– Jeg prøver å være så bevisst på strømbruken som jeg kan, sier Fabian Kristiansen.
Han studerer fornybar energi ved Universitetet i Agder, og lærer mer enn de fleste om hvordan strøm fungerer i et hus.
Ingeniørstudenten har forberedt seg, og satt av penger til vinterens strømpriser.
Likevel gjør han sitt for å unngå de store sjokkregningene:
Dusjene har blitt kortere og kaldere enn før. Sentrifugeringen på vaskemaskinen lavere. På kjøkkenet fylles oppvaskmaskinen helt opp, for å nevne noe.
Men hvor mye penger er det egentlig å spare på slike «små» grep?
Mange bekker små
Vi har alliert oss med førsteamanuensis Tore Sandnes Vehus ved Universitetet i Agder i et forsøk på å finne svar.
Han underviser Fabian, og andre gryende ingeniører, i fornybar energi. Og han er klinkende klar på én ting:
– I et hus er det oppvarming av varmtvann og boareal som er det mest energikrevende vi har.
Sjekk ut Vehus sine beste strømsparetips og finn ut hvordan du kan regne ut ditt eget forbruk nederst i saken.
Men det er kroner å spare også på de små tingene som krever strøm i hverdagen vår.
Tore har regnet ut for oss hva helt alminnelige husholdningsprodukter kan koste deg i løpet av en måned.
NB: Svaret vil alltid variere noe fra produkt til produkt, avhengig av energiklasse, hvor ofte det brukes og hva strømmen koster.
Stue 🛋️
Vi starter i oppholdsrommet. Stedet mange av oss tilbringer tid foran TV-en, eller tenner lampa for å lese avisen eller en god bok.
Kanskje sørger en panelovn eller to for god og behagelig temperatur om vinteren?
Med dagens strømpriser blir det fort dyrt.
Sveip for å se hva ulike produkter i stua kan koste i løpet av en måned:
Isolert sett er panelovnen den mest strømkrevende gjenstanden i norske hjem.
Dette fordi den ofte står på store deler av døgnet, og fordi det ofte finnes flere enn én.
Derfor er Vehus sitt første tips å undersøke om man har råd til å investere i mindre energikrevende oppvarmingskilder.
Ellers er rådet å skru ned varmen (innenfor rimelighetens grenser).
– Å senke komforttemperaturen fra 20 til 19 eller 18 grader hjemme vil utgjøre en ganske stor andel, sier han til NRK.
(Dette kan testes ved å justere termostaten ned én dag og opp igjen den neste, og se på endringen i KwH. Men det forutsetter at uteforhold som temperatur, vind og sollys holder seg stabilt.)
Noe annet som kanskje kommer overraskende på, er hvor mye strøm spillkonsollen din krever.
Fire timer med Playstation 5 kan fort koste deg like mye som å ha stekeplata stående på full guffe i en halvtime.
Det tilsvarer 8,40 kroner om dagen og 252 kroner i måneden med en strømpris på seks kroner kilowattimen.
Strømstøtten er ikke inkludert i utregningene i denne saken. Men fra oktober til november dekker strømstøtten 90 prosent når strømprisen går over 70 øre per kilowattime.
Fra oktober til desember dekker strømstøtten 90 prosent av gjennomsnittsprisen over 70 øre per kWh.
Til slutt: går man inn for å spare hver krone man kan, vil det også lønne seg å skru TV-en helt av når den ikke er i bruk.
– Se på det unødige forbruket. Skru av lys og ting som kanskje står på uten at du har nytte av det, sier Tore Vehus.
Kjøkken 🥣
På kjøkkenet derimot, finnes det apparater som alltid må stå på. Som et kjøleskap.
Har du noen gang lurt på hvor mye dét kan koste deg i løpet av en måned?
Sveip for å se hva en rekke kjøkkenprodukter kan koste i løpet av en måned:
Et grep studenten Fabian Kristiansen gjør for å spare strøm på kjøkkenet, er å tine maten før han steker den.
Vehus sin utregning viser at det ikke er så dumt. For det koster fort noen hundrelapper i måneden med steketopp og komfyr, hvis strømprisen er høy.
Brødristeren ser det derimot ikke ut til at man trenger å ha voldsomt dårlig samvittighet for.
Si at man har en brødrister med en effekt på 600 Watt. Og si at man bruker den fem minutter i uka.
Hva blir månedsprisen da, hvis strømprisen ligger på seks kroner kilowattimen?
Svaret? 1 krone.
Bad 🛀
Så har vi kommet til badet. Et sted det er lett å falle for elektrisitetens fristelser.
For hvem er vel ikke glad i dampende varmt vann og et godt oppvarmet gulv når gradestokken ute kryper nedover?
– Jeg kan savne den tiden man kunne stå i dusjen til det ikke var mer varmtvann i berederen, erkjenner studenten Fabian Kristiansen.
Men han gjør lurt i å stramme inn på bruken av varmtvann.
Sjekk hva varmtvannsberederen (og mye annet på badet) kan koste deg i løpet av en måned:
Som oversikten viser: Det er penger å spare på å velge tørkestativet fremfor tørketrommelen.
Men er du ute etter store kostnadskutt, er oppvarming fremdeles nøkkelen, ifølge Vehus.
Én ting er varmtvannet. Noe annet som vil merkes godt på strømforbruket er å skru ned varmekablene, for eksempel fra 26 til 20 grader.
– Det er ganske dramatisk hvor mye du sparer da, sier Tore Vehus.
Gjør det selv 💡
Husk at eksemplene NRK presenterer i denne saken kun viser hvordan prisen på et produkt kan se ut.
Ønsker du å finne ut nøyaktig hvor mye produktet ditt koster deg?
Vehus viser deg hvordan du kan gå frem:
Blir dette for komplisert, kan du heller ta en titt på førsteamanuensisens beste tips til strømsparing:
- Undersøk om du har penger til å investere i oppvarmingskilder som ikke er elektriske. For eksempel etterisolering, vedfyring eller sentralvarmeanlegg med vannbåren varme.
- Hvis du må bruke elektrisk oppvarming – vurder luft-til-luft varmepumpe
- Senk temperaturen innendørs. Endrer man komforttemperaturen fra 20 til 19–18 grader vil det gjøre mye.
- Reduser varmtvannsforbruket.
- Se på det unødige forbruket. Skru av ting som står på uten at du har nytte av det.
- Sjekk ut nettsiden Elhub for forbruksoversikt time for time/dag for dag.
Har du gjort deg noen gode erfaringer når det gjelder å spare strøm?
Del det gjerne med andre lesere i kommentarfeltet.
Velkommen til dialog hos NRK. Siden du er pålogget andre NRK-tjenester så slipper du å logge inn på nytt her, men vi trenger ditt samtykke på våre brukervilkår for dialog på nett