Planer om å gjøre om en del av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde til nasjonalpark møter motstand i Bykle.
Styret for verneområdet er interessert i å heve statusen på området, blant annet for å øke turismen.
- Les også:
Men flere tilreisende er ikke bare positivt, mener grunneiere. De har skrevet brev til Bykle kommune der de protesterer mot planene.
Villrein fotografert i Setesdal.
Foto: Kai Stokkeland/NRK– Vi har allerede nok folk som løper i heia til alle tider. Med en nasjonalpark vil vi få mange ganger så mye folk som nå og det vil slite på naturen. Vi er imot at Staten går inn og tar vår private jord til nasjonalpark. Kan de ikke heller gjøre den statlige grunnen om til nasjonalpark, sier Birgit Breive Lidtveit.
Frykter slitasje
Hun eier 40 000 mål inne i landskapsvernområdet i Bykle, og synes at dette vernet er mer enn strengt nok. Hun frykter de mange turistene vil ødelegge grunneiernes jakt på rype, elg og villrein, i tillegg til å forstyrre fugle- og dyrelivet unødvendig mye.
– Hele vårt område er vernet og vi kan ikke få ei eneste hyttetomt. Men andre kan bygge ut så mye de vil, mens de bruker vår natur som friluftsareal, sier Breive Lidtveit.
Også Bykle Fjellstyre, som blant annet forvalter jakt og fiske i Bykle statsallmenning, er kritisk og går imot nasjonalpark som verneform.
– All erfaring viser at en nasjonalpark trekker mer folk. Det klinger bedre både nasjonalt og internasjonalt. De private grunneierne går mot og da vil trykket på vår anleggsvei inn til Store Urar bli så stort at vi også må gå imot, fordi det er negativt for villreinforvaltninga, sier Jan D. Dalen i Bykle Fjellstyre.
Dersom de private eierne nord for statsallmenningen på Hovden hadde vært positive, ville også Bykle Fjellstyre vært mer positive, fordi det da hadde blitt flere veier inn til området.
– Vi vil ikke ta støyten alene, sier Dalen.
Lang vei igjen
Avtroppende leder i styret for verneområdet, Tarald Myrum.
Foto: Svein Sundsdal / NRKAvtroppende leder i styret for verneområdet, Tarald Myrum, sier det må bli det nye styrets jobb å se på om det vil føre denne saken videre.
- Les også:
– Det er ikke startet noen formell prosess for å endre status på området. Det nye styret må bestemme om de vil starte en slik prosess, sier Myrum.
Han forstår grunneiernes argumenter mot en nasjonalpark, men sier at en del av problemene kan løses ved å tilrettelegge med stier og løyper der man vil at folk skal gå.
Det har man positive erfaringer med fra andre steder, som i Rondane, hvor man flyttet en turisthytte og skiløyper til områder som forstyrret reinen minimalt.
Tilrettelegging viktig
– Utfordringen er at det kan bli mer folk ute i terrenget enn det naturen kan bære, men når folk kommer ut blir de også glade i naturen og vil verne den, sier fjelloppsynsmann og sekretær i villreinnemnda i Hallingskarvet nasjonalpark, Per Aksel Knudsen.
– Derfor prøver man å tilrettelegge for folk i de mindre sårbare områdene i randsonen. Det viser seg at folk går der det er tilrettelagt, og utenfor er det lite ferdsel.
