«Din jævla fittedommer»

«Trekk ned shortsen».

«Strekk ut rumpa litt mer».

Alise Helene Kibsgaard-Mörsdorf skildrer livet som fotballdommer.

17-åringen er så vant med å motta både hets og trakassering at hun lenge trodde at det skulle være sånn.

Nå forteller hun NRK om en episode fra mai i år.

Allerede før oppgjøret la hun merke til noen tilskuere som gjentatte ganger prøvde å få oppmerksomheten hennes.

– Det var noen menn i 30–40-årene som sto rett bak meg. Idet kampen begynte, hørte jeg at de sto bak meg og lo. Jeg var ikke helt sikker, men det hørtes ut som om de snakket om meg, sier Mörsdorf.

Hun forteller at tilskuerne spurte om å få telefonnummeret hennes, noe hun ignorerte.

– Jeg prøvde å fokusere på kampen og ikke la meg påvirke, men kommentarene ble bare drøyere og drøyere:

17-åringen forklarer at det kom som et sjokk.

– Det var veldig ubehagelig at noen sto bak meg og så på meg på den måten, forklarer hun.

«Hørte jeg virkelig dette nå?»

I kjølvannet av flaskekastingen mot toppdommeren Rohit Saggi og hetsen av Anthony Taylor tidligere i sommer, har NRK snakket med norske kampledere som kjenner seg igjen i hvor tøff dommeroppgaven kan være.

Forrige uke skrev NRK om Oslo-dommeren, som opplevde å bli slått i brystet under en kamp.

For 17 år gamle Mörsdorf var det så hverdagslig å motta kritikk og hets at hun trodde det var normalt.

– Hvordan oppleves det å få slike kommentarer som dommer?

– Det er utrolig ekkelt. Det er ikke noe man ønsker å oppleve. Det blir en slags «hørte jeg virkelig dette nå?». Jeg kunne ikke tro det, forklarer 17-åringen.

Det var alltid det at hun var jente, som var bakgrunnen for slengbemerkningene.

– Alle kommentarene var basert på kjønnet mitt. Jeg merket med en gang at jeg ikke hadde den autoriteten jeg burde ha som dommer.

Likevel er det ikke aktuelt for Mörsdorf å gi opp dømmingen.

– Jeg vil ikke at de som har sagt disse tingene skal vinne. Jeg vil ikke at noen skal få meg til å føle meg liten. Jeg vil ikke at de skal få meg til å slutte, det blir feil, sier hun.

Men hun forstår at det er vanskelig å rekruttere nye dommere.

– Jeg skjønner godt at foreldre ikke ønsker å sende datteren sin på 15 ut på banen for å bli hetset og seksualisert, slår hun fast.

– Det var fullstendig kaos

17 år gamle Alise Helene er på ingen måte alene om å ha følt seg utrygg på en fotballbane.

Ordene kommer fra Christopher Hall.

For første gang snakker han offentlig om kampen han dømte for nesten to år siden. Oppgjøret skulle føre til at han la fra seg dommerfløyten for godt.

– Det var toppkamp, og en kamp jeg hadde gledet meg til å dømme, sier Hall.

Seks minutter på overtid nådde kampen sitt klimaks. Hall dømte straffe til hjemmelaget, noe som førte til at både spillere og tilskuere for bortelaget stormet banen.

– Det var rundt 25 folk som løp mot meg, og jeg ble omringet. Det var fullstendig kaos. Jeg ble dyttet rundt, og jeg endte til slutt opp i det ene målet med en større gjeng rundt meg, minnes han, og fortsetter:

– Det overrasket meg at det ikke kom noen slag.

Følte seg truet og redd

Episoden var ikke bare fysisk.

Banestormerne fyrte opp med verbalt skyts, og Hall beskriver trusler som skal ha kommet.

– Jeg følte meg både truet og redd. Man prøver jo å legge det fra seg, men det gjør noe med en person å motta den type hets. Særlig når man er i undertall slik jeg var, fortsetter 36-åringen.

Det tok tid før banen ble tømt for spillere og situasjonen roet seg. Idet straffesparket skulle tas, hadde det blitt så sent at lyset på stadion ble skrudd av – til bortelagets store jubel.

– Idet lysene gikk av, ble banen stormet på nytt og en ny gjeng ble samlet i min umiddelbare nærhet. Når man befinner seg i en slik situasjon rekker man å tenke overraskende mange tanker. Jeg var mest glad for at jeg kom meg til bilen, forklarer Hall.

Hall beskriver situasjonen som noe av det mest ubehagelige han har opplevd – ikke bare på en fotballbane, men i løpet av sitt liv.

– Jeg startet bilen litt raskere enn vanlig

Hall har sluttet i dommerjobben.

Det har ikke Patrick Noah Vagn gjort, til tross for at også han har tilsvarende opplevelser på CV-en.

Nå forteller han om et ferskt eksempel:

– To minutter ut i kampen pådro det ene lagets spiller seg gult kort etter tilsnakk mot meg. Han var misfornøyd med en vurdering jeg tok.

Spilleren fikk sitt andre gule kort etter pause, noe som var svært lite populært.

Vagn forklarer at lagkameratene var minst like hissige som hovedpersonen, og at han opplevde situasjonen som truende.

Kamplederen fikk aldri kontroll på oppgjøret. Til slutt måtte han avbryte kampen, da han vurderte det til uforsvarlig å spille videre.

– Det var en ekkel følelse, man står der jo helt alene. Dette er andre gang jeg avbryter en kamp som følge av trusler om vold. Jeg må innrømme at jeg startet bilen litt raskere enn vanlig.

