Frem til årsskiftet 2017/18 fikk de 1–5 henvendelser i måneden som gjaldt brudd på retningslinjene om seksuell trakassering og overgrep.
Etter 2018 har de fått 2–10 i måneden.
– Det viser at arbeidet med mer åpenhet har gitt effekt. Det sier Håvard B. Øvregård, rådgiver i NIF.
Han tror ikke det blir begått flere overgrep nå enn tidligere, men at flere tør å si ifra.
– Seksuell trakassering og overgrep er en utfordring i det norske samfunnet, og idretten speiler samfunnet på godt og vondt.
Håvard Øvregård er rådgiver i Norges idrettsforbund. Han mener økt fokus og åpenhet om seksuell trakassering og overgrep har gjort at flere tør si ifra.
Foto: Frode Søreide / NRKDenne uka ble en mann i 20-årene fra Lyngdal siktet for fysiske overgrep og nettovergrep mot gutter på fotballaget han har trent. Han erkjenner ikke straffskyld.
Øvregård jobber for at de som opplever dette gir beskjed, og at det følges opp på en god måte.
Vil oppdatere retningslinjene
Øvregård mener idretten må være bevisst på risikosituasjoner. Dette for å hindre at overgrep kan skje. Man må tenke at dette kan skje i et idrettslag, uansett hvor god innsats det er gjort for å hindre det.
– Vårt budskap til alle idrettslag er at enten har det skjedd, eller så skjer det nå, – uten at de vet om det. Eller så vil det skje i fremtiden.
Ifølge Øvregård det vært jobbet mye med temaet seksuell trakassering og overgrep i idretten de senere årene. Det var også oppe på et seminar under Idrettsgallaen i år.
Idrettens retningslinjer kom første gang i 2000, og ble sist revidert i 2010. Nå jobber de med en ny oppdatering, hvor det blant annet er ekstra fokus på bruken av sosiale medier.
– Vi vet at store deler av trakasseringen og overgrep som skjer i dag, både i samfunnet og i idrettssammenheng, skjer digitalt. Derfor er det viktig at vi kommer med klare råd og rammer for dette.
Fotballtreneren som er siktet for overgrep mot gutter han har trent i Lyngdal erkjenner ikke straffskyld.
Foto: Siv Kristin Sællmann / NRKTrygg på trening
Nyvalgt leder av Agder idrettskrets, Trond Henry Blattmann, vil ikke å uttale seg til NRK om hva som gjøres for å forebygge overgrep og seksuell trakassering.
Det vil Henrik Lunde, som er seksjonsleder for klubb og aktivitet i Norges Fotballforbund (NFF).
Han sier de jobber bevisst for å hindre at slike ting kan skje. Likevel er det er en stor utfordring å oppdage slike saker tidlig nok.
– I dag skjer jo veldig mye digitalt og på sosiale medier, og det gjør det enda vanskeligere å oppdage.
Denne våren startet de et pilotprosjekt i samarbeid med Redd Barna, kalt «Trygg på trening».
Målet er å øke bevisstheten hos trenere og ledere.
– Dessverre ble prosjektet avbrutt på grunn av koronapandemien, men vi starter opp igjen i høst.
Politiattester gir falsk trygghet
NIF innførte for flere år siden krav til at alle som utfører oppgaver i norsk idrett. Alle som skal jobbe med barn og unge må ha en politiattest.
Men de mener likevel at dagens politiattestordning har alvorlige svakheter.
– Politiattestordningen er ingen garanti mot overgrep. De fleste overgrep blir nok begått av personer som har en gyldig attest.
Før var det rutine for å ha ny politiattest hvert tredje år. Nå har politiet sluttet med det hvis det er levert til samme idrettslag tidligere.
– Det er vi veldig negative til, og vi mener det undergraver politiattestordningen.
De vil nå heller avvikle ordningen, slik den fungerer i dag.
Barne- og familiedepartementet ba i fjor høst om høringsinnspill for å finne ut om det faktisk er behov for å endre reglene. Disse er nå til behandling.