Norgesmester i bråk om dyrevelferden

Kontrollører fra Mattilsynet fulgte med på årets Finnmarksløp både ute i felt og via mediene.

I rapporten deres heter det at Finnmarksløpet må skjerpe seg for å sikre dyrevelferden.

Det er ikke gode rutiner for hvordan stevneveterinæren skal ta ut hunder som halter, skrives det i rapporten.

Mattilsynet har derfor vurdert å gi Finnmarksløpet pålegg om å lage nye rutiner og plassere et klarere ansvar hos veterinærene.

Saken har skapt stor misnøye blant utøverne i hundekjørersporten.

Vinneren havnet i fokus

Et av bevisene for at rutinene og rollene er uklare, er en episode som involverer Norges mest profilerte hundekjører, Thomas Wærner. Han har vunnet Finnmarksløpet tre ganger og dessuten gått til topps i prestisjefylte Iditarod.

Wærner er ikke navngitt i rapporten, men et bilde tatt av Mattilsynet viser hvem det er snakk om.

Reglene for Finnmarksløpet sier at veterinær sammen med rennleder eller teknisk delegert kan holde igjen hundespann hvis det er nødvendig for å sikre helsen til hundene.

Mattilsynets kontrollører fulgte med da det oppsto en diskusjon mellom veterinæren og Wærner da han skulle kjøre ut fra sjekkpunktet på Karasjok.

Veterinæren mente to hunder kunne være halte.

«Hundekjøreren gikk frem og bøyde på frembeina på begge hundene. Hundekjøreren var tydelig på at han vurderte hundene som haltfri, og han startet ut med alle hundene han hadde i spannet», skriver Mattilsynets kontrollører.

Ingen grep inn.

Det endte med at Wærner startet med alle ni hundene, uten at noen ble tatt ut.

Med bare syv hunder i spannet, ville det øke risikoen for å måtte bryte løpet. Det er ikke lov å komme i mål med færre enn seks hunder i spannet.

Mattilsynets inspektører kunne ikke se om hundene var halte, men de poengterer at det var anmerkninger på «flere av hundene» da veterinærene undersøkte dem etter målgang. Målet er i Alta, 132 kilometer etter Karasjok.

Wærner: Grundig kontrollert

Vinneren selv har verdens beste samvittighet, og viser til at hundespannet ble kontrollert grundig av to svært erfarne veterinærer – som ga grønt lys.

Derfor er han ikke spesielt fornøyd med at det kom kritiske spørsmål idet han skulle kjøre ut.

– Jeg hadde to svært erfarne veterinærer som hadde full kontroll på hele mitt spann på Karasjok. At man skal begynne å snakke rett før hundekjøreren skal ut, og dermed overkjøre de andre veterinærene, synes jeg kanskje ikke er en grei ting, sier Wærner.

– For å være ærlig synes jeg det var en veldig rar kommunikasjon.

Wærner sier at alle hundene var myke og fine så snart de kom i gang ut fra Karasjok, og deler en video tatt klokka 22.36 om kvelden som bevis. En skjermdump viser at han sendte den samme til stevneveterinær Arild Magnus Jøssund for å dokumentere at det gikk bra.

På neste sjekkpunkt ved Jotka var det ny veterinærsjekk, og samtlige ni hunder ble godkjent uten anmerkninger, sier Wærner.

Flere har lagt merke til at Wærner tok to hunder ut av sleden etter målgang og satte dem i spannet sammen med de andre da han skulle feire seieren.

Det var ikke disse hundene veterinærene stilte spørsmål ved, sier han. En av dem begynte å halte når spannet kom ned på isen på Altaelva og farten gikk opp, den andre skled og falt i en bratt utforbakke og fikk et hovent håndledd, forteller Wærner til NRK.

Skal skjerpe rutinene i Finnmarksløpet

Under Mattilsynets besøk underveis i årets løp, var fokus et nytt regelverk for konkurransedyr som kom i fjor sommer.

Det nye punktet går på hvor uavhengig stevneveterinæren skal være, og hvilke oppgaver og hvilken myndighet stevneveterinæren skal ha.

Rennleder Rita Hallvig sier dette var første løp med de nye reglene, og at disse ikke samsvarte helt med det gjeldende regelverket som er utarbeidet av Norges Hundekjørerforbund.

– Vi må mer inn i forskriften for å se hva det egentlig betyr. Norges Hundekjørerforbund sitt regelverk må være tilpasset den forskriften så de funker sammen. Slik det er nå er det litt forvirrende, sier Hallvig i Finnmarksløpet.

Hendelsen i Karasjok er ikke loggført skriftlig noe sted. Hallvig sier dette og samarbeidet mellom folk med ulike roller skal avklares før neste løp.

– Samarbeidet mellom teknisk delegert, veterinær og løpsledelse må, igjen, bli mye bedre så det er en helt tydelig rolleavklaring. Og om noe skulle oppstå må det avklares hvordan det skal meldes inn.

Brukt som eksempel

Rennlederen forteller at som i andre sporter, vil ulike utøvere kunne oppleve å bli brukt som et eksempel på ting som ikke fungerer.

Hun var selv til stede når uenighetene oppsto ved utsjekk av sjekkpunktet i Karasjok.

Teknisk delegert har forklart at han mente det ikke var grunn til å gripe inn. Han oppfatta det heller ikke som at veterinæren trengte noe hjelp, forklarer hun.

Hallvig forteller at hun ikke fikk noen meldinger om spannet til Thomas Wærner inne på selve sjekkpunktet i Karasjok.

– Jeg fikk ikke noe melding inne på sjekkpunktet på det spannet fra de veterinærene som var der. Og hadde det vært noe, så ville et slikt varsel ha kommet kjapt ut, sier Hallvig.

Går gjennom alle regler

I etterkant av årets Finnmarksløp har diskusjonen i Karasjok mellom Thomas Wærner og sjefveterinæren skapt store reaksjoner i hundekjørermiljøet.

Norges Hundekjørerforbund har mottatt en klage fra en gruppe kjørere. Etter svært mange reaksjoner fra utøverne i sporten, har de bestemt at klagen skal offentliggjøres over helgen.

Ingen i denne gruppen ønsker å kommentere saken til NRK.

For å unngå lignende episoder neste sesong skal nå alle regler gås etter i sømmene.

– Vi har et kjørereglement som har vært brukt i flere år og i lang tid før den nye forskriften fra Mattilsynet kom. Vi har et tingvedtak fra juni 2022 på at vi skal revidere regelverket og få implementert forskriften på en så god måte som vi klarer, forteller Frode Flathagen som er president i Norges Hundekjørerforbund.

Han sier de kommuniserer med Mattilsynet underveis og har en frist til 1. oktober for å få nytt regelverk på plass.

– Det er før påmeldingsfristen til Femund- og Finnmarksløpet, så vi skal ha nytt regelverk på plass før den nye sesongen 2022/2023.

At forbundet ikke har hatt regelverk og Finnmarksløpet ikke rutiner på plass før årets sesong, og at en kjører er satt som eksempel på at systemet ikke har fungert, vil Flathagen ikke kommentere.

– Jeg vil ikke kommentere enkeltpersoner. Nå har vi evaluert dette og bestemt oss for å gå gjennom regelverket. Det vil gjøre det klarere for de som skal håndheve og følge reglene, sier Flathagen.