Ny og tydeligere linje i VM: – Tvilen skal komme hunden til gode

– Det er bestandig diskusjoner etter hvert løp og etter hver sesong, sier rennleder Rita Hallvig i Finnmarksløpet om regelverket i hundekjøring.

Rennlederen opplyser at det nye regelverket, som ble innført i 2021, ikke var godt nok implementert i fjorårets løp.

– Vi trengte å få en oppvask, men man trengte også å se på alle nivåer. Ikke bare på Finnmarksløpet, men også på forbundsnivå. Man må starte der, sier Hallvig, som mener det har kommet mye godt ut av diskusjonene i etterkant.

Det var i 2022 at Mattilsynet vurderte å pålegge Finnmarksløpet å få på plass nye rutiner og plassere et klarere ansvar hos veterinærene.

Saken skapte også stor misnøye blant utøverne i hundekjørersporten.

I rapporten til Mattilsynet sto det at Finnmarksløpet måtte skjerpe seg for å sikre dyrevelferden.

Det var ikke gode rutiner for hvordan blant annet veterinærene skal ta ut hunder som halter.

– Har den absolutte myndigheten

I år er det en tydeligere rolleavklaring blant de som er ansvarlig for konkurransen og hundene.

– Det vil gjøre det tryggere for alle, og det vil gjøre alle sin jobb enklere når man vet hvem som gjør ting. For er man usikre på rollene sine blir det også mer usikkerhet blant deltakerne, sier Hallvig.

Finnmarksløpet har i år fått på plass et større team og en egen stevneveterinær, som har fått mer myndighet ovenfor hundene i et hundeløp.

– Når det gjelder hund er det stevneveterinæren som har den absolutte og største myndigheten. Det veterinæren sier er det som gjelder, sier Hallvig.

Gode erfaringer

På bakgrunn av rapporten fra Mattilsynet og debatten som gikk etter Finnmarksløpet i 2022, så har Norges Hundekjørerforbund innførte de nye reglene etter et ekstraordinært forbundsting i fjor.

Femundløpet ble arrangert 2. til 6. februar. Løpet var det første store hundeløpet som hadde innført de nye retningslinjene i sitt løpsreglement.

Leder for det løpet, Jon Anders Kokkvoll, opplyser at de har gode erfaringer med de nye konkurranseforskriftene som ble innført.

– Det vi hadde gjort var at vi har fått et tydeligere rolleavklaring mellom løpsledelsen, det tekniske apparatet (dommere red.anm.) og veterinærtjenesten. Så kommer den nye funksjonen, som er stevneveterinæren, som har en overordnet forskriftsmessig ansvar for denne typen konkurranser, sier Kokkvoll.

– Alle parter var veldig spente på hvordan dette kom til å bli, men utøverne tok dette på en profesjonell måte.

Mange brøt Femundløpet

Det var 14 av 41 spann som fullførte den lengste utgaven av Femundløpet, men Kokkvoll forteller at det var fine spann som kom i mål.

Selv om det var mange som valgte å bryte årets utgave av Femundløpet, så har arrangøren fått gode tilbakemeldinger fra kjørerne.

– Det her var en god måte å gjøre det på, men vi har kanskje vært for streng, sier Kokkvoll.

– Vi har vært med på å bidra i riktig retning og det har også kjørerne gjort. Utøverne sa etter løpet det gikk bedre enn fryktet.

Finnmarksløpet har gjort noen grep som de håper kan få flere spann til å fullføre årets utgave av løpet, men det må ikke gå på bekostning av hundene.

– Bryter man løpet av ulike årsaker, så er det greit. Man må ikke se på det som noe negativt at man tar det valget. Det må ikke være sånn at man for enhver pris kommer i mål. Ting skjer i løpet av en konkurranse, da er det viktig at kjørerne tar ansvar for sitt eget spann. Det er noe vi ønsker, sier Rita Hallvig.

– På den lengste løpet har vi en test, hvor vi betaler tilbake startkontingenten til de som kommer i mål. Det kan være en motivasjon til å kjøre penere og fullføre løpet, sier daglig leder i Finnmarksløpet, Birgit Haugland.

Mønstring

Rita Hallvig og Birgit Haugland opplyser at dyrevelferd er et felles ansvar, og at det nye regelverket skal komme hundene til gode.

Det blir i år gjennomført en kontroll, mønstring, av hundene under den obligatoriske langhvilen i Finnmarksløpet.

Da går veterinæren igjennom to og to hunder før spannet kan kjøre ut fra sjekkpunktet, og løpsledelsen får da sett hundene i bevegelse.

– Det for å se om det er noe kjøreren må ta tak i eller om hunden må tas ut av løpet, sier Hallvig, som legger til at dette ikke skal ta for lang tid.

– Jobben er ikke ferdig

Ledelsen i Finnmarksløpet forteller at regelverket i langdistanse hundekjøring er hele tiden i utvikling. Haugland forteller at det ikke var 26 veterinærer som fulgte Finnmarksløpet da det startet for 40 år siden.

– Tvilen skal komme hunden til gode, sier Rita Hallvig, som mener at de nye retningslinjene vil bidra til mer tydelighet og en større trygghet for hundekjørerne.

– Kjørerne får konkrete og tydelige beskjeder, men veterinærene skal ha en dialog med kjørerne. Hundekjørerne har først og fremst ansvaret, men om de er uenig så er det veterinæren som bestemmer.

Rennlederen tror at det er kommet mye godt ut av debatten som har gått det siste året, men at sporten hele tiden er i utvikling.

– Jobben er ikke ferdig enda. Vi holder på enda, for det her er en sport i utvikling. Veterinærene blir flinkere og vi blir flinkere, da må man endre reglene som man har, sier Hallvig.