Det lengste løpet

Det er stille på Bislett. Han var bare 16 år da han sto her sist. Tor Solbakken går ut på det røde dekket og ser seg rolig rundt.

Så begynner pusten å gå fortere.

Minnene kommer tilbake. Om treneren, om den vonde hemmeligheten. Men også om håp, og samholdet han skulle finne.

Den 53 år gamle mannen går bort til rekkverket. Holder seg fast, og bøyer seg framover.

– Det var her jeg spydde.

I 1982 sto han på startstreken. Han var i sitt livs form og skulle kjempe om en NM-plass på 1500-meter. Halvveis til mål brøt han sammen.

Bare han og treneren visste hvorfor.

Friidrettsbygda

Bygda Engerdal  nord i Hedmark var kjent for et unikt friidrettsmiljø  fra 1970-tallet og framover. Det krydde av løpertalenter.

Tor Solbakken var ett av dem.

Idrettslaget hadde navnet sitt fra kommunene Rendalen og Engerdal, men favna ungdommer fra hele Nord-Østerdalen. Treneren fikk mye av æren for alt det positive som skjedde i idrettslaget.

I friidrettsgruppa ble Tor godt kjent med treneren. I tillegg til å være en idrettstrener med stor suksess, var han kultursjef, og frivillig verge på asylmottaket.

Trenerens status vokste i takt med at friidrettsklubben stadig fikk flere pokaler og medaljer.

For mange av ungdommene var treneren en annerledes voksen.

Flere av dem beskrev ham som en mann som alltid var «lett i humøret». En som fleipa, tulla og alltid stilte opp. Han kjørte ungdommene hit og dit. Av og til kjøpte han alkohol til dem.

Tor så på treneren som en venn. En person han hadde stor tillit til.

Soverom med dobbeltseng

På forsommeren i 1982 var Tor og treneren i Oslo for at 16-åringen skulle kvalifisere seg til NM.

De skulle overnatte hos en venn av treneren.

Tor fikk et soverom med dobbeltseng.

Tor oppfattet vennen til treneren som en snill fyr, eldre enn ham selv, men yngre enn treneren.

Som vanlig ble han liggende våken en stund i senga. Han lyttet etter lyder, etter skritt. Han fryktet at det skulle skje igjen, at treneren kom inn til ham på natta.

Til slutt sovnet han.

Tor våknet plutselig av at noen tok på ham.

Nå var det to par hender som grafset på kroppen hans.

I panikk rev han seg løs, løp ut på stua, fant et pledd og la seg på sofaen.

Resten av natta ble han liggende våken. Tor tenkte på at noe var galt med ham. Hvorfor havnet han i disse situasjonene?

Han gråt stille, for at ingen skulle høre ham.

Hva ville folk tro?

Morgenen etter sto Tor opp. Treneren oppførte seg som ingenting hadde skjedd.

De dro til Bislett. Tor kjente seg utslitt både fysisk og psykisk etter det som skjedde på natta. Han stilte til start, selv om han kjente at han ikke var til stede.

Starten gikk. Dette var hans store sjanse. Det var nå han skulle sikre en NM-plass. Etter 700 meter klarte han ikke mer.

Det begynte å gå opp for ham at noe var alvorlig galt, og at han måtte prøve å stoppe det. Men hvordan?

I bilen hjem fra Bislett kjente Tor på motløshet. Hva om han ikke ble trodd? Treneren var jo likt av alle, og hadde en enorm status og troverdighet.

Den voksne mannen hadde skaffet Tor sommerjobb, kjørt ham til treninger, og kjøpt brennevin til ham.

Hva ville folk ha trodd dersom de visste? «Der er han som har rota med treneren. Er han homo, eller?»

Tor bestemte seg for å fortrenge det som hadde skjedd, og late som ingenting. Det var det enkleste.

På en sofa på Ljabru

Et års tid senere var Tor, treneren og flere av idrettsungdommene fra Ren-Eng samlet i en leilighet på Ljabru i Oslo. Der overnattet de ofte i forbindelse med konkurranser.

Tor ville sove på sofaen i stua. Han tenkte at det måtte være trygt.

Midt på natta våknet han av at treneren satte seg på kanten av sofaen.

Men denne gangen var Tor klar. For alt i verden ville han unngå trenerens klamme hender. Han satte seg opp i sofaen og tok rundt trenerens overarmer.

Han klemte så hardt han kunne: «Du? Hvis du ikke gir deg nå, så dreper jeg deg»!

Treneren gikk uten å si et ord.

Etter dette ble det slutt på overgrepene.

Det han ikke visste, var at flere nye idrettstalenter skulle bli utsatt for det samme som han sjøl.

