Slik sparer du penger: Mat

Det er mange som merker at det har blitt dyrere tider. Økte priser på matvarer, strøm og drivstoff er noen av utgiftene som legger press på økonomien.

– Vanlige folk har trangere økonomiske kår nå enn bare for ett år siden, sier Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

NRK har derfor laget en serie med saker der forbrukere kan få råd og tips til å «leve billigere» i disse dyrere tidene.

Les andre sparesaker fra NRK:

• Slik sparer du penger: Transport
• Slik sparer du penger: Klær og sko

Først ut er mat.

I februar steg matvareprisene med 4,5 prosent, ifølge SSB. Det er den største månedsendringen siden juli 1981.

I juli ble det ikke særlig bedre. Matvareprisene økte med 7,6 prosent i løpet av måneden. Sammenlignet med juli i fjor er matprisene nå 10,4 prosent høyere.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO regner hvert år ut hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå i Norge – det såkalte referansebudsjettet.

En familie på fire, to voksne og to barn bruker mellom 10.000 og 11.000 kroner per måned på mat og drikke alene, ifølge Sifos budsjett.

Det betyr det at utgiftene til mat og drikke nå er mellom 1000 og 1100 kroner høyere enn for ett år siden.

– Mange jeg snakker med, og undersøkelser vi gjennomfører viser at nå er det veldig mange som er bekymret som følge av de økte prisene. Man merker at man må begynne å prioritere annerledes og ha et mer bevisst forhold til hva pengene går til hvis man skal gjennomfører de tingene man aller mest ønsker å bruke pengene sine på, forteller Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til NRK.

Her er noen av hennes og Forbrukerrådets tips til hvordan du kan redusere utgiftene dine i dagligvarebutikken:

Matbudsjett

Skaff oversikt over hvor mye du ønsker og kan bruke på mat hver måned. Sett gjerne opp en egen matkonto, slik at du har det på eget budsjett.

På den måten har du kontroll over hvor mye penger du vil bruke.

– Det å ha mer bevissthet rundt økonomien sin – gå gjennom kontoutskrifter et par ganger i året og få mer bevissthet rundt hva man bruker penger på, er sunt for de fleste, sier Tvetenstrand.

Handleliste og «ukehandling»

Ved å sette opp en plan og handleliste for uken, unngår du raske impulskjøp.

– Undersøkelser har vist at når kunder går ut av butikken, så har de med seg mye mer i handleposen enn hva de hadde tenkt. Bruk handleliste og gjør store innkjøp fremfor mange små. Det har vist seg at man da får mildere innhogg i budsjettet, men også reduserer matsvinn, sier Jensen i Forbrukerrådet.

Mange tenker nok at det er tidkrevende å sette om en handleliste for hele uken og så bruke lang tid på butikken for å handle alt. Men ifølge Cecilie Tvetenstrand i Storebrand så sparer du faktisk tid.

– Bruk litt tid på å planlegge, gå i butikken en gang, så slipper du å bruke mer tid på det resten av uken. Og med pengene man sparer på det, så har man mulighet til å sette dem til side og bruke de på noen annet man har lyst til, sier hun.

Lag en «matplan»

I 2020 kastet nordmenn over 450.000 tonn med mat, og hver og én av oss kastet i snitt nesten 85 kilo mat.

Ifølge Tvetenstrand tilsvarer matsvinnet nærmere 1500 kr for en familie i måneden. Det er ikke bare dumt for bankkontoen, men også for miljøet.

– Sjekk hva du har hjemme i kjøleskap og skuffer. Lag en liste og planlegg uken ut ifra det og ha gjerne en middag eller to med rester i uken slik at du får brukt opp all maten. Ikke kjøp mer enn du spiser, sier Tvetenstrand.

Liter- og kilopris – se opp for «krympflasjon»

Pass deg for matvareprodukter som har krympet i størrelse, men har beholdt samme pris.

– Det er ganske nytt begrep som blir mer og mer kjent nå som prisene øker. Flere produsenter lager samme pakker, men med mindre innhold slik at det ikke ser ut som om prisene har økt like mye. Du får mindre varer for samme pris. Derfor er det viktig å følge enda mer på literpris og kilopris når du handler varer, sier Tvetenstrand.