Etterlyser støtte

De tre fotballdommerne NRK har snakket med, har alle opplevd å føle på frykt i dommerdrakt. Mörsdorf og Vagn dømmer likevel fortsatt, men Hall har sluttet.

Det var savnet etter støtte fra Norges Fotballforbund (NFF) som ble den utløsende årsaken, forteller han.

Etter den omtalte kaoskampen sendte han nemlig inn en formell klage til NFF, og etter hvert ble det bestemt at lagene skulle møtes på nytt for å ta det straffesparket de ikke hadde fått tatt da lyset ble skrudd av.

Ett spark på ballen skulle avgjøre kampen, men til tross for at hjemmelaget scoret fra ellevemeteren, førte formelle feil til at bortelaget ble tildelt seieren i ettertid.

Laget som hadde utsatt Hall for de vonde opplevelsene, endte altså opp med alle tre poengene.

– De går fra dette her og vinner en fotballkamp, det synes jeg er helt sykt, sier Hall.

– Det sender jo et signal når konklusjonen på alt dette er at bortelaget blir tildelt seieren, etter at jeg har blitt utsatt for dette. Da er det noe som skurrer, fortsetter han.

Bortelaget fikk bot på grunn av scenene som utspilte seg, men da det viste seg at hjemmelaget blant annet hadde brukt en spiller som egentlig skulle sone karantene, fikk gjestene seieren.

Det sliter Hall med å akseptere.

– Så lenge konsekvensene er såpass milde som de er, så kommer dette her til å fortsette. Derfor kan ikke jeg fortsette, forklarer han.

Hall sier at han virkelig elsket å dømme, og han så for seg å holde på med det i mange år. Men både skandalekampen og etterspillet fjernet lysten.

– Det preger selv en ellers trygg, rolig og voksen mann. Jeg stiller meg spørsmålet: Hvor er støtten til dommerne som utsettes for denne type trusler og vold?

Mener NFF feiler fullstendig

Hall får støtte av Vagn.

– Jeg mener at NFF ikke følger med i timen, for de feiler fullstendig med å ta vare på oss dommere. De forventer en hel masse av oss, men så snart vi forventer noe tilbake, har de ikke kapasitet. Det virker som de bare feier alt under teppet, tordner han.

I likhet med Hall, reagerer han særlig på det han mener er manglende eller altfor milde sanksjoner for hets og vold mot dommere.

– Sanksjonene står ikke i stil med forseelsen. Straffen må få spillerne til å forstå at de straffer seg selv og klubben med slike holdninger, sier Vagn, som påpeker at NFF brukte for lang tid på å ta kontakt med ham etter at han varslet skandalekampen som nylig måtte avbrytes.

På grunn av det han opplever som manglende oppfølging over flere år, er Vagn klar på at tilliten hans til NFF er borte. Dommeren har derfor vurdert å gi seg.

– Jeg merker at lysten har blitt kvalt. Alle de 30–40.000 kampene som spilles hvert år, blir løst av dommerne, ikke de som sitter på kontoret. Det kan virke som NFF har glemt det, mener Vagn, tydelig opprørt.

Også 17 år gamle Alise Helene Kibsgaard-Mörsdorf er klar på at noe må gjøres for å få bukt med slike hendelser i fremtiden.

– Det er åpenbart vanlig at dommere opplever mye ufint, så noe må gjøres. Jeg synes spillere som gjør dette her, bør få en disiplinærreaksjon, og at det bør skje en kraftig opprensking, sier dommerspiren.

Har styrket bemanningen

Norges Fotballforbund tar kritikken og tilbakemeldingene på alvor:

– Skal vi beholde og øke antallet dommere i norsk fotball, så er det avgjørende at den som blir utsatt for uakseptable hendelser føler at det blir tatt på alvor. Vi ønsker å fange opp og å følge opp alle tilfeller så raskt og så godt som mulig, sier Tore Jarl Bråteng, daglig leder i NFF Oslo.

Han opplyser at kretsen har styrket både bemanningen og organiseringen rundt dommerfaget de senere årene, men at det fortsatt er et stykke igjen.

– Vi har utviklet oss i riktig retning, men vi må erkjenne at det fortsatt er behov for mer innsats og tettere oppfølging, erkjenner Bråteng, og legger til at også hver enkelt klubb har ansvar for at dommerne blir behandlet med respekt.

Henrik Lunde, seksjonsleder for klubb og aktivitet i NFF, er klar på at ingen dommere skal trenge å forvente eller akseptere hets:

– Alle i fotballen, og NFF spesielt, har et ansvar for å ivareta alle involverte og bidra til gode opplevelser for alle, sier han.

– Hva konkret gjør NFF for å sikre at dommere i breddefotballen har en sikker og trygg arbeidssituasjon når de er på oppdrag?

– Vi jobber etter to spor – forebygging og reaksjoner. Vi jobber hver dag for å sette søkelys på og arbeide for gode holdninger og verdier blant spillere, trenere, dommere, ledere, foreldre og andre i norsk fotball. Dette gjør vi blant annet gjennom møteplasser og kurs, kampvertrollen, kampanjer og ulike tiltak i klubb. Det settes også opp dommerveiledere og faddere for å følge opp og trygge dommere i kamp. Dette er et kontinuerlig arbeid som vi sammen med fotballkretsene – som er det utøvende leddet ut med breddeklubbene – jobber for å bli enda bedre på, svarer seksjonsleder Henrik Lunde.

Han sier at NFF har gitt kretsene midler til forebyggende arbeid og dommeroppfølging.

– I de aller fleste kamper er det god sportsånd. Vi erkjenner likevel at for mange dommere – og for så vidt også spillere – opplever ting som overhodet ikke er greit.