Sammenbruddet

Tor fortsatte å løpe et par år til, men la opp etter vårsesongen i 1986.

Samtidig opplevde treneren stadig større suksess med det vesle idrettslaget. Flere løpere tok NM-medaljer.

I årene som fulgte hadde han også ansvar for den lokale revyen. Han jobbet på kulturkontoret og ble kultursjef.

I 2007 fikk han Kongens Fortjenstmedalje for sin innsats for idrett og kultur.

Tor Solbakken ønsket å fortrenge de vonde minnene.

Han ville bare leve så normalt som mulig.

Tor bestemte seg for å starte på lærerhøgskolen. Der ble han kjæreste med Guro. De giftet seg og fikk to gutter.

Tor fikk jobb som lektor for idrettsfag på Høgskolen i Hedmark. Hjemme fulgte han opp de to sønnene sine, som trener og altmuligmann for skiskytterlaget.

Tor var tett på.

Marerittet var at sønnene skulle bli utsatt for det samme som han sjøl.

I 2017 hadde både eldste- og yngstemann flyttet ut. Tor fikk mye tid til å tenke.

I slutten av juli dro Tor til hytta. På natta våkna han. Han skalv kraftig, svetten rant, og han hadde hjertebank.

Han hadde aldri følt seg mer ensom.

Tor møtte kona dagen etter. Nå visste han at han måtte ha hjelp.

– Guro, jeg trenger deg.

I over 35 år hadde han holdt på hemmeligheten. Nå velta historien ut.

Guro holdt rundt mannen sin hele natta. Vugget ham og tørket tårer.

Så nært hverandre hadde de ikke vært på årevis.

De to sønnene fikk også vite det. Begge støttet faren.

Det neste året brukte familien på å bearbeide overgrepene.

Nå som alt hadde kommet til overflata, ble det klart for Tor at han måtte ta et oppgjør med treneren.

Konfrontasjonen

I oktober 2017 ble hele verden kjent med begrepet #metoo. Kvinner over hele verden stod fram med sine historier om overgrep, utført av maktpersoner.

#metoo var muligheten Tor trengte.

I januar 2018 satt han på kontoret sitt på Høgskolen i Elverum. Han fant overgriperens telefonnummer, og sendte den første av en rekke tekstmeldinger:

Tor fikk svar ganske raskt:

Overgriperen ønsket å møte Tor for å snakke ut. Tor ville ikke. Men i en av meldingene skrev overgriperen at han vurderte å slutte som trener.

Tor stilte et ultimatum:

Unnskyldningene for ikke å stå fram ble etter hvert mange. Det var egen sykdom, og sykdom i nær familie.

Men så lovet treneren at han skulle ta affære.

Men da overgriperen trakk seg var begrunnelsen en helt annen.

I avisa ble han sitert på at han trakk seg på grunn av helseproblemer.

Fratredelsen førte til en helsides hyllest i lokalavisa.

Treneren hadde nærmest på egen hånd drevet friidrettsklubben i over 40 år.

Like lenge hadde han forgrepet seg på unge gutter i Ren-Eng.

Treneren gjorde likevel et forsøk på å forsone seg med Tor:

Svaret fra Tor var kort og kontant:

Sjokket

Sommeren 2018 hadde treneren fremdeles ikke fortalt om overgrepene mot Tor, slik han hadde lovet et halvt år tidligere.

Tor bestemte seg for å informere Ren-Eng.

Den nye styrelederen i friidrettsklubben, Dag Meli, skjønte nesten ikke hva han plutselig fikk i fanget. Det stemte ikke med inntrykket han selv hadde av treneren.

Meli ønsket å ta ansvar, men visste ikke hvordan.

Styret i Ren-Eng var nyvalgt. De kontaktet idrettsforbundet, som rådet dem til å varsle politiet.

Men flertallet i styret var usikre.

De fryktet reaksjoner fra medlemmene. Dessuten mente de det ville være best for Tor at han sjøl anmeldte saken.

Tor ville at klubben skulle ta ansvar. Men nå var han så kjørt at han ikke orket å ringe Meli for å be dem ta affære på hans vegne.

Kona Guro tok jobben. Hun ringte Dag Meli og ga beskjed om at det var klubben som måtte varsle politiet.

Og det gjorde Meli. Kort tid etter ble Tor innkalt til avhør.

Nå var det ingen vei tilbake.

I løpet av tre timer på lensmannskontoret i Trysil fortalte Tor alt om overgrepene han hadde blitt utsatt for fra han var 16 år gammel.

Politiet skjønte tidlig at Tors historie bare var toppen av isfjellet.

Ikke alene

1. november 2018 vibrerte telefonen til Tor Solbakken. En melding fra et ukjent nummer lyste opp på skjermen.

