Hopp til innhold

Er kritisk til UDIs system og rutiner

Songdalen kommune og ordfører Johnny Greibesland (Sp) er kritisk til Utlendingsdirektoratets system og rutiner når det gjelder etablering og avvikling av asylmottak i kommunene.

Johnny Greibesland ordfører stående i møte

Ordfører i Songdalen kommune Johnny Greibesland.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Utlendingsdirektoratet må gå gjennom hvordan de håndterte flyktningkrisen for ett år siden. Kommunene ble bedt om å etablere flyktningmottak raskt, men så etter kort tid blir avtalene sagt opp uten forvarsel når flyktningstrømmen avtar og UDI ikke lenger har behov for plasser.

Johnny Greibesland (Sp)

Ordfører i Songdalen kommune Johnny Greibesland.

Foto: Morten Rosenvinge / NRK

Det sier ordfører i Songdalen kommune, Johnny Greibesland, til NRK.

Han mener UDIs måte å håndtere disse sakene på skaper store problemer for kommunene, og han ber nå UDI vurdere andre mulige løsninger i fremtiden som skaper færre problemer for vertskommunene.

– Vi etablerer flyktningmottak, rigger til et opplegg med helsetilbud og skoletilbud og ansetter kyndige folk i mange posisjoner. Og plutselig må vi si opp de ansatte igjen eller finne andre jobber til de, fordi UDI brått bestemmer seg for å kutte mottaksplassene etter kort tid. UDI må evaluere denne ordningen og finne mer forutsigbare løsninger for kommunene, sier Greibesland.

Bygget opp tjenestene

Songdalen kommune fokuserte på å ta sin del av det nasjonale ansvaret for å oppfylle Norges forpliktelser overfor flyktninger og mennesker som søkte asyl i Norge under den store tilstrømmingen av flyktninger for ett år siden.

Kommunen rustet opp undervisningslokaler og brukte betydelige ressurser på administrasjon og dialog med mottaket.

Kommunen var forespeilet en lengre varighet i forhold til mottaket enn det som ble tilfelle, og noen av tjenestene hadde også rekruttert ansatte til faste stillinger, ifølge kommunen.

Også Songdalens flyktningehelsetjeneste ble tilført personalressurser og kommunen valgte å øke og organisere denne helsetjenesten i et flyktningehelseteam.

– Når så mottaket legges ned igjen etter godt under ett år, så skaper det utfordringer og reaksjoner, fordi tjenester må bygges ned igjen etter kort tid, sier Greibesland.

Han sier avviklingen av mottaket for enslige mindreårige asylsøkere ble besluttet av UDI uten forutgående dialog med Songdalen som vertskommune.

– Det ble ikke på forhånd undersøkt status og kvalitet med hensyn til det pågående integreringsarbeidet, sier ordføreren.

Kommunen tar nå opp denne saken i brevs form med UDI.

«Vi vil gi uttrykk for stor skuffelse med hensyn til system og rutiner i forhold til UDI sin håndtering av slike kriser og forventninger til kommunene. Dette gjelder både ved etablering av mottak samt ved avvikling. Kommunestyret mener at det er behov for at UDI evaluerer gjennomførte prosesser. Hensikten må være å forbedre system og rutiner, og dermed være bedre rustet for nye situasjoner der det er aktuelt å be kommuner om bistand», heter det i den formelle uttalelsen fra Songdalen kommune til UDI.

Politikerne i kommunen skal også diskutere og behandle denne saken den 14. desember.

Dramatisk også for Bygland

Leiv Rygg

Ordfører i Bygland Leiv Rygg.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Også Bygland kommune har gitt uttrykk for at de sliter med den samme problematikken.

NRK har tidligere fortalt at Bygland kommune tror det kan bli vanskelig å finne jobb for de ansatte ved Bygland statlige mottak etter at mottaket nylig ble lagt ned.

Også flyktningmottaket på Evje legges ned og ordfører i Bygland, Leiv Rygg (Sp), sier nedleggelsene rammer hele regionen hardt.

– Som ordfører har man vanligvis mulighet til å være med på å påvirke saker, men i forhold til opprettelser og nedleggelser av asylmottak, er det lite man kan gjøre. UDI gjør som det vil, og det er ingen formelle måter vi kan påvirke det, sier han.

UDI forstår kritikken

Tormod Stavenes

Regiondirektør i UDI Tormod Stavenes.

Foto: NRK

Utlendingsdirektoratet forstår de problemstillingene som kommunene reiser og har forsøkt å legge vekt på dialog i disse prosessene.

Det sier regiondirektør i region sør, Tormod Stavenes, til NRK.

– Det er helt klart problematisk for kommunene med disse svingningene i ankomst av asylsøkere. Kommunene må bygge opp sine tjenester som skole og helse, for i neste omgang å måtte bygge dette ned igjen. Vi har stor grad av ydmykhet og empati i forhold til de problemene som kommunene opplever i en slik situasjon, sier Stavenes.

Han legger til at UDI har en del politiske rammebetingelser å forholde seg til i denne saken.

– Rammebetingelsene er gitt av Stortinget og ligger til grunn for vårt arbeid, men jeg prøver ikke å underkjenne problemstillingen som kommunene reiser, sier han.

Ønsker dialog

Stavenes og UDI ønsker dialog med kommunene.

– Vi vil gjerne ha en dialog med Songdalen kommune og andre kommuner i landsdelen om dette. De mindre kommunene er mer sårbare i forhold til problematikken enn de litt større kommunene.

Han sier UDI planlegger et møte med kommunenes fagorganisasjon KS om saken.

– Vi skal ha et møte med KS over nyttår for å få en oversikt over problemene dette har skapt for kommunene og diskutere mulige løsninger innenfor de gitte rammebetingelsene. For oss er dette viktige problemstillinger og nødvendig å se nærmere på, sier Stavenes.

Han sier økt tilstrømming av asylsøkere gir økte utfordringer i forhold til skole og helsetjenester i kommunene.

– Flyktningene har rettigheter etter loven som asylsøker. Og når asylsøkerne kommer, så må kommunene stille dette apparatet til rådighet. Jeg tror dagens system er forholdsvis effektivt, men det koster for kommunene gjennom de forpliktelsene som ligger i lovverket, sier han.

Slik er reglene

Ifølge UDI har asylsøkere i Norge rett til et innkvarteringstilbud. Utlendinger som har fått avslag på søknad om beskyttelse kan gis tilbud om innkvartering i påvente av utreise.

Kommunene har ansvar for å gi lovpålagte tjenester til beboerne i asylmottak og omsorgssentre. For å sikre at beboerne får de tjenestene de har krav på gis vertskommunene et tilskudd fra staten som skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til de tjenestene som de skal yte.

UDI forvalter tilskuddsordningen og foretar utbetaling av tilskuddet i samsvar bevilgningsreglementet, reglementet for økonomistyring i staten og bestemmelsene om økonomistyring i staten.

Vertskommunetilskuddet skal sette kommunene i stand til å dimensjonere sitt tjenesteapparat i tråd med de oppgavene som skal løses.

Det ordinære vertskommunetilskuddet består av en grunnsats per kommune og en sats per mottaksplass.

Det utbetales en grunnsats per kommune uavhengig av antall mottak som etableres i kommunen.

Vertskommunetilskuddet skal dekke utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen.

I tillegg til det ordinære vertskommunetilskuddet omfatter ordningen også et særtilskudd ved omsorgsplassering.

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,58 kr
Dyrest kl. 20 2,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,7 kr 25 min.
  • Dusje 6,4 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %