Usunn mat tok nesten livet av Eystein

Hjemme i stua hos Eystein Gangfløt i Fredrikstad står en trehjulsykkel parkert i et hjørne, nyvaskede barneklær ligger pent brettet på bordet og leker ligger litt her og der. Et vanlig syn hos en småbarnsfamilie i Norge, men noe som gjør nibarnsfaren ekstra varm om hjertet.

Det er bare ett år siden han nesten mistet livet fordi han var blitt for fet av dårlig kosthold.

• Les også: En av fem lider av fedme

– Jeg tenkte god mat fremfor helse. Spiste maks to ganger om dagen. Det betydde masse mat til lunsj og digre porsjoner til middag. Jeg lot aldri noe ligge igjen på tallerkenen, sier han.

I dag er han 61 kilo lettere og har aldri følt seg bedre.

Usunn mat stjeler flere år fra oss

Fredrikstadmannen Eystein Gangfløt (62) er ikke alene om å slite med maten. Nå viser en fersk rapport at usunn mat tar flest liv her i landet.

Det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD 2010), som Verdens helseorganisasjon (WHO) står bak, publiserte i begynnelsen av mars 2013 tall for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer for 187 land for årene 1990–2010.

Tallene fra Norge viser at usunt kosthold gir flest tapte leveår på grunn av tidlig død.

• Les også: Fedme like ille som røyking

Leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset Vestfold, Jøran Hjelmesæth, er ikke overrasket over funnene.

– Nei, jeg ble egentlig ikke overrasket. Men det er først nå at det er gjort et så grundig arbeid og sett på dødsårsakene her i landet før 70-års alder. At usunt kosthold kommer på topp, er nok overraskende for mange, tror han.

I tillegg til usunn mat, viser undersøkelsen at det er flere grunner til tidlig død. Her nevnes røyking, høyt blodtrykk, overvekt og fedme, mangel på fysisk aktivitet, høyt kolesterol, forhøyet blodsukker, alkohol og stoffmisbruk.

Fører til flere dødelige sykdommer

Usunt kosthold er utgangspunktet for flere av disse, derfor kommer usunn mat høyt oppe på lista over hva som fører til flest tapte leveår.

40 prosent av de som dør før de er 70 år i dag, dør av kreft. For hjerte- og karsykdommer er tallet 20 prosent. Det utgjør til sammen 60 prosent. Til sammenligning dør 63 prosent av ikke-smittsomme sykdommer som henger sammen med kostholdet vårt, forklarer professoren.

– Usunn mat er en risikofaktor. Fedme er årsaken til flere dødelige sykdommer, sier han.

Det globale sykdomsbyrdeprosjektet peker på flere grunner til at dårlig kosthold kommer så høyt på lista over dødsårsaker her i landet.

Vi har lavt inntak av frukt, nøtter og frø, høyt saltinntak, lite grønnsaker, lite omega-3 fettsyrer, for mye bearbeidede kjøttprodukter, lite flerumettede fettsyrer og lite fullkorn- og fiberprodukter.

• Les også: Trapper opp fedmeoperasjoner

– Spiste bare frukt i ferier

Hjemme i stua hos Eystein ser vi på bildene fra da han var 61 kilo tyngre. I den rosa stresslessen i familiens hjem i Fredrikstad, rister han på hodet når han hører om WHO-rapporten om hvor skadelig usunt kosthold er for helsa vår.

– Dette kjenner jeg meg igjen i, innrømmer Eystein. Han var redd for å dø fra familien sin og kjente på kroppen at 160 kilo satte livet hans i fare.

I dag er han en slank mann.

– Jeg følte ofte at jeg kunne få hjertestans når som helst. Jeg orket ingenting før jeg måtte legge meg ned på sofaen og hvile. Å dra rundt på 160 kilo var tungt og slet meg fullstendig ut, forklarer han.

Han medgir at han kunne blitt en i statistikken og at kostholdet kunne kostet han livet.

– Jeg spiste mye usunn mat. Pølser, pizza og fet mat. Og jeg spiste masse og store mengder. Var jeg for eksempel et sted det var buffet, ble det et rent underskuddsprosjekt for dem som drev spisestedet, ler han.

Spiste du mye frukt og grønt?

– Nei, absolutt ikke. Jeg spiste bare frukt når vi besøkte familien til kona mi på Filippinene.

Vekta ødela protesen

I en årrekke var han orgelbygger, og har bygd 50 orgler over hele landet. Men i 1990 gikk det fryktelig galt da han sto på øverste trinn under montering på et orgel. Benet fikk store skader og mange år med smerter ventet. En ankelprotese ble redningen, men vekta ødela protesene gang på gang. De siste ti årene har han vært uføretrygdet.

