Droppet slankeoperasjon - gikk ned 40 kilo

Overvektsproblemene til rektoren og lokalpolitikeren fra Farsund i Vest-Agder startet allerede i slutten av tenårene. I løpet av årene la hun mer og mer på seg og ble til slutt sykelig overvektig.

Fikk et «spark bak» av fastlegen

– Jeg har aldri vært spesielt tynn og spinkel, men jeg trente mye i tenårene. Da jeg var 17 år røk et av leddbåndene og jeg måtte gå på krykker i nesten et år. Etter at ankelen begynte å bli god fikk jeg isjias. Det førte til at jeg aldri kom tilbake til treningen, forteller 43-åringen.

Det var en brå konfrontasjon fra fastlegen for fire år siden som fikk Kolnes til å innse hvor alvorlig vektproblemene egentlig var.

• LES OGSÅ: 50 kilo lettere etter fedmeoperasjon
• LES OGSÅ: Råder overvektige til å droppe slanking

– Det var faktisk den første legen som konfronterte meg med overvekten og sa at jeg burde gjøre noe med det.

Etter først å ha gått til forsvar, innså Marie-Teres hvor glad hun var for at han faktisk sa det.

– Jeg var fullstendig klar over situasjonen. Det er ikke slik at man er sykelig overvektig uten å vite det.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På det tyngste veide Marie-Thérés 40 kilo mer enn det hun veier i dag.

Fastlegen foreslo et behandlingstilbud for å gå ned i vekt, men Marie-Thérés ville prøve selv – en siste gang.

– Det fungerte en liten stund. Jeg gikk ned i vekt, men så skar det seg helt og jeg ble større enn jeg noen gang hadde vært.

Høsten 2011 tok hun igjen kontakt med fastlegen sin.

– Da måtte jeg gjøre noe. Etter å ha lest mye bestemte jeg meg for at jeg ville ta en slankeoperasjon.

– Prøvde å late seg om overvekten ikke plagde meg

Som rektor og lokalpolitiker på deltid var det vanskelig å finne tid til trening og det ble ofte enkle og usunne løsninger.

Hun innså at hun trengte hjelp til å gå ned i vekt.

– Jeg lagde meg et skall og prøvde å si til meg selv at overvekten ikke plagde meg, men det gikk inn på meg.

Hun ser ned i bordet og tar et godt grep rundt kaffekoppen.

Kolnes ble etter hvert med på livsstilsprogrammet for sykelige overvektige ved Sørlandet sykehus.

Februar 2012 var hun med på en fellessamling på sykehuset. Der måtte hun bestemme seg for om hun ville gå inn for en livsstilsendring eller om hun ville gå videre med planene om en operasjon.

• LES OGSÅ: – 5:2-dietten er ikke et mirakel
• LES OGSÅ: Valgte grønnsaker framfor operasjonskniven

Der kom hun også inn i kategorien sykelig overvektig.

– Jeg var fast bestemt på at jeg ville opereres, men det var ikke mannen min. Han syntes det hørtes veldig skummelt ut og var redd for risikoen en operasjon ville medføre, forteller Kolnes.

Overlege: – Bør være siste utvei

Ifølge konstituert overlege ved avdelingen for sykelig overvekt ved Sørlandet sykehus Gabrielle Danielsen er det en viss risiko forbundet med en slankeoperasjon.

– Det finnes flere risikoer ved en slankeoperasjon, derfor mener vi at det bør være siste utvei, sier Danielsen til NRK.

– Inntil 20 prosent av dem som tar en slik operasjon får enkelte bivirkninger eller komplikasjoner i etterkant av operasjonen. De sjeldne, men alvorlige komplikasjonene som kan oppstå er blødninger, tarmslyng og magesår.

Langtidsbivirkningene, som er mer vanlige, er vitamin- og jernmangel. Det innebærer at man må ta tilskudd av enkelte vitaminer resten av livet, ifølge Danielsen.

Ifølge Danielsen er man kandidat for slankeoperasjon dersom man her en BMI (Body Mass Indeks) på 35 med en tilleggssykdom som følger av overvekten, eller en BMI på over 40 uten sykdom.

– Vi pleier å gi følgende anbefaling: Dersom 80 prosent av deg vil opereres, bør man gjøre det. Hvis ikke bør man i stedet velge programmet for livsstilsendring.

Danielsen understreker likevel at en slankeoperasjon kan ha en rekke positive effekter.

– Dersom man ser bort ifra mulige komplikasjoner og bivirkninger, vil en slankeoperasjon hjelpe pasienten med å ta av mange overflødige kilo.

– Mange livsstilssykdommer som for eksempel søvanpne (pustestopp under søvn), diabetes type 2 og høyt blodtrykk vil forsvinne helt eller delvis i løpet av noen måneder etter operasjonen.

– Dette varier fra pasient til pasient. Men som sagt er det helt avgjørende at pasienten har endret livsstilen, sier hun.

– Kjørte forbi treningssenteret mange ganger

Etter litt diskusjon bestemte Marie-Thérés seg for å forsøke med livsstilsendring fremfor operasjon.

Hun gav mannen sin et løfte om å prøve en siste gang før hun eventuelt tok en slankeoperasjon.

Å gå tur har hun aldri vært glad i. Derfor måtte hun finne andre alternativer til trening.

– Jeg kjørte forbi treningsstudioet mange ganger. Jeg observerte når det var mest folk og på hvilke tidspunkter det ikke var det.

For Marie hadde frykten for å gå på et helsestudio vært et stort hinder.

– Treningsstudioet var jo for de veltrente og «vellykkede». Når man er så stor som det jeg var, føler man seg veldig blottlagt når man kommer inn på et helsestudio, forteller 43-åringen.