Tekstmeldingen var fra tidligere lagkamerat i Ren-Eng, Dag Olav Åse.

Meldingen fikk Tor til å gråte.

Det smertet å få vite at en god kamerat fra det lille idrettsmiljøet hadde blitt utsatt for det samme som han selv.

Samtidig var det en lettelse å vite at han ikke lenger var alene.

Tor ringte Dag Olav. Dag Olav fortalte om flere overgrep fra treneren. Det første skjedde like etter at Tor truet med å drepe treneren dersom han rørte ham igjen.

Massive overgrep

Politietterforskninga avdekket flere ofre. Tor fikk vite at en av dem var Nicklas Aleryd.

Nicklas fortalte Tor at han ble utsatt for en rekke overgrep, fra han var 15 til 18 år gammel.

Blant annet tok treneren ham med til Tyrkia.

Nicklas trodde at flere fra idrettslaget skulle være med, men det var bare de to.

Treneren innrømmet senere at han begikk overgrep mot Nicklas på turen.

Stadig flere tidligere idrettsutøvere fortalte om overgrep til politiet. Samtidig startet treneren å ringe flere av dem.

Høsten 2018 kontaktet treneren det som sannsynligvis var hans første offer, Jan Ole Johnsgård. Løpertalentet var aktiv i Ren-Eng på 70-tallet.

Treneren fortalte at Tor hadde anmeldt ham.

Han sa til Jan Ole at han regna med at han ville holde tett om det «de hadde sammen».

Det de «hadde sammen» var overgrep, over hundre, fra 1973 til 1979.

Sjøl om Jan Ole nå visste at treneren hadde forgrepet seg på flere i idrettslaget, ringte han ikke til politiet.

Han hadde bestemt seg for å ta med seg hemmeligheten i grava.

Men så sprakk nyheten i media.

11. januar 2019 publiserte NRK en sak om at treneren var sikta for flere overgrep.

Jan Ole leste saken på ettermiddagen. Han hadde barnebarna på besøk.

Han gjorde som så mange ganger før i livet, flykta ut i fjøset.

Der fikk han skjelven. Han tenkte på kona Grete, som han hadde hatt en hemmelighet for i så mange år. Han bestemte seg der og da for at hun måtte få vite alt.

Samtalen ble bedre enn han hadde frykta. Grete trodde fullt og helt på mannen sin.

Etter at han hadde fortalt om årevis med overgrep brøt Jan Ole sammen. Kona fraktet ham til legen. Legen trodde også på ham.

Jan Ole, som hadde stengt overgrepene inne i 40 år, ble lagt inn på Sanderud psykiatriske sjukehus.

Unikt kameratskap

Tor, Dag Olav, Nicklas og Jan Ole hadde gjennom hele ungdoms- og voksenlivet sitt trodd at de var alene.

De tre andre er letta og takknemlige for at Tor gikk foran og fortalte.

I dag har de et unikt samhold.

Sammen fikk de mot til å vitne mot treneren i rettssaken.

Det store fallet

Saken mot treneren i Ren-Eng kom opp i Nord-Østerdal tingrett i mai 2019.

Den snart 80 år gamle mannen tilsto å ha utført seksuelle overgrep mot åtte gutter.

Innrømmelsene kom ikke av seg selv, men etter hvert som han ble konfrontert med vitnemålene.

Overgrepene skjedde i en periode på over 40 år.

Med ett unntak var alle sakene foreldet. Treneren slapp straff for overgrepene han innrømmet å ha begått mot Tor, Dag Olav, Nicklas og Jan Ole.

Men et overgrep i 2011 gjorde at han likevel ble dømt.

Det unge offeret hadde hatt en vond tid, men fikk støtte fra de fire karene som sto fram.

Vinnere

Lagmannsretten la til et viktig premiss i dommen: At det skal være trygt å sende barn og unge til idretten:

«Allmennpreventive hensyn tilsier etter dette at det ved seksuelle overgrep i idrettslig sammenheng bør reageres strengt».

Selv om treneren ikke ble dømt for overgrepene mot de fire karene fra Ren-Eng, følte de seg som vinnere. Gjennom å fortelle, fikk de tilbake kontrollen over livene sine.

De fire overgrepsofrene hadde ingen ting å skamme seg over. De hadde ikke gjort noe galt. Det vil de at andre overgrepsofre skal vite.

Treneren fra Engerdal sitter i dag i fengsel. Han ønsker ikke å kommentere saken.

Fullført løp

I svingen på det røde underlaget på Bislett står en høyreist mann med klart blikk. Tor Solbakken puster rolig ut.

Det gjør både vondt og godt å være tilbake.

Han har fullført løpet.

Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?

• SMISO : 800 57 000
• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
• Utsattmann.no