Eystein har ikke tall på hvor mange slankekurer han har vært gjennom. Tretti kilo ned, tretti kilo opp. Sunn mat i perioder, men tilbake til usunt kosthold. Uansett hvor mye han prøvde, endte pila på vekta på 160 kilo.

• Les også: Syv myter om slanking

Store deler av livet handlet om mat i store mengder. Selv om han klarte å slanke seg i perioder, var det umulig å unngå pølser, hamburgere, fete sauser og gigantposjoner.

Vektproblemene startet for 20 år siden, da han stumpet røyken for godt. Etter det økte vekta jevnt og trutt.

– Jeg var i dårlig form, hadde hjerteproblemer og høyt blodtrykk. Jeg fikk sterke advarsler fra legene om at jeg måtte gjøre noe, advarslene sto i kø, forklarer han.

For to år siden meldte han seg på kurs på Bærum sykehus etter at han innså at han ikke klarte kampen mot vekta alene.

• Les også: Sluttet å puste 44 ganger i timen

Orket ikke å spise så mye

Han ble godkjent for operasjon, lærte om kosthold og farer forbundet med slankeoperasjon. At denne faren skulle ramme ham, var han ikke forberedt på.

– Vanligvis er det inn den ene dagen for kikkhullsoperasjon og ut dagen etter. Men jeg følte meg elendig etter operasjonen og klarte ikke å gå på do uten å besvime. Jeg ville hjem og bet tennene sammen og tenkte at det er meg som er pyse. Jeg snakket med de andre fra kurset som hadde tatt operasjonen, og de følte seg i fin form, mens jeg ble dårligere og dårligere.

Operasjonen gikk ut på at han fikk delt magesekken i to og en del av tynntarmen ble kuttet av, men Eysteins tynntarm sprakk. Etter å ha vært hjemme i tre uker, ble han sendt til sykehuset med betennelse.

– All maten jeg spiste havnet i buken og jeg holdt på å stryke med. Jeg lå på intensiven i ti dager, forteller han.

Han husker ikke så mye av dagene på sykehuset, men måtte bli i sengen fordi han var så dårlig og hadde store smerter.

• Les også: Trapper opp fedmeoperasjoner

Han forteller at han var ekstra uheldig og at slike ting kan skje, men at han angret på at han hadde tatt operasjonen når det sto på som verst.

– Når jeg lå der hjelpeløs, angret jeg meg. Lurte på hvorfor akkurat jeg hadde vært så uheldig.

Etter operasjonen begynte kiloene å renne av, fordi han ikke orket å spise så mye mat. I dag er operasjonen glemt. Nå er det de ni barna, kona og livet han har fått tilbake som betyr noe.

– Jeg overlevde, det er det viktigste. Nå er jeg i kjempeform og kan springe opp trapper uten å måtte ligge på sofaen resten av dagen fordi jeg er sliten. Jeg orker lek med barna og jeg orker å sykle rundt uten problemer. I dag ville jeg ikke vært operasjonen for uten, smiler han.

Var ikke plass til to i liften

Fredrikstad stadion bader i høstlys da vi er med Eystein for å ordne på gressmatta. Når han ikke følger opp barna som er i alderen 2 til 37 år, bruker han tiden sin som frivillig for fotballklubben FFK. Jobben på stadion har blitt betraktelig enklere.

– Vi skulle henge opp noen skilt i påsken i fjor og måtte opp i lift. Liften tok 225 kilo, men stoppet på tre meter. Han som var med meg opp i liften måtte hoppe ut. Idag kan vi fint være to i liften, ler han.

Det er ikke bare livet som har blitt lettere, også kostholdet er betraktelig sunnere.

– Nå jeg spiser jeg mange måltider om dagen. Jeg spiser ikke kjempelite, men er forsiktig med hva jeg putter i meg. Når jeg sier stopp nå, så er det stopp. Før la jeg aldri igjen noe på tallerkenen, men det gjør jeg nå, forklarer han.

Slankingen, operasjonen, hjerteproblemene og illevarslende lamper, har satt livet til Eystein i perspektiv.

– Jeg har alltid hatt lyst til å leve lenge, siden jeg har så mange barn. Det har også vært drivkraften bak alt jeg har vært gjennom. Jeg var likegyldig før, tenkte god mat fremfor helse. Nå ser jeg livet mitt i et nytt perspektiv. Det er viktig å leve lenge og se barna vokse opp. De sier jeg har fått femten år lenger å leve og målet mitt har alltid vært å bli 90. Nå kan jeg altså bli 105, sier han med et glimt i øyet.