• LES OGSÅ: 60 prosent av tenåringsjentene sliter med dårlig selvbilde
• LES OGSÅ: Usunn mat tok nesten livet av Eystein

Hun begynte i det små og oppsøkte treningssenteret en formiddag det var lite folk der. Med seg hadde hun en personlig trener.

Etter to måneder med trening ble hun tatt opp på livsstilsprogrammet på sykehuset i Kristiansand.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sammen med andre overvektige fikk hun tett oppfølging og undervisning fra både lege, psykolog og fysioterapeut.

Gabrielle Danielsen ved sykehuset er opptatt av å understreke at de som velger operasjon også må gjennom et livsstilsendringsprogram.

– En slankeoperasjon er kun en midlertidig hjelp. Livsstilsendring må til uansett.
Etter operasjonen får du en stor hjelp til å gå ned i vekt. Men når denne effekten opphører er det veldig avgjørende om du har gjort livsstilsendringer. Har du ikke gjort endringer i forkant av operasjonen går man sakte, men sikkert opp i vekt igjen, sier hun.

– Trodde ikke sykkelen tålte meg

Veiledningen og psykologtimene som ble tilbudt på sykehuset ble viktig for Marie-Thérés.

– Jeg trengte å få hjelp til å forstå hva som gjorde at jeg spiste for mye. For meg var den mentale biten av programmet til stor hjelp.

Å stå ansikt til ansikt med vektproblemene var tøft.

– Man går ganske dypt i seg selv og tankene sine. Det kom noen tårer, men de andre på gruppen var til stor støtte.

Gjennom livsstilsprogrammet prøvde hun nye treningsmetoder og fikk et annet syn på trening.

– Jeg hadde hatet sykkelen min i mange år. Når man veier langt over hundre kilo er det ekstra tungt. I tillegg var jeg redd for at sykkelen skulle bryte sammen. Jeg var sikker på at sykkelen ikke var konstruert til å tåle så store folk som meg. Det var bare en ting jeg hadde fått for meg.

Etter hvert har hun blitt veldig glad i å sykle.

– Nå er det jeg som maser om å ta med sykkelen når familien skal på ferie, sier hun og ler.

– Fremdeles ikke i mål

Det utføres opptil 180 fedmeoperasjoner på Sørlandet sykehus hvert år. Operasjonene utføres i Arendal.

Etter å ha deltatt på livsstilsprogrammet på sykehuset har Marie-Thérés merket store forandringer.

• LES OGSÅ: Dette er mattrendane i 2014
• LES OGSÅ: Usunn mat tok nesten livet av Eystein

– Målet mitt var selvsagt å gå ned i vekt, men også å bli i bedre fysisk form. Jeg jobber ennå og er fremdeles ikke i mål.

Før hun ble med på livsstilsprogrammet hadde 43-åringen problemer med å se hvor stor hun faktisk var og akseptere at hun var sykelig overvektig.

Nå er det vanskelig å tro at personen i speilet faktisk er henne.

– Hver gang jeg ser bilder av meg selv blir jeg alltid veldig overrasket over at det faktisk er meg. Det stemmer liksom ikke, sier hun og smiler.

Kolnes er opptatt av at hun ikke er noe talerør for alle overvektige.

– Overvektige er like forskjellige som alle andre. Det er sikkert noen som kjenner seg igjen i mine tanker og opplevelser, men så er det nok også mange som ikke gjør det, sier hun.

Tiden etter at hun var ferdig med livsstilsprogrammet på sykehuset har bydd på opp- og nedturer for rektoren.

– Det har gått opp og ned. Jeg ser hvor lett det er å falle tilbake til gamle vaner.

Utfordringen er når det er mye stress i hverdagen.

– Som politiker har jeg drevet valgkamp i tillegg til den vanlige jobben og studier ved siden av. Da var det utrolig vanskelig å tenke på trening og kosthold.

– For noen er operasjon det eneste som fungerer

I ettertid er hun glad for at hun ikke valgte operasjon. Hun forstår likevel at operasjon er et godt alternativ for noen.

– For noen er det det som skal til for at man klarer å gå ned i vekt, men jeg mener man bør prøve å endre livsstilen før man går til det steget på grunn av risikoen det innebærer, sier hun.

43-åringen har hele tiden vært opptatt av å ikke bli fremstilt som noe offer eller bli «stakkarsliggjort». Likevel innrømmer hun at vektproblemene har vært vanskelige.

– Det har nok vært tøffere enn jeg har innrømmet. Det har nok også påvirket livet mitt mye. Vekten min har begrenset meg på mange områder. Jeg har vært veldig sårbar når det gjelder mitt eget utseende.

– Tør å ta kontakt med legen din

Spesielt tøft har det vært å finne klær som passer.

– Jeg har alltid vært opptatt av å se ordentlig ut selv om jeg ikke er av de mest forfengelige. Det har vært tøft å stadig måtte innse at klær du liker ikke finnes i min størrelse. Klær handler mye om identitet. Det er sårt når man stadig vekk får høre at de ikke har størrelsen din på lager, sier hun.

• LES OGSÅ: Et helt år uten sukkertøy
• LES OGSÅ: Nå skal grønnsakene være flytende

Hun vil takke familien for støtten hun har fått etter at hun bestemte seg for å ta tak i vektproblemene.

Hun har også en klar oppfordring til andre som sliter med overvekt:

– Tør å gå til legen din og innrøm at du har et problem og begynn å beveg deg. Det høres kanskje banalt ut, men det er det som skal til. Finn en treningsform som du liker. Og ikke tenk på slankingen som en kur, men som en varig endring. Jeg spiser alt, men ikke alltid.