
Tjenesten yter spesialisert akuttmedisin og er en del av den offentlige akuttmedisinske beredskapen.
Helseforetakene har det medisinske ansvaret og stiller med leger og sykepleiere. Luftambulansetjenesten HF har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjenesten. Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud.
Luftambulansetjenesten HF har per i dag kontrakt med to operatører:

– Norsk Luftambulanse AS opererer fra 1. juni 2018 alle landets tolv baser med legehelikoptre.

– Babcock Scandinavian Air Ambulance AS opererer fra 1. juli 2019 alle landets ambulansefly.

Legehelikoptre er lokalisert på 13 steder: Tromsø, Kirkenes, Brønnøysund, Ålesund, Trondheim, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Ål, Lørenskog, Dombås og Harstad. Basen i Lørenskog har to helikoptre. Ved samtlige baser er det døgnkontinuerlig beredskap. Legehelikoptre er bemannet med flyger, redningsmann og anestesilege og er utstyrt med avansert medisinsk utstyr.
Ambulansefly er lokalisert på sju steder: Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen, med til sammen ni fly i tjeneste. Basene Alta og Gardermoen har to fly hver.
I tillegg kan redningshelikoptrene benyttes til luftambulanseoppdrag dersom ikke søk- og redningsoppdrag må prioriteres foran. Basene for redningshelikopter er på seks steder: Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge. Også disse har døgnkontinuerlig beredskap.
Alle baser for legehelikopter og redningshelikopter har legebil i tillegg til helikoptre. Disse brukes ved hendelser i nærområdet eller når dårlig vær forhindrer bruk av helikopter.

Kilde: Luftambulansetjenesten

Krisen i luftambulansen:

Babcock Scandinavian AirAmbulance:

Selskapet flyr i dag 14.000 pasienter i Sverige og Finland, og er Nordens største luftambulanseselskap. Babcock fremhever at flyene deres er nyere og mer funksjonell enn dagens fly. Babcock har 17. års erfaring med luftambulanse og 21 baser.

Vant anbudskonkurranse:

I juni i fjor ble det klart at det svenske selskapet Babcock Scandinavian AirAmbulance vant anbudskonkurranse om luftambulansetjenesten i Norge. Selskapet driver i tillegg luftambulansetjenesten i Sverige og Finland.

Babcock kjempet mot norske Lufttransport, som i dag driver luftambulansetjenesten. Luftambulansetjenesten vurderte tilbudene slik at kvalitet telte 60 prosent og pris telte 40 prosent.

Babcock Scandinavian AirAmbulance ABs tilbud ble vurdert som det fjerde beste tilbudet på kvalitet, blant annet med tanke på beredskap. Dette var nemlig det tilbudet der selskapet tilbyr færre piloter i turnus og færre reservefly.

Tilbudet fra Babcock er omtrent 47 millioner kroner billigere hvert år, enn tilbudet fra Lufttransport.

Pilotene frykter for jobben sin:

Mange av dagens drøyt 100 ambulanseflypiloter frykter dette går ut over deres betingelser. Flere av dem har søkt nye jobber, og i mars hadde ti sluttet i jobben sin.

Flere av pilotene sagt at de ikke er «fit for flight», at de ikke er i stand til å jobbe. Noe piloter har rett til å gjøre. Dette har ført til store utfordringer med å sikre et godt nok tilbud.

Det ble ikke stilt krav til virksomhetsoverdragelse i anbudet. En virksomhetsoverdragelse fører til at de som jobber i selskapet i dag, automatisk blir overført til jobben i selskapet som skal ta over. I tillegg skal i utgangspunktet lønns- og pensjonsavtalene, og andre rettigheter i en arbeidsavtale, føres videre.

Uten en slik avtale må pilotene søke på sin egen jobb når Babcock tar over i juli til neste år.

Dersom det svenske selskapet ikke klarer å få på plass en avtale med pilotene som i dag jobber i Lufttransport, kan Babcock få en utfordring.

I april gikk fagforeningen Norsk Flygerforbund og Babcock inn i forhandlinger for å få til en kollektiv overføring av pilotene. Den forhandlingen kollapset, og starter på nytt i juni.

Flyteknikerne så ut til å miste jobben:

1. mai ble det kjent at Babcock mest sannsynlig ville flytte det tekniske vedlikeholdet av ambulanseflyene fra Norge til Sverige. Dermed så 20 flyteknikere ut til å miste jobben sin.

Som en følge av dette meldte flere teknikere seg som «unfit» – altså ikke i stand til å jobbe.

14. mai bestemte Babcock seg for å snu i saken. De satser på å beholde det tekniske vedlikeholdet i Norge likevel.

Om luftambulansetjenesten:

Totalt er det ni ambulansefly i Norge, fordelt på Kirkenes, Alta (2 fly), Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og på Gardermoen (2 fly). I tillegg kommer det et ambulanse-jetfly på Gardermoen.

Flyene brukes først og fremst til å transportere pasienter mellom sykehus, men ett av flyene i Alta er en del av den akutte ambulanseberedskapen.