• Les også: Derfor er magefett farlig

Kampen mot fedme er i gang

Kampen mot fedme her i landet er i full gang. Verdens helseforsamling (WHA) vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025, hvor fedme og overvekt er inkludert.

Norge ga tilslutning til denne globale målsettingen i fjor.

Professor Jøran Hjelmesæth er en av ekspertene som tidligere i år la frem en rekke forslag til tiltak for å få bukt med fedmeproblemene her i landet.

• «Sunn skatteveksling»; det vil si avgiftsveksling/prisregulering
• Regulere markedsføring av usunne produkter til barn og unge
• Redusere saltinnhold i matvarer og redusere saltinntak ved informasjon og merking av
• matvarer (jf. saltstrategi)
• Gratis frukt og grønnsaker i hele skolen
• Kompetansekrav til lærere, Mat og helse i skolen
• Kommunisere tilpassede kostråd til ulike grupper, blant annet overvektige
• Forby transfett og utrede tiltak for å redusere inntak av mettet fett, f.eks. gjennom avgifter

– Lei latterliggjøring

Men professoren er skuffet. For det første har helseministeren lagt forslaget om å regulere markedsføringen av usunne produkter i skuffen. Han vil i stedet la bransjen vise at dette er signaler de vil rette seg etter.

For det andre er professoren skuffet over latterliggjøringen av frukt og grønt i skolen under valgkampen.

– Jeg synes denne latterliggjøringen er trist, der man vil se bedre lærere i Norge på bekostning av frukt og grønt. Spesielt når vi vet hvor viktig kosthold og mosjon er for hjernen. Jeg synes også det er underlig at det under regjeringsforhandlingene er båret inn store godteposer. Hjernen hadde hatt mye bedre av frukt og grønt, slår Hjelmesæth fast.

Han er ikke i tvil om hvorfor vi blir fetere.

– De siste årene har vi sett en stadig mer intensiv markedsføring av fedmedisponerende kaloririk mat full av fett og sukker , og mange tåler slik mat dårlig uten å legge på seg. I tillegg er det mye billig mat og kaloribomber kombinert med inaktivitet, forklarer han.

En slankeoperasjon som Eystein har vært gjennom, betegner han som siste utvei.

– De har ofte prøvd alt mulig før de gjennomfører en slankeoperasjon. Mange får bedre livskvalitet og klarer å holde vekten etter slankeoperasjon, men ikke alle klarer å endre kostholdet. De spiser mindre, men ikke nødvendigvis sunnere mat.

• Se også: Erna tok med godteri
• Les også: Politikerne lokker velgerne med godteri og snacks

– Noen tiltak kan være upopulære

Nå vil man følge opp funnene i WHO-prosjektet, og Folkehelseinstituttet har allerede startet arbeidet med å gjennomføre et norsk sykdomsbyrdeprosjekt i samarbeid med det internasjonale Global Burden of Disease (GBD)-prosjektet.

Henriette Øien i Helsedirektoratet sier til NRK at det er to viktige strategier i oppfølgingen av WHOs mål om reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer og de oppsummeres i NCD-strategien , som ble lagt frem i september. Den tar for seg forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer.

Øien medgir at de står overfor mange utfordringer knyttet til forebygging innen helse.

– Det er ganske krevende på mange måter, for flere av tiltakene kan være både dyre og upopulære. Det kan bety at for å få flere gang- og sykkelveier, kan det være nødvendig å fjerne parkeringsplasser, eller heve bensinprisene for å få færre til å kjøre bil. Dette er ofte upopulære tiltak, men som kan være viktige for å nå målene om mer fysisk aktivitet, sier hun.

Men Øien mener det er viktig å tenke langsiktig.

– Målet er at man ikke skal være nødt til å tenke at man skal bevege seg og spise sunt, men at det legges til rette for at valgene våre blir enkle.

Skal ikke bli fet igjen

Tilbake hos Eystein på Fredrikstad stadion, er ildsjelen i full gang med å reparere gresset etter forrige hjemmekamp. Og med lett fot blir sår i gressmatta nøye tettet igjen.

Han stortrives på stadion, me å snakke med folk og følge laget i sitt hjerte.

Eystein innrømmer at mye i livet hans nå handler om de nære ting.

– Jeg vil leve lenge sammen med familien min, spise sunt og følge med på FFK. Jeg har ikke tenkt til å veie 160 kilo igjen, sier han.